Ikke bare lillefingeren
Det fortelles om en familiefar som var travel, men likevel flink til å gi tid og vise omsorg for gutten sin.
Ofte tok han sønnen med på lange turer i skogen. Men de korte bena strevde av og til med å holde følge, derfor pleide gutten å gripe fast i farens lillefinger.
Men når veien ble lang og han kjente seg trett, så han inn i farens snille øyne og sa: «Nå må du ta hånden min, pappa, for jeg klarer ikke holde fast i deg lenger.»
Det er dette bildet jeg ser for meg når Asaf skriver i salmen sin om hvor godt det er å regne med Guds omsorg.
I nærheten av vår himmelske Pappa, den evige, gode Far i himmelen, kan vi si: «Men jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd. Du leder meg ved ditt råd, og deretter tar du meg opp i herlighet» (Sal 73,23–24).
OPK318
