Balanse i livet
Apostelen Paulus fant sin egen form for balanse.
Han kunne merke at kroppen ble eldre og svakere. Men dette ble balansert av at hans indre menneske, det som lever i Gud, ble fornyet og vokste. Han visste hva som ville overleve av de to – kroppen eller ånden.
I en gammel sang blir denne realismen og balansen uttrykt slik:
Snart er vi hjemme og står for tronen,
hva gjør det da om solen har oss brent?
Når kroppen faller, så får vi kronen,
og all vår trengsel er for alltid endt.
«Derfor mister vi ikke motet,» sier Bibelen. «Selv om vårt ytre menneske går til grunne, så fornyes vårt indre dag for dag. For vår trengsel er kortvarig og lett, og virker for oss en evig fylde av herlighet i overmål på overmål» (2. Kor 4,16–17).
OPK275