Jesus - Guds Sønn, hva betyr det? (del 3)
Svein Anton Hansen, publ. 29.okt.-20
I denne tredje artikkelen om Jesus som Guds Sønn, skal vi stoppe opp for dette at vi som kristne bekjenner at vi tror på en som stod opp fra de døde og som lever i dag.
Virkelig og fysisk oppstandelse?
I den første artikkelen skrev jeg om den svenske forfatteren og standup-komikeren Jonas Gardell, og hans syn på Jesus fra Nazareth. Han kan stå som representant for den liberale teologi, som i beste fall ser på Jesus som et godt menneske, men på ingen måter som Guds Sønn som kom til jord for å frelse syndige mennesker. Tanken om en fysisk oppstandelse fra de døde blir ofte bortforklart eller omfortolket i den liberale teologi. Jesu oppstandelse skjedde ikke i historien, men kun som noe disiplene og Jesu etterfølgere følte inne i seg. De kjente at den nye troen gjorde det slik at Jesus levde i dem, som om han hadde oppstått i hjertene deres. Dermed ender man opp med en åndelig og ikke en fysisk oppstandelse. Oppstandelsen reduseres til en åndelig oppvåkning.
Bibelen er derimot klar på at Jesus stod fysisk og virkelig opp. Ja, oppstandelsen er selve bevist på at den kristne tro er sann og virkelig.
«Paulus, Kristi Jesu tjener, hilser dere, jeg som er kalt til apostel og utvalgt til å forkynne Guds evangelium, det som Gud på forhånd har gitt løfte om gjennom sine profeter i hellige skrifter. Det er evangeliet om hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, kommet som menneske av Davids ætt, ved hellighets Ånd stadfestet som Guds mektige Sønn ved oppstandelsen fra de døde.» (Romerne 1,1-4)
Med disse teologiske og kanskje også litt svulmende ordene, starter Paulus sitt brev til de kristne i Roma. Grunnen til at vi tar fram nettopp dette bibelavsnittet, er at Paulus her snakker om Jesu oppstandelse som bevis på at han er Guds Sønn. De som nekter for at Jesus var Guds Sønn, må derfor samtidig nekte for at oppstandelsen har skjedd. For hvis Jesus stod opp fra de døde, så må han naturlig nok være mer enn selv et godt menneske. Bibelen og klassisk kristentro tror og bekjenner at Jesus stod legemlig og virkelig opp i tid og rom. Noen vil mene at oppstandelse fra de døde må være en umulighet. Da argumenterer man gjerne ut fra tanken at naturlover ikke kan brytes. Mirakler og undre kan ikke skje. Dette synet kaller vi for naturalisme, hvor man opererer med verden som et lukket system hvor det ikke er plass for det overnaturlige.
Bortforklaringer
Videre prøver liberal teologi å finne alternative forklaringer på at Bibelen skriver om en tom grav og mennesker som møtte Jesus levende etter korsfestelsen.
Noen tenker seg at Jesus var skinndød, og at han våknet til live igjen i den kalde graven. Men nei, de romerske soldatene forsikret seg om at alle korsfestede var døde før de ble tatt ned av korset.
Andre igjen tenker at kvinnene påskemorgen kom til feil grav. Men nei, de hadde sett hvor Jesu døde legeme ble lagt.
En teori som raskt ble framsatt etter Jesu oppstandelse, var at disiplene hadde stjålet liket. Men, hvilken interesse skulle de ha av det? Hvorfor gikk de frimodig ut og vitnet om en oppstått Jesus hvis de visste at han var død? Og, hvorfor gikk de døden frimodig i møte, hvis de kunne bli spart for martyrdøden ved å si at de hadde Jesu døde legeme. Nei, dette argumentet gir liten mening.
Vel, andre teorier har blitt framsatt for å bortforklare en fysisk og virkelig oppstandelse. Men alle indiser i saken peker mot den beste forklaring – at Jesus stod legemlig opp av graven.
Alt står og faller med oppstandelsen
Og, hele vår kristne tro samt troen på Jesus som Guds Sønn står og faller med om oppstandelsen har skjedd. Paulus skriver: «Men er Kristus ikke reist opp, da er vår forkynnelse ingenting, og den troen dere har, er intet ... Men er ikke Kristus reist opp, da har dere en unyttig tro, og da er dere ennå i deres synder. Da er også de fortapt som er sovnet inn i Kristus. Har vi bare i dette livet satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkeligste av alle mennesker.» (1.Kor 15,14.17-19)
Uten Jesu oppstandelse kan vi pakke sammen, legge ned og selge alle kirker og bedehus. Vi kan avlyse jul, påske og pinse. Ja, uten Jesu oppstandelse er vi kristne de tåpeligste av alle mennesker på jord, og vi er alle fortapt for evigheten.
Men, men, nå er Kristus oppstått. Han har blitt oppreist fra de døde av Herren Gud, av Faderen selv. Derfor lever han i dag, og han lever i hjertene og livene på alle som er døpte til ham og som bekjenner ham sin Herre og Mester. Derfor bekjenner jeg frimodig og glad: «Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, min og vår Herre!»
OPKL 539 - 3
BB 045
