Gi en gave
Jesus kaller de 12 apostlene (Markus 3,13-19)
Pixabay/CCL

Jesus kaller de 12 apostlene (Markus 3,13-19)

Jesus visste at de han nå skulle velge var de som kom til å bli de første lederne for den kristne bevegelsen. Han visste at tøffe tider ventet de første etterfølgere. Derfor var det viktig at de rette lederne ble valgt.


Alle trenger vi noen nære venner, noen som vi kan dele tanker og framtidsplaner med. Vi trenger også noen vi kan lufte frustrasjoner og gleder med, noen som støtter oss i livets hardeste dager. De trenger ikke være mange, men en arbeidskollega, en venn siden barndommen eller en person i menigheten setter vi pris på å holde et nært forhold til.

Også Jesus hadde behov for å ha noen nært innpå seg, noen som fulgte ham gjennom de tre årene han stod offentlig fram som Guds sønn og verdens frelser. Vi kaller disse for «de 12 disiplene», eller også «de 12 apostlene». Hvem var de disse 12 mennene som Jesus valgte ut til å tilhøre den indre disippelkrets? Livet til og ordene fra enkelte av dem kjenner vi ekstra godt til. Mens andre navn forble nettopp kun et navn. Bibelen sier ikke så mye om hva noen av disse sa og gjorde eller hva som skjedde med dem.

Både Matteus, Markus og Lukas lister opp navnene på de 12 disiplene. Vi leser om Jesu utvelgelse av disse blant annet i Markus 3,13-19: 
«13 Han gikk så opp i fjellet. Der kalte han til seg dem han selv ville, og de kom til ham. 14 Han tok ut tolv som skulle være sammen med ham, og som han kunne sende ut for å forkynne 15 og ha makt til å helbrede sykdommer og drive ut onde ånder: 16 Simon, som han ga navnet Peter, 17 Jakob, sønn av Sebedeus, og Johannes, Jakobs bror – disse ga han tilnavnet Boanerges, det er tordensønner – 18 og Andreas og Filip og Bartolomeus og Matteus og Tomas og Jakob, sønn av Alfeus, og Taddeus og Simon Kananeus 19 og Judas Iskariot, han som forrådte ham.»

Be før valget
Markus skriver at Jesus «gikk så opp i fjellet.» (v.13). Evangelisten Lukas skriver at Jesus var i bønn natten før denne utvelgelsen av de 12 disiplene. Jesus brukte altså god tid i bønn med sin Far før viktige avgjørelser og hendelser i livet. Den mest kjente bønnestunden er den i Getsemanehagen Skjærtorsdags natt.
Jesus visste at de han nå skulle velge var de som kom til å bli de første lederne for den kristne bevegelsen. Han visste at tøffe tider ventet de første etterfølgere. Derfor var det viktig at de rette lederne ble valgt. Så kan vi i ettertid undres på hvorfor Judas Iskariot ble valgt, han som forrådte Jesus. Noe fullgodt svar på det spørsmålet får vi ikke. Men, evangelisten Johannes gir oss et hint når han skriver at dette skjedde «for at Skriften skulle bli oppfylt.» (Joh. 17,12).

Oppdraget
De 12 disiplene fikk et konkret oppdrag: De «skulle være sammen med ham, og som han kunne sende ut for å forkynne og ha makt til å helbrede sykdommer og drive ut onde ånder.» (v.14-15). Her leser vi at Jesus hadde behov for å ha noen som skulle være sammen med ham. Disiplene skulle ikke bare gjøre mange ulike oppgaver. Å være en Jesu disippel, en Jesu etterfølger, handler primært om å være sammen med Jesus. Vi trenger å høre og ta imot det han vil formidle til oss. Vi trenger et fang å hvile på, en Guds hånd som holder oss og bærer oss, ikke minst gjennom vanskelige perioder i livet. Kristenliv innebærer ikke først og fremst tjeneste, men hvile, å være i Guds nærhet.

Videre skulle disiplene «forkynne». De var «apostler», som Lukas omtaler de (Lukas 6,13). En apostel var utsendt fra sin herre, for å forkynne det som hans herre hadde bestemt. Jesus forkynte evangeliet om Guds rike. Disiplene skulle fortsette med å forkynne de gode nyhetene, evangeliet, til jøder og senere til hedninger. De representerte han som hadde sendt dem, nemlig Gud selv. Å være en Jesu disippel og etterfølger i dag, innebærer også å stå i en tjeneste med å dele evangeliet i ord og gjerninger. Derfor skulle også disiplene helbrede syke og drive ut onde ånder. Igjen, den tjenesten Jesus først hadde, den skulle nå de 12 disiplene fortsette med. Kallet til å forkynne evangeliet, helbrede syke og drive ut onde ånder har ikke gått ut på dato.

12
Det var ikke tilfeldigheter som gjorde at Jesus valgte nettopp 12 disipler, og ikke f.eks. 10 eller 14. Selve 12-tallet korresponderer med Israels 12 stammer. På Jesu tid eksisterte ikke lenger de 12 stammene, siden 10 av dem forsvant da Nordriket ble oppløst i 722 f.kr. Det var kun etterkommerne fra Juda, Benjamin og Levi stamme som utgjorde jødefolket på Jesu tid. Så kanskje var det tanken på Israelfolkets gjenopprettelse Jesus hadde i tankene da han valgte nettopp 12 disipler til å tilhøre den indre disippelkrets. Betydningen av 12 disipler kan vi også lese om i forbindelse med Jesu oppstandelse (1.Kor.15,5) og den endelige dommen (Matteus 19,28).

Peter og Andreas
Hvem var så disse 12 mennene som Jesus valgte ut til å være apostler? I opplistingen både hos Matteus, Markus og Lukas nevnes Simon Peter først. Han var den ubestridte lederen i disippelflokken. Simon var hans opprinnelige navn. Men Jesus gav ham navnet Peter, Kefas som betyr «klippe» (Johannes 1,42). Peter, og hans bror Andreas, var fra Betsaida ved Genesaretsjøen. Brødrene flyttet til Kapernaum, hvor de drev med fiske. Siden vi leser at Jesus helbredet Peters svigermor (Mattues 8,14-15), vet vi at han var gift.
Peter leser vi mye om både i de fire evangeliene og i Apostlenes gjerninger. Hans opp- og nedturer har Bibelen malt levende for oss. Ikke minst er Peters svik natt til Langfredag kjent. Så han framstod ikke alltid som den moralske klippe. Likevel valgte Jesus Peter til å lede disippelflokken i tiden etter at han hadde dratt tilbake til Himmelen.

Peter hadde en bror ved navn Andreas. Han var opprinnelig disippel av døperen Johannes. Sammen med Peter ble han kalt til å følge Jesus. Ja, faktisk møtte Andreas Jesus først. Deretter førte Andreas sin bror til troen på Jesus (Johannes 1,40-42). Da Jesus tok med seg Peter, Jakob og Johannes opp på «Forklarelsens berg» (Markus 9) og lengst inn i Getsemanehagen (Markus 14,33ff.), fikk ikke Andreas være med. Men Andreas tjente Jesus trofast selv om han kom i skyggen av sin mer kjente bror Peter. Historien forteller oss at han led martyrdøden, korsfestet til et X-kors, i ettertiden kalt Andreas-korset.

Jakob og Johannes
Det andre brødreparet som nevnes er Jakob og Johannes. De omtales som sønner av Sebedeus. Jesus gav de «tilnavnet Boanerges, det betyr tordensønner.» (v.17).  Dette tilnavnet fikk de trolig på grunn av sitt temperament. En gang var de så sinte på noen som avviste Jesus, at de ønsket at ild skulle fare ned fra himmelen for å fortære disse vantro (Lukas 9,54ff.). Da måtte Jesus lære dem kjærlighetens vei, ikke straffens og hevnens vei.

Jakob tilhørte den første menigheten i Jerusalem. Under en forfølgelse i Jerusalem ble han drept av kong Herodes Agrippa.

Vi kan lese om hvordan Jesus kalte også disse brødrene fra å være fiskere til å bli menneskefiskere (Markus 1,19-20). Faren var velstående, med en fiskebedrift og flere ansatte. Så Jakob og Johannes forlot en vellykket business-tilværelse for å følge etter Jesus. Kallet til å dele evangeliet gikk foran lysten til penger eller suksess i arbeidslivet.

Broren til Andreas er Johanns, han vi kjenner som forfatter av Johannes-evangeliet, tre brev samt Johannes Åpenbaring. Det står mye om Johannes i evangeliene. Blant annet stod han ved Jesu kors, og fikk av Jesus oppdraget med å passe på Maria etter Jesu død. (Joh.19,26ff.). Kirkehistorien forteller at han ble menighetsleder i Efesus. Under keiser Domitian ble han forvist til øya Patmos i Egeerhavet. Der skrev han Johannes Åpenbaring. Etter noen års fangenskap kom han tilbake til Efesus, hvor han levde til han ble omkring 100 år gammel.

De andre disiplene
Den neste disippelen som nevnes er Filip. Han var som Peter og Andreas fra Betsaida. Fra NT leser vi at han var med å føre Natanael til Jesus (Joh.1,43ff.). Ved en senere anledning viste han noen grekere til Jesus, noen som gjerne ville se hvem Jesus var (Joh.12,20ff). Som mange andre av disiplene led også han martyrdøden.

Videre nevnes Bartolomeus. Han omtales kun i apostellistene. Men Matteus som deretter nevnes, han er mer kjent. Dette er tolleren som også bærer navnet Levi (Markus 2,13-14). Både Markus, Matteus og Lukas skriver om hvordan Jesus kalte ham fra tollboden til å bli en Jesu etterfølger.

Også apostelen Tomas kjenner vi litt mer til, ikke minst fra dagene etter Jesu oppstandelse. Tomas er disippelen som har fått tilnavnet «tvileren» hengende ved seg (Joh.20,26ff.). Tvilen handlet om behovet for å vite sikkert og visst at Jesus var stått opp fra de døde. Kirkehistorien sier at Tomas endte opp som misjonær i Syria og India.

Videre på listen over de 12 disiplene er «Jakob, sønn av Alfeus». Siden flere hadde navnet Jakob, så ble denne kalt «sønn av Alfeus» for å skille dem fra hverandre. Også nestemann nevnes kun i disippellistene, nemlig Taddeus. Hos Lukas kalles han «Judas, Jakobs sønn.» I noen håndskrifter får han også navnet Libbeus. Også han tilhører de mindre kjente disiplene. Det samme gjør Simon Kananeus. Tilnavnet «Kananeus» betyr sannsynligvis «ivreren», eller seloten som det står i noen bibeloversettelser. Selotene var et jødisk politisk parti. Disse ville gjøre opprør mot romerne, for at Messiasriket kunne bli opprettet, at det gamle Davids-riket kunne gjenoppstå. Jesus har også plass for en tidligere politisk aktivist.

Sistemann ut i alle apostellistene er «Judas Iskariot, han som forrådte Jesus.» (v.19). Siden Judas var et flittig brukt navn, omtales han alltid som Iskariot, samt «forræderen». Judas var regnskapsfører i disippelflokken. Kort vei til pengeskrinet ble en stadig fristelse for Judas til å stjele fra disiplenes felles konto. Judas fikk 30 sølvpenger for å vise yppersteprestene hvor Jesus var natt til langfredag, slik at de kunne pågripe ham. I ettertid angret Judas at han hadde forrådt Jesus. Problemet var bare at han gikk til yppersteprestene og ikke til Jesus selv med sin synd og anger. Etter å ha kastet de 30 sølvpengene fra seg i templet, gikk han bort og hengte seg. Judas har for ettertiden blitt stående som selve inkarnasjonen av svik og hykleri, pengegriskhet og forherdelse.

Dagens bibeltekst starter med å si: «Jesus kalte til seg dem han selv ville, og de kom til ham.» (v.13). Jesus kalte enkeltpersoner. Han kalte de 12 og senere en disippelskare på 70. Fra disse gikk evangeliet ut slik at flere hundre ble Jesus-etterfølgere. Siden den gang møter nye mennesker hver dag Jesu kall til å bryte opp fra et liv i synd og vantro, til å bli en Jesu etterfølger, en Jesu disippel. Også i dag kan vi være trygg på at Jesus ber for de som blir hans etterfølgere, at vi skal bli bevart i troen (Hebr.7,25)

BS 2228

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

  • Jesus brukte tid i bønn før viktige avgjørelser i livet. Hva forteller det oss om bønnens betydning og nødvendighet?
  • Tenk over/ samtal om den gode og rette balansen i disippellivet, mellom å være og det å gjøre ulike oppgaver.
  • Tenk over/ samtal om følgende utsagn: «Kallet til å forkynne evangeliet, helbrede syke og drive ut onde ånder har ikke gått ut på dato.»
  • Peter er den disippel som er mest omtalt i det nye testamentet. Hvorfor tror du/dere at nettopp så mange kristne kan kjenne seg igjen i Peter?
  • Hva var det som gjorde at Tomas gikk fra å være en «tviler» til å bli en «troende»? (Les Johannes 20,24-31)
  • Hva betyr det for deg å være en Jesu disippel?


Svein Anton Hansen, 6.søndag i treenighetstiden, publ.13.juli-22

Vi vil vise omsorg for hele mennesket og forkynne evangeliet om frelse ved troen på Jesus, med et særlig fokus på områder som er stengt for tradisjonell misjon. Vi gjør det gjennom målrettet bruk av elektroniske og digitale medier nasjonalt og internasjonalt.

Gi en gave

Kontakt oss

38 14 50 20

Bergtorasvei 120,
4633 Kristiansand

post@norea.no

Kontonummer: 3000.63.49494

Vipps-nr: 74066

Send oss en melding