Bli ikke lei av å høre ord (Romerne 10,13-17)

Svein Anton Hansen, Romerne 10,13-17, Såmannssøndagen, publ. 24.jan.-18

Jeg ønsker stadig å tilegne meg ny kunnskap. Jeg prøver å høre nyhetene på TV og radio, samt å lese dem i avisen eller på nett. Nyhetsflommen kan av og til virke overveldende. Vi klarer liksom ikke å ta inn alt som vi hører og ser. Når informasjonen blir for massiv eller når vi ikke følger nok med, så skjer ofte det som ordtaket sier at «budskapet går inn det ene øret og ut det andre». Ny informasjon eller en viktig beskjed kona mente jeg burde huske, kom inn det ene øret men snek seg like raskt ut det andre. Skal budskapet feste seg, så må jeg skjønne viktigheten av det jeg hører og tro at det virkelig betyr noe avgjørende for meg. 

Hjelp til å bli frelst
Paulus skriver brev til Romermenigheten. I kapittel 10 vil han undervise dem om viktigheten av å høre Guds Ord, om hvor avgjørende det er at Gud sender noen for å forkynne det gode budskapet om Jesus Kristus. De gode nyhetene er ny og viktig kunnskap for romerne. Paulus starter mer å fortelle at jødefolket er ivrige for Guds sak, men at de har bommet med dette han kaller for «Guds rettferdighet». I stedet for å tro evangeliet om Jesus, så prøver jødene å bygge opp sin egen rettferdighet ved hjelp av gode gjerninger. Men nei, Guds rettferdighet får jeg ikke av gode gjerninger men ved å tro på at Jesus tilgir av bare nåde. Mennesker står som synder overfor Gud. Jeg er hjelpeløst fortapt. Jeg kan ikke frelse meg selv. Jeg trenger hjelp utenfra. Hei, finnes det noen eller noe i universet som kan hjelpe meg til å få gjenopprettet forholdet til Skaperen? 

Ja, det er hjelp å få. Gode nyheter er på vei! Det kan vi lese om i Romerbrevet 10,13-17: «For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. Men hvordan kan de påkalle en som de ikke er kommet til tro på? Og hvordan kan de tro på en som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at det er noen som forkynner? Og hvordan kan de forkynne, uten at de blir utsendt? Som det står skrevet: Hvor fagre deres føtter er som bringer fred, som bringer et godt budskap! Men ikke alle var lydige mot evangeliet. For Jesaja sier: Herre, hvem trodde vel det han hørte av oss? Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.»

Hjelp meg!
Det Paulus skrev til romerne den gang er fortsatt like aktuelt i vår tid. Det moderne mennesket strever fortsatt med synd, akkurat som romerne og jødene gjorde for 2000 år siden. Vi kan benekte synden, le av at noe kalles for synd, være likegyldig til syndes alvor, eller vi kan akseptere at vi er fortapte syndere. Saken forblir den samme, vi er i desperat behov for å bli frelst fra syndes konsekvenser, ikke minst de evige. Mennesket, synderen trenger å bli frelst, reddet for evigheten.
Det norske ordet «frelse» kommer av det gammelnorske «frihalse». Når jeg stjeler, lyver eller gjør andre synder, så bindes jeg til syndens makt. Da Jesus døde på korset og stod opp igjen, gav han alle mennesker mulighet til å bli kvitt syndens lenker, bli frelst. Veien til frihet starter med å innse at jeg er fortapt og så rope om hjelp. Paulus skriver om «å påkalle Herrens navn». Du roper om hjelp til noen du vet kan hjelpe deg. Slik sett er «å påkalle» det samme som «å tro på». Den jeg har tillit til, den søker jeg hjelp av. Når vi stoler på at Jesus kan hjelpe, når vi har tillit til at hans soningsdød på korset kan frelse oss fra synd, da velger vi å påkalle hans navn og person. 

Kjedereaksjon fram til tro
I skriftavsnittet fra Romerne 10 prøver Paulus å gi en kjedeargumentasjon for nødvendigheten av at Gud må sende noen for å forkynne evangeliet. Målet er at flest mulig mennesker skal komme dit at de påkaller Jesus og roper om hjelp og frelse. Hva må til for at dette skal skje og for at de som aldri har hørt kan bli kjent med de gode nyhetene om Jesus?
Først kaller og sender Gud noen til å forkynne evangeliet. Når budskapet om Jesus blir forkynt og hørt, da kan mennesker velge å ha tillit til dette budskapet. Tillit og tro er to sider av samme sak. Når du så stoler på at budskapet er sant og at det også gjelder deg, da får du frimodighet til å rope om hjelp og frelse. 
For romerne var det nødvendig at Guds kalte og sendte Paulus til dem. På den måten fikk de høre de gode nyhetene, evangeliet om Jesus. Slik har misjonen og Guds Rikes utbredelse fortsatt gjennom 2000 år. Guds ord er blitt sådd inn i nye nasjoner og etniske folkegrupper. Lik en misjonær i Afrika eller en forkynner i Norge, kan du som en hverdagskristen være et vitne om hva du selv har møtt hos Jesus. Å være sendt handler ikke primært om å ha en stilling, det å være ansatt i kirke og misjon. Å være sendt handler om den livsholdningen at der jeg bor, der har Guds sendt meg til de ikke-kristne jeg lever blant. Det ligger både mye visdom og hvile i å be og leve etter følgende budskap i sangverset: «Lær oss elske hverandre, og se hva det er Du har ment med at vi bor der vi bor! Hjelp oss vitne om Jesus for fjern og for nær. La ditt ord nå ut til hele vår jord!» (Sangen: Dine løfter er mange). 
I dette skriftavsnittet fra Romerbrevet kap. 10, siterer Paulus fra profeten Jesaja: «Hvor vakre deres føtter er som bringer fred, som bringer et godt budskap!» Kanskje din nabo en dag kan tenke noe liknende som dette når han møter deg: «Min nabo lever på en slik måte og snakker så troverdig om Jesus, at jeg nå vil velge å tro på og bekjenne Jesus som min Herre!» 

Troen kommer
Siste vers i skriftavsnittet sier at «troen kommer av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.»
Kristen tro var verken tenkt eller ment å være noe statisk, noe uforanderlig som skulle ligge i ro. Vel, troens innhold ligger fast. Bibelens ord er uforanderlig. Samtidig vil alltid troen være i bevegelse. Troen skal sendes til nye mennesker, ikke holdes i ro. Troen skal vokse i den enkelte troende, ikke forbli på samme nivå. Og som Paulus skriver det, troen kommer, den beveger seg til menneskers tanker og hjerter. Når Guds Ord forkynnes, så har ordene evnen til å skape tro. Ingen kan over tid forholde seg nøytral eller forbli likegyldige til ordene og budskapet som forkynnes. Troens ord skaper lys der mørket rår, det føder mennesker fra død til liv. Små og store undre skjer der Den Hellige Ånd får virke ved forkynnelsen av Guds Ord. 

Bibelteksten fra Romerne 10 brukes ofte på søndagen kalt Såmannssøndagen. Som en bonde legger kornet i åkeren, slik legger en misjonær, en taler, men også et hverdagsvitne sine ord og sitt vitnebyrd ned i nye menneskers hjerter. Troen skapes, men også nøden over syndene og ropet om hjelp. Dermed kommer Jesus flyttende inn i nye hjerter. Ved hjelp av ord kryper Jesus inn øret, opp i hodet og ned i hjertet. Pass på at du også får sådd Guds ord inn i ditt eget liv. 

BS 1804 

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

• Hvordan vil du/ dere definere "evangeliet"?
• Ordet "frelse" er sentralt i bibelteksten. Hva frelses vi fra og hva frelses vi til?
• Hvilke deler består kjedereaksjonen for evangeliet slik Paulus beskriver det i bibelteksten?
• Troens innhold ligger fast, men samtidig er troen i bevegelse. Hvordan henger det sammen?