Grensepåler som markerer viktige skiller.
På vei til dit jeg arbeider, kjører jeg gjennom en bygd med mange gårdsbruk. Jeg har kjørt samme veien i mange år. En dag så jeg noe nytt langs veien, noe som likevel alltid har vært der alle de tidligere årene jeg har kjørt samme veien. Jeg så mange små og runde gul-orange baller, på størrelse med en tennisball.
Jeg kjente de igjen fra andre steder jeg hadde sett dem. Jeg så de gule hodene på grensepåler som markerer hvor grensene går mellom de ulike eiendommene. Her slutter mitt jordstykke, her begynner ditt. Her er skillet mellom ditt gårdsbruk og mitt gårdsbruk.
På kjøreturen til kontoret ble jeg sittende å tenke på disse små gule grenseskillene. De hadde jo vært der i mange tiår. Hvorfor hadde jeg ikke lagt merke til dem tidligere? Svaret var enkelt. Nå var de malt opp igjen. Med årene hadde solen bleknet den tydelige gulfargen, og øynene til en bilist i fart klarte ikke å se grensepålene. Så hadde noen bønder malt hodene på alle pålene, og flere titalls gule baller lyste mot meg de kilometerne jeg kjørte gjennom jordbruksbygda.
Det at de var malt opp igjen, det gjorde egentlig ingen forskjell når det gjaldt eiendomsforhold. Selv om de ikke var synlige, så markerte de likevel grensen mellom bonde Ola og bonde Harald sitt jordstykke. Fargen hadde bare den funksjon at det skulle være enklere å se hvor grensene gikk.
Gud har plassert noen små grensepåler og merkesteiner ned i livshistorien til oss mennesker. Noen små enkle setninger som markerer grensen mellom rett og galt. «Du skal ikke stjele». «Du skal ikke lyve».
«Du skal ikke begjære din nestes eiendom». Små, men langt fra uviktige merkesteiner som forteller meg om jeg er på rett eller gal side av det gode liv og Guds vilje.
Med årene og under ulike politiske og filosofiske retninger, har noen av disse merkesteinene mistet noe av sin klarhet og tydelighet. Ateismen sier at Gud ikke finnes og relativismen sier at objektive og evige sannheter ikke eksisterer. Begge disse retningene har prøvd å flytte på disse merkesteinene, eller få ugress til å skjule dem mest mulig. De 10 bud har blitt forsøkt redusert i antall, eller man har ment at de var utdaterte og uviktige.
Gjennom flere tusen år står fortsatt de 10 bud som gode grensesteiner mellom rett og galt, som påler i historien for å markere skillet mellom hva som kan skape et godt samfunn eller et dårlig fellesskap. Vi har ingen grunn til å skamme oss over Guds bud. La oss finne fram fargene, male de med den originale fargen og la dem skinne for mennesker også i det 21.århundre.
TRV016
Av Svein Anton Hansen, Noreapastoren
