Advent: Forventninger

Da disse var gått bort, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: Hva gikk dere ut i ørkenen for å se? – et siv som svaier i vinden? Eller hva gikk dere ut for å se? – en mann kledd i fine klær? Se, de som bærer fine klær, er i kongenes hus.

Men hva gikk dere da ut for å se? – en profet? Ja, jeg sier dere: endog mer enn en profet. Det er om ham dette er skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde din vei for deg.

Sannelig sier jeg dere: Noen større enn døperen Johannes er ikke reist opp blant dem som er født av kvinner. Men den minste i himlenes rike er større enn han.» (Matt 11,2-11)

Svaret på bønnene

En troende dame lette etter et passende bursdagskort til mannen sin. Hun kom over et som syntes å ha litt himmel over seg. På utsiden sto det: «Kjære deg, du er svaret på bønnene mine.» Men så åpnet hun kortet og leste:

«Du er ikke nøyaktig den som jeg ba om, men du er i alle fall svaret.» Ja vel. Da kom hun i tvil: Uttrykker kortet bekreftelse, eller spydighet, eller en ørliten skuffelse? Hun kjøpte ikke kortet. Ironi er vanskelig. Vi kan ha mange slags følelser, vi mennesker.

Kanskje Johannes hadde kryssende følelser, der han satt i fengsel? Han og folket hadde i årevis håpet og bedt om at Messias måtte komme. De ønsket en leder salvet av Gud for å lede folket slik at de ble befridd fra det romerske åket. Han skulle gjennomføre en ny tid med fred og velstand. Var Jesus svaret?

Etter at Johannes hadde døpt Jesus ved elva Jordan, hadde de gått langs ulike veier. Johannes hadde spist gresshopper mens Jesus åt festmat i bryllup og gjorde vann til vin. Johannes ropte til syndere at de måtte vende om, mens Jesus spiste middag med synderne. Johannes forkynte med ild og svovel. Jesus forkynte: Elsk hverandre.

Forvirret? Skuffet?

Var Johannes forvirret? Var han skuffet? Johannes var jo den som med stor tyngde hadde pekt på Jesus som Messias. Han hadde lovet at Jesus ville døpe med Hellig Ånd og ild fra himmelen. Men hvor var ilden? Han så ikke engang røyk. I stedet for å frese av ildfull tale, fortalte Jesus historier og spiste med tollere, syndere og fattige. Som de sa i en bibelgruppe: Johannes ventet en messias som en rottweiler, knurrende og angrepslysten mot verdens syndere. I stedet fikk de en mild og varm hundevalp.

Nå er ikke dette helt riktig. For Jesus var både domsprofet og kritiker, han snakket om bjelker i øyet og kalkede graver. Men ble det noen forandring? Fremdeles hadde de skriftlærde og fariseerne all religiøs makt, og Roma holdt i tøylene rent politisk.

Johannes var fengslet og lå tynt an. Det ser ut til at kong Herodes Antipas hadde lagt seg til med sin halv-niese, Herodias. Det var problematisk nok ifølge jødisk lov. Men hun var visst allerede gift med kongens bror, og det var enda verre. Johannes var ikke redd for å tale tydelig. Han tordnet om at slikt ikke går an.

Mennesker med makt bryr seg ikke om slik tale hvis de kan la være. Men når folk begynner å høre på den, gjør de hva de kan for å stoppe munnen på uromakeren. Antakelig hørte folk på hva Johannes sa, og de lo nok av såpeoperaen i palasset. Dermed havnet Johannes i fengsel. Da får han tid til å tenke.

Johannes skjønte nok at både tjenesten og livet hans var i ferd med å bli avsluttet. Men nå ville han vite det helt sikkert: – Er du Messias? Er du han som skal komme? Har jeg forkynt noe som ikke er tilfelle? Vil det skje mer spennende ting etter at jeg går bort?

Har livet bedratt deg?

Av og til blir vi skuffet, ikke fordi det vi får er dårlig, men fordi vi hadde helt andre forventninger. Det fins nok mennesker her i dag som føler at livet har skuffet og bedratt dem. Samtidig kan jeg garantere deg at hvis du mistet alt du har akkurat nå, og så plutselig fikk alt tilbake, så ville du bli svært takknemlig. Problemet er ikke hva du har, men hvilke forventninger du har.

Johannes ventet at Jesus ville ha kommet som en stormvind, men det skjedde ikke noe i nærheten av det. Det var ikke Jesus som gjorde feil, men det var noe feil med Johannes sine forventninger.

Johannes spurte Jesus for å få svar. Å stille spørsmål er positivt. Å ikke tillate spørsmål er negativt. Jeg er takknemlig for at det er fortalt om Johannes’ spørsmål. Det er bra når troen er så levende at den stiller spørsmål. Spørsmål er en måte å elske Gud med vår tanke. Jesus avviser ikke spørsmål. Men han svarer annerledes enn ventet.

Hva kunne Jesus ha svart Johannes?

Han kunne for eksempel sagt: – For et tåpelig spørsmål! Men hvis du ikke har peiling, så skal jeg likevel forklare det for deg enda en gang. Han sa heller ikke: – Du har bare å tro. Jeg er mannen. Gud har utvalgt meg. Jeg er den første og største.

Nei, han sa: «Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser: Blinde ser og lamme går omkring, spedalske blir renset og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige.»

Jesus pekte ikke på seg og sa: Se hva jeg har gjort. Men han peker mot Gud og sier: Se hva Gud gjør ved meg. Se hvordan Skriften blir oppfylt! Alt Jesus gjorde, pekte på at Gud er nær.

Derfor sa Jesus til Johannes: Ser du hva som skjer, Johannes? Tror du at Gud arbeider? Tror du at disse tegnene er en oppfyllelse av profetiene gjennom Jesaja?

Flere hundre år tidligere hadde faktisk profeten Jesaja forutsagt hva som ville finne sted når Messias kom: «Da skal de blindes øyne åpnes, og de døves ører lukkes opp. Da skal den lamme springe som en hjort, og den stummes tunge juble.» (Jes 35,5-6)

Hva skjedde i fotsporene etter Jesus?

Det er som han sier: Personer som var blinde overfor den kjærligheten som nå er sluppet løs i verden, har nå sett den. Personer som var lammet av frykt, har nå fått et levende håp. Mennesker som var døve fordi de aldri hadde hørt gode nyheter, synger nå lovsanger. Og størst av alt: Fortell Johannes at dette ikke er et verk av en ensom profet, men et verk av Gud, og vi ser ingen slutt på det. Fortell ham at jeg er den ene, men at mange etterfølgere skal gå i mine spor. Det som skal skje, er at Guds kongerike bryter fram.

Vi som er disipler av Jesus ønsker oss storhet med store bokstaver. Noe som kan gjøre inntrykk på folk. Men dette er ikke Guds vei. Han valgte å arbeide gjennom det som er smått og ubetydelig – i en krybbe, på et kors.

Jesus ber Johannes sine folk om ikke å se etter det mest storslåtte. Men se forandring i enkeltmenneskers liv. Folk som ikke klarte å stå opp om morgenen, kunne det nå. Folk som ikke kunne se noe, kunne nå se. Personer som tidligere ikke måtte røres ved, kunne nå kysse sine koner og omfavne sine barn.

Dette er jo storartet. Men kan du bygge et Rike på dette?

Tydeligvis – Jesus mener det. Han bryr seg ikke om det er eksklusivt eller ikke. For når det gjelder Guds rike, bryter det igjennom på sine egne unnselige veier. Jesus snakker om et lite frø. Du kan ikke se hvordan noe vokser, hvis du bare har ett minutt til å kikke etter. Det blir ingen modenhet med en gang: «Først strå, så aks, så fullmodent korn i akset.» (Mark 4,28)

Nei, det kan hende du ikke ser det. Men du kan heller ikke bli i stand til å stoppe det. Det er akkurat som løvetannen som sprenger seg opp gjennom asfalten. Den ikke bare er der, men det er omtrent umulig at den ikke bryter fram. Gode ting skjer. Historien om Riket er lokalhistorie. Riket er plantet her på jorden, mellom oss som bor her.

Den mest glemte saligprisningen

I denne sammenhengen kommer Jesus med den mest glemte saligprisningen: «Salig er den som ikke tar anstøt av meg.» En oversettelse sier: Velsignet er den som ikke finner meg som en hindring for troen. Lykkelige er de som ikke snubler over meg.

Det er et ord for den tiden, og et ord for oss i dag. For det er forholdsvis lett å tro på Gud når alt går bra, når man er ute i medvind. Det er når tingene blir vanskelige, og vi ikke finner noen vei ut av forholdene, det er da vi er velsignet om vi ikke tar anstøt. De fleste gangene når trøbbel dukker opp, kommer vi oss igjennom det. Sykdom slår til, men vi blir friske. Det blir knapt med kroner på kontoen, og så ordner det seg.

Men så kommer tider da slikt ikke skjer, i hvert fall ikke slik vi hadde ventet. Smerten gir seg ikke, tragedien bare fortsetter. Hvordan kan vi vise tro når utløsningen ikke kommer? Johannes mistet livet i fengslet, og det var mange mennesker på Jesu tid som ikke ble helbredet.

Det gjelder å tro, også om ...

Det er grunnleggende sant at alle ting tjener dem til gode som elsker Gud, som Paulus minner om i Rom 8. Ingen ting kan skille oss fra Kristi kjærlighet i Kristus Jesus. Men dette er ingen garanti for at vi blir utfridd fra enhver vanske som rammer oss. Jesus minner oss om at i verden har vi trengsel, men vi kan være ved godt mot, for han har overvunnet verden. Så da gjelder det å tro, også om fengselsdørene ikke åpner seg til frihet.

Annie Dillard forteller om presten som ba fra prekestolen, og han hadde noen vakre og inntrengende bønner om at forholdene i verden måtte bli bedre. Men før han sa Amen, kom han med følgende ord: «Men du vet, o Gud, at vi ber om dette søndag etter søndag. Derfor bekjenner vi for deg vår skuffelse over at det er så lite framgang.» Annie sa om dette: «Bønnen hans var så smertelig ærlig at jeg visste jeg endelig hadde funnet en predikant som kjente Gud.»

Hvordan har du det i denne adventstiden? Er det spørsmål på et dypere plan som plager deg i en tid med julebord, presangkjøp og pynting, i en tid da alle skal glede seg?

Er det virkelig blitt en forskjell i verden fordi Jesus er født? Hvis Messias virkelig har kommet, hvorfor befinner så mange av oss i et fengsel av et eller annet slag?

Johannes satt i et virkelig fengsel. Snart er det visstnok bare ståplass igjen i norske fengsler. Hvorfor? Alkohol- og stoffmisbruk, barnemishandling, mangel på verdier, fattigdom. De som sitter i fengsel, har begått kriminelle handlinger, men de gjenspeiler også noen av samfunnets sykdommer.

Noen som ikke sitter i fengsel, er likevel fanget av misbruk, spillegalskap eller pornografi, de hater enkelte nære personer, og de klarer ikke å slippe fri. Kanskje tabben du har gjort, henger over deg som et mareritt. Sitter du i et åndelig fengsel med en følelse av at ingen forstår deg?

Hvis Jesus virkelig har kommet, hvorfor er ikke forholdene annerledes?

Jesus kom med sin makt, men ikke med den typen makt som Johannes hadde ventet. Hans makt innebar nåde og legedom. Jesu makt lå i hans gjerninger og i hans undervisning.

At Jesus har kommet, har ikke løst alle problemene våre. Det førte ikke til at Johannes slapp ut av fengselet.

Likevel ser vi Jesu makt i mennesker som blir forvandlet. Noen bryter ut av det de er avhengige av og som binder dem fast. Når vi ser familier blir helbredet og kjærligheten gjenopprettet, er det Jesus som er i virksomhet. Når personer får kraft og mot til å leve med forhold som ikke blir forandret, har vi å gjøre med Jesu type makt.

Ikke bare svarte Jesus på spørsmålet fra Johannes. Han svarte på det akkurat da Johannes trengte å høre det.

Hvordan har du det i denne adventstiden?

Er du overbevist mer enn noen gang før om at Jesus er Messias, og at fremtiden er i Guds hender? Eller kanskje ikke? Dekker du over tvilen din med et kledelig julesmil?

Johannes har vært der før oss. Jesu svar til Johannes er vårt svar. Der vi ser fruktene av evangeliet, ser vi forskjeller som skyldes at Messias har kommet.

Johannes var profet, ja, den Elias som skulle komme (vers 14). Johannes er større enn noe menneske som er blitt født, altså større enn Abraham, Moses og David. Men i Guds rike er han den minste. Selv den største kunne tvile.

Å leve troens liv er å leve med paradoksene. Gud skjuler sin herlighet gjennom det motsatte. Du er som menneske en stor synder og i Kristus hellig ved hans blod. Den største født av mennesker satt i fengsel og ble halshugget få dager etter dette. Å følge Jesus innebærer risiko.

En av misjonærene våre fortalte meg noe fra dagens virkelighet, om en egyptisk, ortodoks prest som virkelig var satt i brann for Jesus. På grunn av troen sin ble han kastet i fengsel. Straffen var å sitte i fengsel og ikke lese noe annet enn koranen. De håpte at han skulle få en ny innstilling. Men selv om han lærte koranen omtrent utenat, glemte han ikke Bibelen og sin kristne tro. Han ble et vitne for Jesus, ikke bare i fengselet, men enda mer da han slapp ut. Han stilte de spørsmålene som profetens etterfølgere stiller, men ikke våger å spørre høyt om. Og han ga kristne svar. Han begynte å tjene med åpne chatteprogrammer på internett. Tusener følger ham. Mange er kommet til tro på Jesus. Den som klarer å ta livet av ham, er lovet en belønning på mange tusen dollars. Han flytter fra sted til sted for sikkerhets skyld.

Jeg må si med Jesus: Se hva som skjer!

Verden har ikke ennå lest siste kapittel i historien om Jesus Kristus. Om vi ikke har møtt ham før, vil vi møte ham når historien har nådd sitt mål.

Det vil komme en dag da ondskapen skal tape og retten seire fordi Jesus er Herre. Det kommer en dag da alle makter og myndigheter, alle mørkets fyrster i denne verden nølende må erklære at Jesus er Herre. Det vil komme en dag da synden ikke lenger hersker over noen, og vi vil være i stand til å rope Jesus Kristus er Herre. Det skal komme en dag da aller tårer skal tørkes bort, og det vil ikke bli mer sorg eller smerte eller gråt eller død, fordi Jesus Kristus er Herre. Det vil komme en dag da alle Guds barn, røde og gule, sorte og hvite, vil delta i ett mektig kor og synge: Jesus Kristus er Herre. Er du klar for dette?

Jesus svarte ikke ja eller nei, men svarte med å sitere Skriften. Hvis ikke Johannes, disiplene hans og vi i dag forankrer troen i Skriften, vil den være verdiløs.

Det er en slik Kristus vi trenger, når vi trenger fred og trøst i livet, når vi trenger å legge bånd på angsten både for å leve og for å dø. Mange vil satse på noe mindre enn Han som skal komme. Noen søker desperat etter tegn og undere i sitt eget liv. Det største tegnet er at Skriften er oppfylt, profetiene er sanne – og velsignet er den som ikke tar anstøt av Jesus.

OPL311