Bli i det du har lært

Den første etappen i løpet har vært hard. Evangeliet ble møtt med forfølgelse. Den neste ser ikke ut til å bli lettere. Brevet gitt til stafettvekslingen er preget både av stor omsorg og en disiplinerende fasthet. Det er som om Paulus sier: - Du har vært trofast og etterfulgt meg, Timoteus. Du har observert meg og lært av meg. Nå vil jeg oppmuntre deg til å fortsette på samme måten. For det skal komme vanskelige tider. Når jeg er borte, må du desto mer holde deg til - og bli i - det du har lært.

Urokkelige retningslinjer

Men det korte avsnittet vi skal se på i dag, er ikke bare et ord til Timoteus, en enkelt person. Ordene er som et trygt, beskyttende gjerde rundt de første, spede skuddene av kristne trosfellesskap. Paulus planter troen deres med fast hånd i den rike vekstjorden som Skriften er. Dermed har Paulus gitt til Timoteus og de første disippelfellesskapene urokkelige retningslinjer og udiskutable målestandarder som beskytter mot syke trostanker og farlige teologier. Paulus viser hvilket trygt ankerfeste Skriften er, og han utfordrer etterfølgerne til å ta vare på den sunne læren som de har fått seg overlatt både av familiemedlemmer og de hengivne åndelige lærerne de har møtt.

Vi leser fra 2. Timoteus 3,14: «Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av»

Enda en gang i dette brevet bruker Paulus vendingen: «Men du …» Han setter det opp som en motsetning til alle som har forkastet sann gudsfrykt og kjærlighet til Herren Jesus. Vær annerledes! sier han. La ikke verden presse deg inn i sin form. Det er en snikende påvirkning av verdslighet hele veien. Mange gir etter. Men du …

I dag er vi presset av de samme kreftene. Vi merker påvirkningen fra dem som kommer med en nyskapende lære, «radikale» som hevder de er «progressive», i motsetning til de «tilstivnede». Noen sier at Skriften må tolkes i lys av vår tids erfaringer. Den er ikke gyldig som en oppslagsbok. Her må fortolkes. Det er mange som kommer med en ny teologi, en ny moral og en ny reformasjon.

Bli i læren

Bli du i det du har lært og er blitt overbevist om, sier apostelen.

Hva betyr det å bli i en lære? Det innebærer å søke veiledning fra Skriften, regne Guds ord som norm for troen og livet. Dette er helt nødvendig for enhver som vil kalle seg en kristen. Johannes slo fast: «Hver den som slår inn på avveier og ikke blir i Kristi lære, har ikke Gud. Den som blir i læren, han har både Faderen og Sønnen.» (2Joh 9) Og videre: «La det som dere har hørt fra begynnelsen, bli i dere. Dersom det dere hørte fra begynnelsen, blir i dere, da skal også dere bli i Sønnen og i Faderen.» (1. Joh 2,24)

I kapitlet etter minner Paulus om at usunn lære kommer til å utbre seg. «For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem.» (2. Tim 4,3)

Vi blir indoktrinert av tidens meningspress: Jakt på det nye! Bli oppgradert! Har du hørt siste nytt? Jo, det er greit å følge med på den tekniske utviklingen. Men å hive seg på enhver åndelig bølge fører bare til forvirring. Vi har fått en åpenbaring å holde fast i, skriver Paulus, «for at vi ikke lenger skal være småbarn og la oss kaste og drive omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens listige knep.» (Ef 4,14)

Bli i det du har lært, fortsetter Paulus i vers 15, «og helt fra barndommen av kjenner du De hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus.»

Respekt for Skriften

Helt fra du var et spedbarn fikk du innsikt i jødedommens hellige bokruller, Timoteus. Jødene sa halvt i spøk at jødiske spedbarn fikk Torah’en inn med morsmelken.

Jødene hadde kolossal respekt for Skriften. Bokstavene i hver enkelt bokrull ble tellet, de visste nøyaktig antallet, de kjente den midterste bokstaven. Ikke noe tegn måtte bli utelatt eller ødelagt. Jesus gikk inn i denne tradisjonen da han sa i Matt 5:18: «For sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå, før det er skjedd alt sammen.»

Hva er hensikten med Skriften? Ikke å gi svar på alle slags religiøse spørsmål. Hensikten er å gi tilstrekkelig innsikt til at du kan bli frelst.

Det eneste hjelpemidlet vi har når vi skal møte en Kristusfiendtlig verden, er Guds ord, og det er egentlig det eneste hjelpemidlet vi trenger. Det mest avgjørende av alle spørsmål er ikke: «Fins det en Gud?» Alle som leser Guds store bildebok, naturen, blir drevet til å svare ja på det spørsmålet. Det avgjørende spørsmålet er: «Hvis det fins en Gud, har han talt til oss?» Ja, vil Paulus svare. Vi har et fullkomment, enestående, uforanderlig ord fra Herren i Den Hellige Skrift. Der har han fortalt oss hvordan vi oppnår evig frelse.

Hvordan ble Skriften til?

Gud skapte den. Vers 16: «Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet»

Bibelen er «Gud-pustet». Det betyr ikke at Skriften eller menneskelige forfattere ble pustet inn i av Gud, men at Skriften var pustet ut av Guds munn. Skriften ble ikke til først, og så pustet Gud inn i den. Nei, den er selv brakt til å eksistere ved Guds pust eller ånde.

Om Skriften er utpustet fra Guds munn, tar ikke det bort det individuelle særpreget hos den enkelte forfatteren. «For aldri er noe profetord brakt fram ved menneskers vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd.» (2. Pet 1,21)

Det er mulig å oversette: «Hele Skriften er inspirert av Gud.» Men noen kan oppfatte det litt for flatt, ut fra vår kultur og forståelse. Kunstnere snakker om å bli inspirert i betydningen henført. Noen får ikke produsert noe litterært uten å ha blitt «inspirert» av et glass rødvin. Nei, her er snakk om noe helt annet. Skriften ble utpustet av Gud, akkurat som Gud ved skapelsen blåste livets ånde eller pust inn i menneskene.

Det er noe merkelig med pusten, som er et tegn på liv. Bibelen har livspust i seg, den er levende, vil Paulus si. Den er skapt, kommunisert og født levende fra Guds egen munn, forklart og opplyst videre av mennesker som ble drevet av Den Hellige Ånd. Jesus kunne si uten forbehold: «Ditt ord er sannhet.» (Joh 17,17)

Når vi møter en kultur som ikke vil vite av Gud og Jesus, da gjelder det å stå fast på Klippen og han som sa: «Ditt ord er sannhet». Disse ordene gir gjenklang i veggene i evigheten når himmel og jord er forsvunnet.

Omfatter inspirasjonen også Paulus’ skrifter? Han kaller ikke noen steder brevene sine for hellig skrift, men han gjør det nesten. Han kaller budskapet sitt for «Guds ord» og sier han taler på vegne av Kristus. Han hevder at hans egne ord er inspirert idet han skriver: «Og dette forkynner vi, ikke med ord som menneskelig visdom har lært oss, men med ord vi har lært av Ånden. Vi tolker åndelige ting med åndelige ord» (1. Kor 2,13).

Hva er hensikten med Skriften? Den vil gi oss lærdom og kunnskap. Der kan vi bli overbevist. Der får vi rettledning for livet. Der får vi oppdragelse, veiledning, anvisninger for å leve et rettferdig og godt liv.

Når det gjelder de store og viktige moralske, etiske og sosiale spørsmålene i dag, eller hvilken som helst dag, gir ikke Herrens basun noen utydelig lyd, enten det gjelder provosert abort, evtanasi, homoseksualitet, kloning, surrogati eller ulike menneskelige relasjoner. Denne boken gir et kall til kamp for hva som rett i evighetens perspektiv, og hva som er galt i evighetens perspektiv.

Frelseshåndbok

Skriften er nyttig. Nettopp fordi Gud er opphavet til den. Bibelen er en frelseshåndbok.

Apostelen beskriver nærmere hensikten med Bibelen i vers 17: «for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning.»

Kan vi nå fullkommenhet her i livet? Ved Kristi tilregnede rettferdighet kan vi stå hellige og rene for hans ansikt. Og det som Herren har skapt i mennesker, vil komme frem blant menneskene.

Målet for oss er ikke å sikre seg status som en from og hellig person, men å være nyttige redskaper, slipt og pusset og vedlikeholdt til å gjøre slike gjerninger som er gode og til behag for Herren.

Kjære venner: La oss ta vare på profilen som bibelkristne!

Vi møter ikke en gudløs kultur med en håpløs og hjelpeløs innstilling. Vi møter den med et tveegget sverd fra Herren. «For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd,» står det i Hebreerbrevet. «Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd.» (Heb 4,12) Ordet fra Guds munn er skarpt nok til å skjære gjennom menneskeskapte hindringer og fiendtlige angrep. For Paulus er det avgjørende viktig å minne Timoteus om dette.

Et fyrtårn

Du har kanskje hørt om et skip som var ute en tåkete natt. Kapteinen fikk øye på noe som lignet lysene fra et annet skip som kom imot ham. Han fikk telegrafisten sin til å ta kontakt med det andre skipet. Budskapet var: «Endre kurs ti grader mot sør.» Svaret kom tilbake: «Endre kurs ti grader mot nord.» Da svarte kapteinen: «Jeg er en kaptein. Du har å endre kursen ti grader mot sør.» Svaret kom tilbake: «Jeg er førstestyrmann, endre kursen din ti grader mot nord.» Denne siste beskjeden gjorde kapteinen rasende, så han signaliserte tilbake: «Endre kurs ti grader mot sør. Jeg er et krigsskip.» Svaret kom tilbake: «Endre kursen din ti grader mot nord. Jeg er et fyrtårn.»

Vi må si til hverandre som Guds folk: Vær ikke som «en bølge på havet, som drives og kastes av vinden» (Jak 1,6), eller «som strå, som farer av sted for ørkenens vind» (Jer 13,24). La ikke gallupen og menneskers følelser avgjøre hva du skal stå for. Vi er kalt til å være fyrtårn, bygd trygt på Herrens ord, som står støtt mot stormer av kritikk, liberal teologi, menneskers opplevelser og relativisme. Lær av Luther, som sa: «Her står jeg. Jeg kan ikke annet. Gud hjelpe meg. Amen.»

Kan vi være sikre?

Vi som forkynner, blir av og til møtt av spørsmålet: «Kan vi være så sikre på det du sier?» Jeg lar ikke spørsmålet passere forbi, jeg lar meg utfordre av det. Men vissheten får jeg ved å ta for meg av Bibelens ord og bekreftelser. Jesus spurte en gang disiplene sine om de kom til å forlate ham, for det var jo mange som hadde vendt seg bort. Da svarte Peter: «Herre, hvem skal vi gå til?» Med andre ord: Hvilke valgmuligheter har vi egentlig? «Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige!» svarte Peter (Joh 6,67-69). Her er en mann med en stor bekjennelse. Samtidig kunne han nekte for at han overhodet kjente Jesus bare kort tid senere. Peter var ingen fullkommen mann. Men han ble et vitne og et forbilde om et livsforvandlende budskap.

Det blir sagt at andre bøker er skrevet for at vi skal bli informert. Bibelen er gitt oss for at vi skal bli transformert. Det skjer en forvandling. Nettopp det hender når vi leser Bibelen og lar budskapet leve i oss. Vi blir ikke minst trøstet av all den mektige kjærligheten Gud viser oss.

Guds ord er levende og forandrer mennesker. De kristne i Korint opplevde det. Paulus skrev først om det hellige livet som Herren ønsker å føre oss inn i: «Eller vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken horkarer eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn som øver utukt med menn, eller tyver eller pengegriske eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike.»

Det var jo litt av en oppramsing av synd og elendighet. Men Guds ord kom inn med sin kraft. Og apostelen kan skrive: «Slik var det en gang med noen av dere. Men dere har latt dere vaske rene. Dere er blitt helliget, dere er blitt rettferdiggjort i den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd.» (1. Kor 6,9-11)

Trøst og styrke

Martin Niemöller var en tysk prest som sto imot Hitler under andre verdenskrig. Det meste av tiden tilbrakte han i tyske konsentrasjonsleire. De tok fra ham alt unntatt Bibelen hans. Etter at han ble sluppet fri, sa han dette om Bibelen: «Hva betydde denne boken for meg gjennom de lange og slitsomme årene i enecelle, og gjennom de siste fire årene i Dachau? Guds ord ble ganske enkelt alt for meg: trøst og styrke, veiledning og håp, herre gjennom dagene mine og følgesvenn gjennom nettene, brødet som hindret at jeg sultet og livets vann som forfrisket min sjel.»

Tro på Bibelen frelser oss ikke. Jesus måtte si til noen skriftlærde: «Dere gransker Skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem – og disse er det som vitner om meg.» (Joh 5,39) Troen på den hellige boken skygget for troen på bokens hovedperson, Jesus. Vi blir ikke frelst av å tro på Bibelen, men ved blodet fra den korsfestede Jesus Kristus, åpenbart i Skriften. Vi tilber ikke Bibelen, men den Gud som er åpenbart i Bibelen. Kunnskap om Bibelen bringer oss ikke inn i himlenes rike. Det er Gud som gjør det – helt ut av nåde. Men hvor er nåden åpenbart og forklart? I Skriften.

«Herrens lov er fullkommen, den omvender sjelen. Herrens vitnesbyrd er trofast, det gjør den enfoldige vis.» (Sal 19,8)

OPL244