Vanskelige tider

Paulus formaner Timoteus til desto mer å stålsette seg, psyke seg opp og bli sterk ved nåden i Kristus Jesus.

2 Tim 3,1-2: «Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme farlige tider. For menneskene skal da være …»

Dette skal du vite, sier Paulus. Vel er det vanskelig nå, men de tøffe tidene kan komme til å vare ved – helt til Jesus kommer igjen og oppretter sitt rike i herlighet. Vanskelig tider kan bety at de blir krevende å takle.

Hva er det som ikke forandrer seg med menneskenes situasjon i ulike land, til forskjellige tider? Det er de holdningene de har, sinnelaget og innstillingen. Vær høyst realistisk, skriver apostelen, ikke bli overrasket!

Vi som tror på Jesus i dag, skal være optimistiske og spre glede og håp, være vennlige mot alle, vise tillit og oppmuntre. Men samtidig må vi være nøkterne. Vi vil møte farer, vanskeligheter og trusler hvis vi står fast på evangeliet fra Jesus. Enkelte steder og tider vil bli spesielt fylt av trengsler og kriser.

De siste dager?

Jo, det kan tilta med vansker mot avslutningen av verdensløpet. Men de siste dagene tok egentlig til etter Jesu oppstandelse. Den nye tiden kom med Jesus. De siste dager som profeten Joel snakket om, ble innledet med pinsen, ifølge Peters tale på pinsedagen. Hebreerbrevet taler også om at i disse siste dager har Gud talt til oss gjennom Sønnen.

Hvorfor blir tidene harde? På grunn av menneskene. I våre dager tenker vi lett at klima og værforandringer, økonomiske problemer, befolkningsøkning og ressursmangel er de største truslene. Nei, sier Bibelen, gode mennesker som samarbeider, kan takle utfordringer fra naturens side. Men å styre menneskers sinn og holdninger er mye vanskeligere. Har ikke menneskene selvdisiplin og grunnleggende respekt for Gud og hverandre, får det farligere følger. Paulus sier: Nå har jeg sagt det, så er dere forberedt.

Nitten holdninger

Dermed presenterer Paulus hele 19 holdninger som vi kan prøve å kjenne igjen – hos oss selv og andre. Hold dere fast:

«For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige, uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, baktalende, umåtelige, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud. De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft. Slike skal du vende deg fra.» (vers 2-5)

Kan vi finne noe system i alle disse ordene? Ja, kanskje er det en nøkkel å se på første og siste tanke. Menneskene er egenkjærlige, dvs. de elsker bare seg selv, de er grenseløst selvopptatte. Og siste uttrykket handler om at de mangler kjærlighet til Gud. To uttrykk til er knyttet til ordet kjærlighet, nemlig kjærlighet til penger og kjærlighet til lystene. Lystene kan også bety fornøyelser og underholdning. Leser vi de nitten uttrykkene som et uttrykk for at kjærligheten tar feil retning, får vi en vinkel å se ondskapen fra. Menneskene elsker feil ting, og da vil det rette komme i skyggen.

Jesus sa at vi skulle elske Gud som Herre, ut fra hele vårt hjerte, sjel og styrke, og elske vår neste som oss selv. Med andre ord: Elsk Gud først, din neste så, og deg selv til slutt. Men når vi setter oss selv først, der Gud skulle vært, og setter Gud bakerst, der vi selv skulle vært, kommer vår neste i midten til å lide. I vanskelige tider setter vi opp tyverialarmer, stålstenger i vinduene og ser med mistenksomhet på fremmede og avviser dem.

Relasjoner brutt i stykker

De femten andre uttrykkene handler om hvordan relasjonene mellom mennesker blir brutt i stykker på forskjellige måter. De første tre egenskapene setter litt mer farge på egenkjærligheten. Da blir mennesker skrytende, overmodige og spottende. Har en et oppblåst syn på seg selv, vil en lett se ned på andre og forakte dem.

De neste fem ordene handler om familieliv. Alle begrepene uttrykker at gode egenskaper mangler: Ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten respekt for det hellige, det vil si: uten ærbødighet, uten naturlig kjærlighet, og uforsonlige, det vil si uten evne og vilje til å forlikes, ubøyelige.

Videre kommer sju ord som hører til ut over familiens krets. Baktale har sammenheng med det greske ordet for å være djevler, det er også oversatt sladrere.

Alt er en følge av å kretse om seg selv uten å tenke på Gud. En mangler tilbakeholdenhet – en er vill og impulsiv, er uten lojalitet, omtanke og ydmykhet, kyniske og følelsesløse. En bibeltolker sammenligner oss med pinnsvin, som retter alle piggene ut mot andre, men lar den myke ulla være tett på sin egen kropp.

Egenkjærlighet

Egenkjærlighet, ja. Jeg hører noen si, og jeg blir fristet til å tenke slik selv: «Nå er barna mine voksne. Nå har jeg ikke lenger noe ansvar for skoleverket i Norge.» Men hva slags tankegang er det? Er ikke mangel på samfunnsansvar et uttrykk for egenkjærlighet? Å være med og oppdra barna, også andres barn, er tegn på sivilisasjon. Det innebærer å elske min neste, ja også den fremmede. Som kristne holder vi fast ved troen som det beste. Når vi gir troens verdier videre til samfunnet, hjelper vi til å holde samfunnet intakt. Hvert enkelt individ har en uendelig verdi. Vi skal vise trofasthet mot hverandre. Uten slike holdninger faller demokratiet sammen.

Nå dukker spørsmålet opp: Ser kristendommen bare negativt på mennesket? Er det håpløst ondt? Er vi dømmesyke overfor dem som ikke tror?

Flere tanker i hodet samtidig

Her gjelder det å ha flere tanker i hodet samtidig. Mennesket er skapt i Guds bilde og har muligheter for alt godt. Ved syndefallet ble vi villfarne overfor Gud, og vi søker ham ikke lenger i egen kraft.

Menneskene er falt i synd, men er ikke dermed kriminelle. Vi skal oppdra barn ved å appellere til det beste i dem. Vi må hedre og stå sammen med alle mennesker av god vilje. Alle skal møtes på en positiv måte, og jeg skal elske dem som brødre og søstre.

Men vi skal være realistiske om menneskers ondskap. Det finnes personer som har overgitt seg til ondskapen, som har kastet samvittigheten over bord. Jeg syns det er talende at når en alvorlig forbrytelse er gjort, vil politiet begynne å lete etter den skyldige blant tidligere dømte og straffede.

Ondskapen kan dessverre bli satt i system og gripe om seg i hele folk, det så vi under den andre verdenskrigen. Gatemobben kan oppflammes også i dag og sette i gang mord og brann. Et kristent menneskesyn ser realismen i dette.

Noen vil henrette dem som har gjort noe galt, så å si ta Allahs dom i egne hender. Jesus sier at vi kan ikke utrydde ugraset i åkeren, for da ville alt gå med i opprenskingen. Ondskapen sitter i hjertet, ikke bare i ytre handlinger vi gjør.

Andre vil si: Ondskapen skyldes bare økonomiske og sosiale forhold. Mennesket er egentlig godt. Får de det godt, blir de vennlige, og det blir slutt på all kriminalitet. Mange setter sine vakre teorier foran virkeligheten.

For arvesynden er jo et av de få lærepunkter i den kristne tro som kan bevises. Det er dessverre ikke realistisk at godhet automatisk følger godhet. Tvert imot har ikke velferdssamfunnet ført til mindre av onde holdninger og handlinger.

I dag er det også en tendens til å si at de som gjør det onde, må få behandling i stedet for straff. Derfor vil mange for eksempel avkriminalisere bruk og salg av narkotika og overlate problemene til behandlingsapparatet.

Jeg vet at jeg beveger meg inn på kontroversielle områder i samfunnet, inn i politiske spørsmål, og det hadde vært fint om Guds ord ga oss løsningen på alle de vanskelige problemene i forbindelse med å holde ondskapen i sjakk.

Fremelske det gode

Som kristne skal vi fremelske det gode, søke å leve hellig i samsvar med Guds vilje, og vitne om at frelsen i Jesus kan frigjøre fra bindingene til synden. Evangeliet har den virkelig radikale og gode løsningen på ondskapens problemer og utfordringer. Det er utrolig hvordan Jesus kan forvandle mennesker når han bare får slippe til.

Hvorfor makter ikke de store og mektige kirkene å skape forandring, og sette grenser for ondskapen? Svaret gis av Paulus i vers 5: Fordi det er så mange av oss som «har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft». Mange av dem som særpreges av ondskapen vi nettopp har lest om, er også religiøse. Religion og moral burde stått sammen i et slags hellig ekteskap. Men ofte har det vært helt annerledes. Allerede profetene i Det gamle testamente gikk skarpt ut mot det gudsfolket som overholdt religiøse fester og oppfylte bud på det ytre planet, men hadde et hjerte som var preget av ondskap, og som lot det få utløp i syndige ord og handlinger.

Eksempler fra Timoteus' tid

Paulus nevner eksempler fra Timoteus’ tid på religiøse mennesker som levde i falsk gudsfrykt, og som brukte kreftene på å spre det onde rundt seg: Vers 6: «Til dem hører også de som sniker seg inn i husene og fanger kvinnfolk som er nedtynget av synder og drives av mange slags lyster, som alltid vil lære, men aldri kan komme til sannhets erkjennelse. Som Jannes og Jambres sto Moses imot, slik står også disse sannheten imot. De er fordervet i sitt sinn og holder ikke mål i troen. Men de skal ikke ha mer fremgang, for deres dårskap skal bli åpenbar for alle, slik det også gikk med de to jeg nevnte.»

Mange viser oppfinnsomhet i ondskap, mange lager seg sin egen religiøsitet og vil ikke la seg korrigere av Bibelen. Så skjuler de sin ondskap under en religiøs fasade. Jeg skal ikke male det ut i detalj. Gud hjelpe oss alle til å bli bevart.

Til Timoteus lyder det gang på gang i dette brevet: «Men du» Du har vært annerledes, Timoteus, og fortsett med det. Verdens mennesker er født én gang. Du er født to ganger, gjenfødt i dåpen og ved Guds levende ord. Ikke la deg rive med av strømmen. Gå imot meningspresset og forventningen om å være politisk korrekt i alle ting. Tål å bli ledd ut.

Men du ...

Vers 10: «Men du har etterfulgt meg i lære, i livsførsel, i forsett, i tro, i tålmodighet, i kjærlighet, i utholdenhet, i forfølgelser, i lidelser … Og Herren har fridd meg ut av dem alle.» Vær et rent kar for Herren. Det gjør du best ved å følge de gode kristne forbildene, leve i lyset og la deg korrigere av Guds ord.

Paulus nevner sju idealer og egenskaper: Renhet i lære, renhet i liv. Så har vi et gammelt ord: Forsett. Det betyr hva du har bestemt deg for, hva du prioriterer og har satt som personlig mål. Underveis vil du trenge tro, tålmodighet, kjærlighet og utholdenhet.

Ja, verden er en krevende kampplass. Men vi må ikke tegne bildet for mørkt. Heldigvis overvelder Gud oss med sine velsignelser i natur og kultur, i mat og drikke, i vennlige og hjelpsomme mennesker. Av og til har vi det så godt at vi tenker: Det er da ikke mulig å få det bedre!

Andre ganger ser vi ondskapen i hvitøyet – hos oss selv, hos dem vi omgås, i urettferdighet og vold i nærmiljøet og storsamfunnet.

Herren har fridd meg ut, sier Paulus. Og i avslutningen av dette brevet skriver han: «Herren skal fri meg fra all ond gjerning, og frelse meg inn i sitt himmelske rike. Ham være æren i all evighet! Amen.» (2. Tim 4,18)

OPL243