Kar til Guds ære

Den bygde et fint reir og jaget vekk andre konkurrerende albatross-hanner. Han brukte dagen på å stå trofast ved trefigurens side. Den japanske forskeren Fumio Sato snakket om albatrossens forelskelse i trefiguren og sa: «Han synes ikke å ha noe ønske om å flørte med virkelige fugler.»

Forelske seg i tomhet

Slikt hender med mennesker også. De forelsker seg i slikt som bare er tomhet. Det gjelder også i forhold til tro. Det er mange som er betatt av en blek etterligning av den kristne troen, og som aldri opplever virkeligheten.

Ordet vi har fått overlevert i Bibelen, er verdt å tro på. De sannhetene om Gud og Jesus som vi lærer der, er pålitelige og ærlige. Og nøkkelen til tro, håp, kjærlighet og fred ligger i navnet Jesus. Det er Paulus opptatt av å understreke i 2. Timoteus brev, det siste han skrev før han gikk ut av tiden.

Vi leser fra 2. Timoteus brev, kapittel 2, fra vers 11 til 13:

«Det er et troverdig ord. For er vi døde sammen med ham, skal vi også leve sammen med ham. Holder vi ut, skal vi også herske sammen med ham. Fornekter vi, skal også han fornekte oss. Er vi troløse, så forblir han trofast. For han kan ikke fornekte seg selv.»

Her er tre ledd, og en ekstra begrunnelse til slutt.

Dø sammen med Kristus

Første ledd snakker om å dø sammen med Kristus. Det handler om det Jesus selv talte om: Å ta sitt kors opp og følge ham. Jeg sier nei til å følge bare min egen vei og mine egne lyster, og et ja til at Kristus får leve i meg og gjennom meg.

Dette er et omfattende tema i Det nye testamente: Livsfellesskapet med Jesus – både gjennom død og liv. Vi kan ikke gå i dybden her.

Ingenting lettvint får en varig betydning. Ingenting som har verdi, er lett og enkelt. Uten smerte, ingen vinning. Intet kors, ingen krone. For Paulus var det aktuelt med forfølgelse og fengsling fordi han fulgte Jesus. For deg kan korset være å holde ut i et vanskelig ekteskap, vise tålmodighet overfor et trassig barn, leve nær på en rusmisbruker eller en kravstor eldre slektning, bære smerte og usikkerhet i forbindelse med sykdom. Jeg vet at mange av dere har ting bak en rolig fasade, som dere sliter med. Vit at Jesus vet om det. Han vil bære det sammen med deg. Det er noe inni deg som dør fra tid til annen.

En virkelig helhjertet kristen øver seg i å anse seg som død overfor selvet og egoismen. Vi tar korset opp og følger Jesus. «Alltid bærer vi med oss Jesu død i vårt legeme, for at også Jesu liv skal åpenbares i vårt legeme.» (2Kor 4:10) Dette høres negativt ut. Men det er Kristuslivet som står i sentrum. Å leve hans liv er det viktige. Og det innebærer en ufattelig herlighet til slutt – det vil si: Helt inn i evigheten. «Holder vi ut, skal vi også herske sammen med ham.»

Fornekter vi

I den andre av de tre sammenstillingene heter det: «Fornekter vi, skal også han fornekte oss.» Vers 12 minner om ordene av Jesus om å fornekte meg for menneskene (Matt 10,33). Det handler ikke om at en tviler eller er usikker i troen. Ordet rammer ikke den som ennå ikke har oppnådd fullkommenhet i tro og livsførsel. Men det handler om en munn som bekjenner seg til Jesus og sier: Selv er jeg intet, men Jesus mitt alt. Den tro som ikke er mer enn en lengsel etter Jesus, er god nok tro for Herren.

Er vi troløse

«Er vi troløse, så er han trofast.» Betyr det at det ikke er så farlig med å bekjenne likevel? Nei, det betyr at Gud er trofast mot sitt eget vesen. Han er konsekvent, han har integritet. Han er trofast når han dømmer, han er trofast når han frelser. Det eneste kriterium for å være en kristen, er å bekjenne seg til Jesus. Da er han trofast, og det er umulig for ham å svikte.

Gud kan ikke ...

«For han kan ikke fornekte seg selv,» står det. Noen synes det er rart at det er noe Gud ikke kan. Kan han ikke gjøre hva som helst? Er han ikke allmektig? Jo, men Gud er ingen tyrann som opptrer på en uventet, tilfeldig måte. En tyrann kan gjøre hva som helst hvor som helst mot hvem som helst. Men Gud gjør bare det som er i samsvar med det å være seg selv. Han er rettferdighetens og barmhjertighetens Gud. Han oppfyller sine løfter, enten de handler om velsignelse eller dom. Han gir oss liv når vi holder oss til Kristus, han skjenker oss et kongerike hvis vi holder ut.

En mann som heter John Haynes og arbeider med familier som gjennomgår skilsmisser, har opplevd mye trist. Han forteller om en familie i en kaotisk situasjon som kom til rådgivning. En gang hadde de med seg sin tolv år gamle sønn, som kom med noen kloke overveielser om hva som kunne gjøres for å tilfredsstille foreldrenes behov. Da dr. Haynes senere sa til foreldrene hvor imponert han var av den gutten, sa de: «Liker du ham? Du kan få ham.» I dette tilfellet forhandlet de om hvem som kunne få slippe å overta barna.

Umulig for Gud å glemme sine barn

Ja, vi vet at jordiske foreldre kan støte fra seg barna sine, men det er umulig for Gud å glemme sine barn. For Paulus sier: Gud kan ikke fornekte seg selv.

Han kan heller ikke gå tilbake på løftene han har gitt. Det er umulig. Et løfte kan meisles inn i granitt. Mennesker kan glemme og svikte løfter de har gitt. Men det kan ikke Gud.

Det innebærer at Gud ikke kan avvise noen som kommer til ham i tro og ydmykhet. Alle som kommer til Jesus med tillit og et sinn som vil vende om, blir mottatt og ønsket velkommen. Kanskje er det blant dem mordere, ekteskapsbrytere, tyver og sladrehanker. Noen av oss ville avvise slike og unngått dem mest mulig. Men ikke Gud. Jesus sa: «Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg. Og den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut» (Joh 6,37).

Etter denne positive bekjennelsen av troen på Herren går Paulus over til å gi noen konkrete råd til Timoteus i den kampsituasjonen han står i.

Råd i kampsituasjonen

Vers 14-15: «Dette skal du minne om. For Guds åsyn skal du pålegge dem at de ikke skal ligge i ordkrig, til ingen nytte, men til undergang [katastrofe] for dem som hører på. Legg vinn på å kunne fremstille deg for Gud som en som holder prøve, en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, en som deler sannhetens ord rett.»

Lever du og jeg som en kristen i nabolaget og på arbeidsplassen? Pass deg for ordkrig. Ligg unna krangling. Hold deg unna fromt snakk som bare er tomt snakk.

Ord er ikke bare ord. Hvis de ikke følges av et gudfryktig liv, sprer de seg som gift i sjelen. Som kristen er du hver dag oppe til eksamen. Er du prøvd og sann? I gammel tid testet de mynter ved å høre på lyden av dem, om de inneholdt ekte metall, eller bare var en falsk etterligning. Ha integritet, vær av hel ved.

Hva mener apostelen med uttrykket å dele sannhetens ord rett? Det brukes et ord som betyr å kutte eller skjære. Da skal vi ikke se for oss et brød som skjæres opp i skiver. Men heller som en vei som må skjære rettest mulig gjennom landskapet. Det handler om den fagre skatten. Men også om vi snakker sant der det kreves, og der kjærligheten mildner sannheten der det er nødvendig. La ordene dine være sanne og tydelige, så du ikke går krokveier.

Vanhellig, tomt snakk

Vers 16 til 18: «Vend deg bort fra det vanhellige, tomme snakket, for de går bare videre og videre i ugudelighet. Deres ord vil ete om seg som villkjøtt. Blant dem er Hymeneus og Filetus. De har fart vill fra sannheten, for de sier at oppstandelsen alt har funnet sted, og hos noen river de ned troen.»

Allerede da fantes det falske lærere som hadde fart vill fra sannheten – bommet på sannheten. De driver med ordkrig eller lærd ordkløyving.

Virkningen er dobbel skade. De fører bort fra Gud. Dessuten: Falskheten sprer seg som koldbrann. Det blir som en infeksjon i fellesskapet. Til ingen nytte, men tvert imot til undergang for dem som hører på.

Hvordan skal vi avsløre falsk tro? Om vrang lære må vi spørre: Hva slags holdning viser den til Gud og ordet hans? Hva slags virkning får den falske læren i Guds menighet?

Fokusere på det positive

Men så er det som Paulus sier: Jeg vil ikke fokusere på det negative, men på det positive, vers 19: «Men Guds faste grunnvoll står, og har dette seglet: Herren kjenner sine! – og: Hver den som nevner Herrens navn, skal avstå fra urett!»

Når Herren kjenner sine, vil han bevare dem trygge for bestandig. De er skjult og usynlig for mennesker, men høyst synlig for Herren. Hans folk har fått et segl på seg: Kjent og elsket av Jesus. Den andre siden ved dette er åpent: De som bekjenner seg til Jesu navn, vil ligge unna urett. Kristne viser seg ved sin hellighet og bærer et vitnesbyrd med sin livsførsel.

Forskjellige typer kar

Nå kommer Paulus med et bilde fra hjemmets verden, vers 20: «I et stort hus er det ikke bare kar av gull og sølv, men også av tre og leire. Noen kar er til ærefullt bruk, andre til vanære.»

Paulus snakker om kjøkkenredskaper: Gryter, panner, krukker, tallerkener og fat. Et hjem har ikke bare krystallvaser og sølvtallerkener, om det har noe så fint, men også feiekoster, søppelbøtter og kompostkontainere. Noe er til spesielle anledninger – ærefullt bruk. Men det er også ting av tre og leire, i dag ville vi sagt: Av plast og papp. Til hverdagslig bruk, til og med engangsbruk.

Bildet av kjøkkenredskapene vil peke på at det fins to slags lærere, de falske og de ekte. Vi skal rense oss i Kristus, ikke ha åndelig fellesskap med de som lærer falskt, som Hymeneus og Filetus. De fornekter grunnleggende sannheter i evangeliet, de har falt i synder, som de er bundet av og ikke vil vende om fra. De blir årsak til betennelse og sykdom i forsamlingen. Poenget er ikke å boikotte dem slik at en overhodet ikke har kontakt med dem, men å vaske oss rene fra tankegodset de bærer med seg. Renhet i lære og liv er hva Paulus legger vekt på her.

Kar til ære

Så avslutter Paulus slik, vers 21: «Den som nå har renset seg så han holder seg borte fra disse vanærens kar, blir selv et kar til ære, – helliget, nyttig for husbonden, satt i stand til all god gjerning.»

Den største ære er å være et kar, et redskap i Jesu hånd. Vær en kontainer som Gud kan presentere alle slags gode gaver til gjestene i – til velsignelse for dem.

Det store ved et kar er ikke hvordan det ser ut, men hva det inneholder. Evangeliet er det verdifulle innholdet, og det gode innholdet vil sette sitt preg også på karet. Dermed kalles vi til å rense oss selv, arbeide med å døde synden og si nei til fristelsene, søke nærmere Jesus og bli mer fylt av ham.

Det er ikke noe lett liv, vil Paulus si til Timoteus. Men velsignelse kommer gjennom smerte, frukt kommer etter strev, liv kommer ved død, herlighet gjennom lidelse. Du må ikke vente at alt er enkelt. Og vi skal prøves i dagliglivet. Lev slik at du blir et kar til ære for Jesus.

OPL242