Hverdagsliv med Jesus

Den som vil være kristen og en disippel av Jesus, vil gjerne at han blir med også i hverdagen, på hjemstedet vårt og på jobben. Hvordan kan vi leve et hverdagsliv der vi følger ham? Hvordan kan vi oppleve at Jesus som oppstanden og levende Herre går med oss? Slike spørsmål dukker gjerne opp når vi har vært med på gode møter i det kristne fellesskapet. Da ligger det nært å tenke: Kan slike gode erfaringer prege også livet til hverdags?

Vi finner et svar i slutten av Johannesevangeliet i Bibelen. I kapittel 21 gjengis en fortelling. Sju av disiplene til Jesus har nettopp opplevd påsken i Jerusalem, med alt som hadde hendt med Herren. Men nå var de ikke lite forvirret. Hvor går veien videre? Kan det som har hendt, få betydning for hverdagen vår?

De oppholdt seg en kveld ved Tiberias-sjøen, som også ble kalt Genesaret. Simon Peter tok ofte initiativet, slik også denne dagen. Han sa: «Jeg går av sted for å fiske.» Dette var yrket hans, dette var han flink til. De andre sa: «Vi går også med deg.» Sju erfarne fiskere i mørket, de kjente sjøen, de var drillet i faget. «Men den natten fikk de ingenting,» forteller Johannes. En natt med jobben uten å lykkes.

Men det ble en vending i hendelsene. For da morgenen kom, «sto Jesus på stranden. Men disiplene visste ikke at det var Jesus.» Han ropte og spurte om de hadde fått fisk. De svarte: «Nei.» Da sa Jesus til dem: «Kast garnet på høyre side av båten, så får dere fisk!»

Her er flere trekk å merke seg. Jesus var kommet til arbeidsplassen deres, men de kjente ham ikke. Kan det tenkes at Jesus er også der du jobber, men du merker det ikke? Du kjenner ham ikke igjen?

På den andre siden

Så kommer Jesus med det merkelige rådet om å kaste ut garnet på den andre siden av båten. Det var jo ikke mange meter unna. Kanskje disiplene hadde sine tvil om det var noe vits i, når alt var mislykket så langt? Hadde han greie på fiske, han som sto der?

Likevel kastet de garnet ut på den høyre siden av båten, «og nå maktet de ikke å trekke det opp, så mye fisk var det.» Da gikk et lys opp for Johannes, som forteller historien. «Det er Herren!» utbrøt han. Og dermed slepte de det fylte garnet innover så fort de kunne, og kom bort til Jesus. Så trakk de garnet i land, og de kunne telle opp 153 store fisker. Jesus hadde allerede tent opp et bål til grilling, og dermed spiste de frokost med brød og fisk. Men de snakket ikke så mye sammen, så vidt jeg skjønner. De bare undret seg over det merkelige som hadde hendt. Jesus velsignet da de var lydige. Han var med dem i arbeidet.

Fortelleren Johannes elsker å peke på symbolske tall. Sju disipler fisket. Peter og Tomas nevnes sammen, kanskje fordi de på hver sin måte hadde hatt et nederlag? Forskjellige var de i alle fall, den stødige Natanael, den impulsive Peter, tordensønnene Jakob og Johannes, og så de andre uten navn.

Jeg tror ikke disse sju var i ferd med å forlate kallet til å tjene Jesus. De ventet på Mesteren. De var opptatt av å leve et hverdagsliv med Herren. Hvordan, visste de ikke riktig ennå. Kan et liv på tempelplassen kombineres med et liv på arbeidsplassen? Kan en oppleve gudstjeneste i en hverdagstjeneste?

Ja, og vi skal merke oss tre viktige ting i denne fortellingen:

1. Jesus har omsorg for arbeidet vårt

«Barn, dere har vel ikke noe å spise til brødet?» Har dere lykkes? Om du jobber i skolen – lykkes det for deg? Jobber du i handel og butikk – ser du resultater? Lykkes du med å skape et godt hjem? Eller spør du av og til: Er det noen mening i det jeg driver med?

Da må du ikke tro at det går trått fordi arbeidet ditt ikke er «åndelig nok». Alt ærlig arbeid er like «fint». Det gjelder enten du pløyer jorda før du sår korn, om du pløyer deg gjennom bøker for å ta en eksamen, eller du pløyer havet med en fiskerbåt. Herren er opptatt av at du får til arbeidet. Glem ikke at Jesus har omsorg for deg i hverdagslivet ditt. Han spør, han føler meg deg om du kjenner at du lykkes eller ikke.

2. Jesus viser seg i hverdagen. Han åpenbarer seg i det daglige strevet.

Disiplene fikk et nokså meningsløst råd om å kaste garnet ut på høyre siden av båten. Men de hadde lært å høre på Jesus. En bibellærd mener at disiplene hadde hatt omtrent 15.000 timer med trosopplæring. Da burde de ha fått kjennskap til Herrens veier. De kjente igjen røsten fra Jesus uten å være sikker på om det virkelig var Jesus selv som sto der.

Vi tenker lett: Hvor skal jeg gå for å møte Jesus? Vi trenger antakelig ikke dra noe sted. Han er her! Han vil tale til oss akkurat der vi er, i jobben eller i fritiden. – Kast garnet på nytt! sa han til disiplene. Prøv det samme om igjen! Ikke gi opp.

Johannes så at Jesus er levende iblant oss. Ikke alle har det blikket. Noen må speide. Noen må fortelle. Vi kan se ham i et ord, vi kan møte ham i hendelser. Lever du nær Jesus, blir dagene fulle av små hverdagsundere.

Vi lever som i en grålysning, i tussmørke. Da er det godt at noen sier: Der er Jesus! En disippel av Jesus har som sitt viktigste kall å lytte og lære. Når vi har med Bibelen å gjøre, når vi er sammen med andre kristne, når vi hører forkynnelse av ordet, for eksempel via en propp i øret, da er han her. Vil du få øye på Jesus, bør du legge øret til røsten hans.

3. Jesus vil gjerne ha fellesskap med oss i hverdagen.

«Kom og få dere morgenmat!» sa Jesus. Før de kom til land med den overveldende fangsten på 153 fisker, hadde Jesus gjort i stand et måltid med fisk og brød, stekt på en kullild. En kullild? Var det ikke ved en kullild Peter hadde fornektet tre ganger? Kullilden minte om svikt. Jesus gjorde den til en kullild med velsignelse.

Tomme garn? Jesus ga dem 153 fisker. Kirkefaderen Hieronymus mente at den tids zoologer regnet med at det fantes i alt 153 sorter fisker i verden. Var fangsten ved Tiberiassjøen en peker mot alle verdens folkeslag som nå skulle nås med Guds velsignelse? Jeg vet ikke. Rikeligheten og overfloden av fisk peker like mye mot brødunderne Jesus gjorde, da han for eksempel mettet fem tusen med fem byggbrød og to fisker. «Uten meg kan dere intet gjøre,» hadde Jesus sagt.

Gledesmåltider

Jesus gir oss rasteplasser på veien, gledesmåltider i hverdagen, fellesskap med ham og kristne søsken til og med i en uspennende hverdag.

Lengter du etter åndelig fornyelse? Jesus fornyer oss ved å gjøre det gamle nytt. Jeg nevnte brødunderet. Vi kan også tenke på da Peter fikk høre: «Legg ut på dypet og kast ut garnene til fangst!» Peter hadde strevd og ikke lykkes, men sa: «På ditt ord vil jeg kaste ut garnene.» Da ble det også så mye at fangsredskapen nesten revnet. Nå fikk Peter noe å tenke på. Jesus velsignet på nytt.

Jeg tror du også vil møte hendelser i hverdagen der du plutselig tenker: Dette har da hendt før? Dette minner meg om noe! Her kjenner jeg noe igjen – fra Bibelen eller mitt eget liv med Herren. Gjennom alt kan det lyde en stille røst: Siden jeg lever, sier Jesus, skal dere leve som jeg, i fellesskap med meg. Gjennom lysglimt i hverdagen kan Jesus komme og åpenbare sin storhet.

Det står i Salme 32,8: «Jeg vil lære deg og vise deg den veien du skal vandre, jeg vil gi deg råd med mitt øye.» Han vil vise vei, lær og gi råd. Jeg lever ofte som om Jesus var død. Men han lever, og jeg kan leve sammen med den levende.

På parkbenken

Nå vil jeg fortelle om en eldre venn. Han hadde spurt legen sin: Hvordan kan jeg holde meg sprek? Gå mye! svarte legen. Det gjorde vennen min, som da var over åtti. En dag gikk han på tur i Frognerparken i Oslo. Han hadde med seg andaktsboka «Et ord i dag» av Ludvig Hope. Han satte seg på en benk og leste et godt stykke. Han tenkte: Kommer det noen og setter seg ved siden av meg på benken, vil jeg prøve å si noe om Jesus.

Ikke lenge etter kom en annen pensjonist og satte seg. De kom i snakk. Den fremmede hadde bodd i Oslo i mange år, han hadde vært rektor på en videregående skole. Han kom fra Hellesylt på Sunnmøre, fra et meget religiøst hjem. Hvordan da? De leste andakt hver dag. «Jeg husker vi leste mye fra en bok av en som het Hope, Et ord i dag.» «Så merkelig,» sa min gamle venn. «Akkurat nå satt jeg og leste i den boka … vil du høre?»

Slik kom Jesus inn i en hverdag. En av de store vekkelsesforkynnerne i historien het John Wesley. På selve tittelbladet i Bibelen sin hadde han skrevet: Live today! Lev i dag! Hverdagen din kan bestå av tomme garn, mørke og sulten mage. Men Jesus vil følge deg med glede, omsorg og velsignelse. For han lever og vil at du skal leve. Live today!

OPL231