Identitet – hvem er du?
Det måtte hun svare ja til, og til meg sa hun i intervjuet mange år senere: – Hvis barna bare forstår at det går an å kjenne Jesus, da har de fått med seg ganske mye!
Det er spennende å bli kjent med nye mennesker. Vi undrer oss: Hvem er du egentlig? Kjenner jeg deg? I dag vil vi høre fra en av adventstekstene om noen som spør etter identitet. Gang på gang lyder spørsmålet: Hvem er du? Det gir grunnlag for å spørre: Hvem er døperen Johannes? Hvem er Jesus? Hvem er du og jeg? Hva kan vi gjøre for at flere lærer å kjenne Jesus?
Vi leser fra Johannesevangeliet, kapittel 1, vers 19-27: «Dette er Johannes' vitnesbyrd, da judeerne sendte prester og levitter fra Jerusalem for å spørre ham: Hvem er du? Da bekjente han og nektet ikke, han bekjente: Jeg er ikke Messias. Og de spurte ham: Hvem er du da? Er du Elia? Og han sier: Det er jeg ikke. Er du profeten? Og han svarte: Nei. Da sa de til ham: Hvem er du? – så vi kan gi dem svar som har sendt oss. Hva sier du om deg selv? Han sa: Jeg er en røst av en som roper i ørkenen: Gjør Herrens vei jevn, som profeten Jesaja har sagt.
De som var utsendt, var fariseere. Og de spurte ham og sa til ham: Hvorfor døper du da, når du ikke er Messias og heller ikke Elia eller profeten? Johannes svarte dem: Jeg døper med vann, men midt iblant dere står den dere ikke kjenner, han som kommer etter meg, han som jeg ikke er verdig til å løse skoremmen for.»
Hvem var døperen Johannes? En helt uvanlig jødisk ung mann. Faren fikk vite av en engel hva han skulle hete, at han skulle bli til glede for mange, og være fylt av Den Hellige Ånd helt fra han var baby. Johannes fikk en lang modningstid – om lag 30 år – og en kort virketid – om lag ni måneder. Veksten skjedde i stillhet gjennom alle ungdomsårene. Han levde seg inn i de hellige skriftene. Han oppholdt seg i ørkenen. Han levde av gresshopper og villhonning. Han kledde seg i en kappe av kamelhår. Der i ørkenen fikk han sin kallskrise. Johannes visste hva det kostet når Guds ord kom til profetene. Men det er vekst i kriser.
Så fikk Johannes en identitetskrise. På høyeste hold hadde de drøftet hvem han var. Masse fristende forventninger. Messias? Elias? Profeten? Han avviste alle og sa: Jeg er bare en røst. Han siterer ikke fra Skriften, men det han sier, er breddfullt av tanker fra Skriften. Den sterke appellen om omvendelse kom til alle. Alle fikk sitt ord til formaning.
Johannes sier noe viktig: – Jeg er ikke interessant. Midt iblant dere står en dere ikke kjenner. Mannen fra Nasaret er mannen fra himmelen. Han som kommer etter meg, er sterkere enn meg. Det er ikke bare en gradsforskjell, men en uendelig forskjell mellom oss. Johannes var fylt av Den Hellige Ånd. Han kjente virkelig Jesus. Hva sa han om Jesus? At han er uendelig stor.
En disippel eller elev kunne ikke løse en sandalrem på den tiden. Dette var slavearbeid. Da Johannes sa at han ikke engang var verdig til å løse sandalremmen til ham som nå skulle komme, må det ha gjort et sterkt inntrykk, ja, så sterkt at det er gjengitt i alle fire evangeliene – pluss i en tale av Paulus.
Johannes har lært oss mye viktig. Men her trekker jeg frem én ting: Ingen eller ingenting må komme i veien for Jesus. Johannes var en forløper for Jesus. Det er forskjell på et forbilde og en forløper. Forbildet sier: – Se hit. Forløperen sier: – Se dit. Johannes var nettopp forløperen.
Hvis døperen er forbilde, er han det i å være liten og ydmyk. Legenden forteller at etter at Johannes var drept, brente de opp liket. Men det var en legemsdel av Johannes som ikke ville bli brent: Den pekefingeren som hadde pekt på Jesus da Johannes sa: «Se der Guds lam som bærer verdens synd.»
Hvem er Jesus? Johannes viste til Jesus. – Dere kjenner ham ikke, sa han. – Jeg er et null i forhold til ham. Johannes så Jesus i et samlet syn: Han er den sterkere, den mektige, den jeg må legge meg flat for. Og så er han Guds lam, den som ble ofret for alle menneskers synder. Johannes så Jesus i ett, begge sidene, den mektige og den foraktede og ydmyke – forenet i én person.
– Bildet av meg kan bare forsvinne, sa Johannes, – bare bildet av Jesus blir stort. Johannes var liten i seg selv og hadde en stor Jesus.
Er det slik du opplever julen? Nei, vi fordreier på en utrolig måte det viktigste: Å bli kjent med Jesus. Han er selve innholdet i julen, han må stå på plakaten. Blir vi mer opptatt av plakatkunsten enn av plakatens budskap? Kjenner du Jesus, du da – eller kjenner du ham ikke?
Predikanten Spurgeon skrev en gang: «Vi samler solens stråler i et brennglass. Strålene blir da så sterke at de kan tenne ild. På samme måte må vi samle de strålene som solen i åndens verden, Jesus Kristus, sender ut i Bibelen. Samler vi strålene, får vi et klart bilde av ham. Da blir hjertet vårt opplyst, ja, det begynner å brenne i oss av respekt, hengivenhet og kjærlighet. For vi ser Guds egen kjærlighet åpenbart i Menneskesønnen. Og jo mer vi ser, jo mer vil vi gjenspeile noe av glansen. På vår måte vil vi forherlige vår Gud og vår Herre.»
Profeten Jesaja så ham: «For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og han skal få navnet Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.» (Jes 9,6). Hans første møte med jorden var i en krybbe, i et fôringstrau for dyr. Hans siste møte med jorden var et forferdelig henrettelsesredskap, et kors. Han steg i kjærlighet ned til det aller dypeste.
Men han var og er Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste. Eller som Paulus skriver, at han er «den Salige og alene Mektige … han som er kongenes konge og herrenes herre, han som alene har udødelighet og som bor i et lys dit ingen kan komme … Ham tilhører ære og evig makt!» (1. Tim 6,15-16). Vi gjør lurt i å begynne på kne. Der nede er sandalremmen hans.
Hvem er du? Når mennesker gjør og sier noe annerledes, spør folk: Hvem er du? Da kommer det opp, det viktige spørsmålet om identitet. Hvem er du? Om Johannes ble det skrevet: «Da bekjente han og nektet ikke…» Gjør vi?
Jeg er en kristen. Jeg er en disippel av Jesus. En innviet snekker, en helliggjort lærer. Hvem er du? En av de mange sidene ved vår oppgave her i verden er å gjøre veien jevn for Herren, slik Johannes gjorde. Han opptrådte slik og snakket slik at folk begynte å undre seg over hvem Jesus var. En veirydder er et av dine kall i denne verden.
Synes du det er vanskelig å skjønne og tro og holde fast på alt om Jesus, må du ikke bli fortvilet. Selv Johannes måtte få visshet. Noen trenger lenger modningstid enn andre.
Hva kan vi gjøre for at flere lærer å kjenne Jesus?
– Midt iblant dere står han dere ikke kjenner, sa Johannes. For en innbydelse som ligger i dette! Kom og bli kjent med ham! Å, om vi kunne rope det ut!
Vi trenger ikke søke noen framtredende plass for oss selv. Vi kan lære av Johannes å peke på han som alene skal ha all ære. Vi trenger ikke bruke mange og fine ord. Et levd liv i tillit og tro til Jesus er også et vitnesbyrd Herren kan bruke.
Tenk litt på Josef, mannen til Maria. Han hørte Gud ord og var full av handlekraft, men han sa ikke noe som er gjengitt i Bibelen.
En mor ringte til skolen og sa til læreren at gutten hennes hadde blitt skikkelig forkjølet og kunne ikke spille rollen som Josef i julespillet den formiddagen. Det ble for sent å finne en vikar, så de fremførte hele julespillet uten Josef. Men ingen savnet ham. For Josef sa ikke noe. Men vi ser Josef i historiens lys og vet at han hadde stor betydning. Han adlød og gikk på Guds ord.
Hver på vår måte kan vi være med blant gjeterne som kom til stallen. De hadde hørt budskapet. De ble ikke befalt å gå ut. Men de gikk rundt og fortalte om det de hadde opplevd, og hvor spesiell Jesus er. Hvem er du? Kjenner du Jesus? Har du noe å fortelle om ham?
Hvem er Johannes? En røst som roper. Hvem er Jesus? Han som er verdt å rope ut om. Hvem er jeg og du? Røster som går, som taler og vitner?
OPL228
