Kjærlighetens virkninger

        Det er et underskudd av kjærlighet i verden. Guds folk har gode grunner for å ta til seg oppmuntringene fra Guds ord om å vise omsorg og elske sin neste. Et av mange kjennetegn på synd er en innstilling i hjertet som gjør at vi er innkrøkt i oss selv. Guds kjærlighet utvider hjertet, det blir større plass for flere mennesker, og kjærligheten gjør ingen fattigere.

        At kjærligheten kan strekke seg i mange retninger, også til større fellesskap enn til enkeltpersoner, kan vi lære av et avsnitt fra 1. Tessalonikerbrev 2,17 til 3,13. De personlige og skildrende passasjene i Paulus-brevene har mye å gi om vi leser dem med åpenhet og ettertanke. Jeg har funnet en overskrift over teksten: Kjærlighetens virkninger.

        Bakgrunnen for det som fortelles, er at apostelen Paulus var kommet til byen Tessalonika (Apg 17). Han forkynte evangeliet, og det ble dannet en menighet. Samtidig fikk han motstandere, og de gikk så hardt fram at Paulus ble rådet til å flykte.

Kjærligheten ser de usynlige

        Hadde apostelen sviktet i å vise kjærlighet da han stakk av en mørk natt? Nei, svarer han. «Vi ble for en kort tid tatt fra dere, brødre – dere var ute av syne, men ikke av sinn. Og vår lengsel etter dere ble så sterk at vi hastet desto mer for å få se deres ansikt.» Han sammenligner med hva som kan skje i ekstreme tilfeller i dag, at foreldre blir tatt fra barna. Paulus som åndelig far og mor ble revet løs fra sine åndelige barn. De ble ute av syne, men falt ikke ut av tankene hans. Lengselen etter dem viste seg å være intens. «Derfor ville vi komme til dere igjen. Jeg, Paulus, forsøkte både én og to ganger, men Satan hindret oss.» Djevelen la hindringer i veien for at de kunne møtes igjen. Hvordan, vet vi ikke. Men Paulus og teamet hans ble frustrert.

        Til og med Herrens nærmeste medarbeidere kunne oppleve at Satan stikker kjepper i hjulene. Jakob gir i brevet sitt det rette perspektivet på dette. Motgangen har én hensikt fra djevelens side, og en annen fra Guds side: «Mine brødre, akt det for bare glede når dere kommer i mange slags prøvelser. For dere vet at når troen blir prøvd, virker det tålmodighet.» (Jak 1,2–3) Den onde vil hindre det gode. Herren gir ham ikke lov, men kan av og til godta utsettelser. Ved det kan vi øve oss i den viktige egenskapen tålmodighet.

        Apostelens kjærlighet til menighetslemmene var helt enestående: «For hvem er vel vårt håp, vår glede, vår hederskrans – om ikke nettopp dere, når vi står for vår Herre Jesus i hans komme. Dere er jo vår ære og vår glede!»

        Olympiske leker hadde vært arrangert mange hundre år før Paulus’ tid. Premiene var ikke medaljer, men en hederskrans av olivenblader. Et billig produkt, men æren var desto større. – Dere troende er for meg som en olympisk heder, vil Paulus si.

Kjærligheten betaler prisen

Paulus var blitt desperat av kjærlighetslengsel etter de troende brødrene og søstrene. «Da vi ikke lenger kunne holde det ut, bestemte vi oss derfor til å bli alene tilbake i Aten. Vi sendte da til dere Timoteus, vår bror og Guds tjener i Kristi evangelium. Han skulle styrke dere og formane dere om deres tro, så ingen skulle vakle i disse trengslene. Dere vet jo selv at vi er satt til dette.» Apostelen hadde nok nytte av Timoteus som assistent der han var, men sendte ham villig av sted. Paulus måtte få vite hvordan det sto til med den unge forsamlingen.

        Men utsendelsen av Timoteus hadde også en annen hensikt: Å oppmuntre og bygge opp troen hos de nye kristne. De opplevde trengsler. Utenfra i form av press om å dyrke keiseren som gud. Innenfra et press om ikke å svikte jødedommen og tradisjonene. Djevelen underminerte det nye åndelige byggverket på mange forskjellige måter. Paulus skrev: «For da vi var hos dere, sa vi til dere på forhånd at vi skulle få trengsler. Slik gikk det også, som dere vet. Da jeg så ikke kunne holde det ut lenger, sendte jeg bud for å få vite hvordan det sto til med deres tro, om fristeren skulle ha fristet dere, slik at vårt arbeid ble forgjeves.» Kjærligheten betalte kostnadene ved å få nyheter om dem som var elsket, og avviste ikke den høye prisen av innsats for å styrke de vaklevorne nyfrelste.

        Er vi i dag klar for å sende en Timoteus når det trengs? Kan vi dele med andre den aller beste? Er vi villige til selv å være en Timoteus, i et kortvarig oppdrag, eller som en livstidsinnsats?

Kjærligheten gir seg hen

Heldigvis, innsatsen og kostnadene var i dette tilfellet ikke forgjeves. «Men nå er Timoteus kommet tilbake til oss fra dere. Han har brakt oss gode nyheter om deres tro og kjærlighet, og fortalt at dere stadig tenker på oss med glede og lengter etter å se oss igjen, slik også vi lengter etter å se dere.»

        I dag har vi mange muligheter til kontakt: Brev, telefon og et utall av dataverktøy. Men ingenting erstatter den personlige kontakten. Ansikt til ansikt blir kommunikasjonen åpen og klar. Det betydde enormt mye for apostelen Paulus å knytte bånd av personlig nærhet og omsorg i forhold til de troende. Han ba når han tenkte på dem, og når han husket på dem, forvandlet han omtanken til takk og forbønn. Ja, han levde for sine kristne søsken i den grad at han bygde sitt menneskelige mot og sin frimodighet i tjenesten på hvordan de hadde det. «Slik ble vi da trøstet over dere, brødre, i all vår nød og trengsel, – ved deres tro. For nå lever vi, om dere bare står fast i Herren!» Med en vennlig overdrivelse sier Paulus faktisk at han dør hvis de nykristne svikter den troen de er opplært i. Hvem kan matche en kjærlighet som gir seg selv til de grader? Etter bare noen måneders kontakt med de kristne i Tessalonika hadde Paulus en dyp lojalitet og hengivenhet mot dem.

Kjærligheten ber

Paulus bruker varme og sterke ord. Blir det tom retorikk? Nei, for apostelen viste gjennom all sin virksomhet at han ofret seg selv for kjærligheten. Og han tok Gud til vitne på at han var oppriktig glad i dem. «Hvordan skal vi få takket Gud for dere, for all den glede vi har på grunn av dere for vår Guds åsyn? Natt og dag ber vi inntrengende om at vi må få se deres ansikt, og utfylle det som ennå mangler i deres tro.»

        Grunnlaget for troen var evangeliet og Kristi fullkomne verk til frelse. Men det manglet noe, nemlig større innsikt i Kristi mysterium, og hvilke følger dette får for alle sider av livet. Paulus hadde et indre driv i seg til å undervise mer.

        Kjærlighetens mange virkninger, også i retning fremtidshåpet, samles i dette varme bønneønsket: «Må han selv, vår Gud og Far, og vår Herre Jesus lede vår vei til dere! Må Herren gi dere rikdom og overflod av kjærlighet både til hverandre og til alle, likesom vi har til dere, slik at han kan styrke deres hjerter til å være ulastelige i hellighet for vår Guds og Fars ansikt når vår Herre Jesus kommer med alle sine hellige.»

OPL227