Tenn alle lysene!

Nå oppdaget alle hvor mørkt det var blitt. Fra byen var de vant til gatelys og gjenskinnet av byens lys på himmelen. Men i overskyet vær, uten sol og måneskinn kan det være bekmørkt ute i naturen.

Da forklarte læreren at hvis alle tok fram lommelyktene sine og lyste opp akkurat der de skulle gå, ville de finne veien langs stien. Hvis de kom til et sted der stien delte seg, skulle de velge den stien som pekte mest mot utelyset der framme.

De trengte ikke en stor lyskaster for å få flombelyst veien helt fram til hytta som var målet. De trengte bare det lille lyset til å opplyse ett skritt av gangen. Når ett skritt var tatt, ville lyset også følge med og lyse opp for det neste skrittet. Og kom de i tvil om retningen, var det bare å peile seg inn på lyset fra målet der framme.

Slik er det når vi vil prøve å følge Guds vilje. De fleste av oss vet hvor neste skritt skal føre oss. Ja vel, så tar vi det skrittet. Vi legger vekt på ikke å havne i grøftene. Med det lille lyset blir vi oppmuntret av å se at Guds lys følger med oss og lyser opp neste stykke vei. Og foran oss viser Gud oss det evige livet som et mål, som lyser og venter.

Lys-tenne-tiden

Førjulstiden og advent-tiden er den store lys-tenne-tiden. Vi tenner ikke lys i juli. Nei, i november og desember blir hvert eneste lys verdsatt. Det er dyrebart, og det taler på sin egen måte.

Vi tenner våre egne lys. Og så setter vi pris på de store lysene, sola, månen og stjernene. De som har fått det evige håpet plantet inn i seg, speider etter det aller største lyset der framme. Jesus kom som verdens lys. Han kommer igjen, og da blir alt flombelyst.

Det er vel verdt å tenke mye på det store lyset som Jesus er. Bibelen forteller at Jesus var med da verden ble skapt. Apostelen Johannes sier det på sin mystiske måte: «I ham var liv, og livet var menneskenes lys.» (Joh 1,4) Da menneskene ble skapt, ble livet blåst inn i dem, og det er dette livet som er lyset i oss. Vi er skapt ved Jesus som det store lyset.

Mange synes ikke det gir noen mening å snakke om Jesus som lyset. Akkurat den holdningen er også forutsagt i Bibelen. Johannes skrev: «Lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det.» (Joh 1,5) Mørke er det når lyset ikke fins.

Mørket ser vi omkring oss

– ikke bare i form av mangel på lys en natt i desember. Vi ser det i et menneskelig fellesskap som er smittet av urettferdighet og synd. Profeten Jesaja tegner et levende bilde av et samfunn som har snudd ryggen mot Gud. Umoral, urenhet, begjær, vold, trusler, stygt snakk, løgn, tyveri, nei, jeg trenger ikke nevne alt. Slikt hører mørket til. Livet i en slik forfallskultur krever mer og mer og gir mindre og mindre. Ser vi bildet av en kultur som ligner også i dag?

Forfatteren Pearl Buck forteller om den kinesiske bonden som svek kona si til fordel for en ung kvinne. Han sa stadig til seg selv at livets sand var i ferd med å renne ut, og at han måtte nyte livet mens han kunne. Pearl Buck skriver: «Det var som en mann i en båt i drift på sjøen. Han holdt på å dø av tørst og drakk saltvannet fra havet. Det ga ham en kortvarig tilfredsstillelse, men skapte bare større og større tørst, helt til han døde av å drikke det som han trodde kunne tilfredsstille ham.»

Profeten beskriver livet i mørket: «Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferdigheten når oss ikke. Vi venter på lys, og se, det er mørke. Vi venter på solskinn, og vi må ferdes i dypeste natt.» (Jes 59,9)

Det gledelige

Men profeten Jesaja har også fortalt om det gledelige som skulle skje en dag: «Det folket som vandrer i mørket, skal se et stort lys. De som sitter i dødsskyggens land, over dem skal lyset stråle.» (Jes 9,2)

Å vandre i mørket er å famle seg fram uten faste holdepunkter. Å leve i dødsskyggens land er å merke sykdom og dødskrefter i oss og rundt oss, det er å følge sine kjære til graven, og lammes av sorg og savn.

Men Gud har tent det lyseste lys i universet – mer lyssterkt enn noen sol eller stjerne. «Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden,» forteller Bibelen. (Joh 1,9)

Lyset i julen handler om en slutt på isolasjon og fortvilelse som ikke engang våre beste anstrengelser kan reparere. Julen handler om et håp når stadiene i livet er aller mørkest.

Gud bryr seg såpass om verden at han har kommet til stedet der vi bor, og brakt lys til de mørke krokene i livet vårt, dit vi ikke kan bringe lys på egen hånd. Julen handler om håp når forholdene kan være mørke.

Jesus kommer med det lyset som har sonet for syndene våre. Han kan skape fred og forsoning. Hans bud er gode, hans kjærlighet er utrettelig. Fremfor alt gir han håp om et evig liv sammen med ham, når lyset fra solen skal blekne i forhold til det lyset han selv er. Nok et sitat fra profeten Jesaja: «Solen skal ikke mer være ditt lys om dagen, og månen skal ikke skinne og lyse for deg. Men Herren skal være et evig lys for deg, og din Gud skal være din herlighet.» (Jes 60,19)

Vi forbereder oss

Tiden før jul kalles adventstiden. Vi forbereder oss på at Jesus kommer.

Døperen Johannes var forløperen i sin tid. Vi er forløpere i denne generasjonen. Vi skal fortelle alle som vil høre, at lyset allerede har kommet.

Å forberede seg til jul handler ikke bare om å pynte trær eller lage julefest på jobben, nei, ikke engang familieselskaper. Det handler om et oppdrag hver enkelt av oss har fått: Å rydde en sti til Gud for andre som trenger Guds kjærlighet og nåde. Hvis vi virkelig hører dette kallet, vil det få betydning for forberedelsene våre, og for feiringen av julen.

Benjamin Franklin var oppfinner i Amerika i sin tid. Han ville gjerne at innbyggerne i hjembyen Philadelphia skulle bli interessert i å få seg gatelys. Han prøvde ikke å overbevise dem bare ved å snakke om det. Han hang opp en vakker parafinlampe på en stolpe foran huset sitt. Han passet på at glasset i lampen stadig ble pusset. Hver kveld når mørket kom, tente han veken. Folk så lyset fra god avstand, og når de vandret i lyset fra lampen, fant de at det hjalp dem til å unngå skarpe steiner på fortauet. Andre begynte å gjøre det samme, og snart ble alle i Philadelphia glade for at de hadde fått gatelys.

Tenn alle lysene! Jo, det er flott at vi tenner gatelys og adventskranser, telys og juledekorasjoner. Men viktigst er om vi kan gjenspeile noe av lyset fra Jesus, han som er selve verdens lys.

Veiskilt

Langs veiene våre står det veiskilt. De er plassert der for å gi oss veiledning og advare mot farer. De aller fleste skiltene er reflekterende. De skal kaste tilbake lyset fra frontlysene på bilene. I mørke er de usynlige for enhver som ikke har noe lys med seg. Men når billysene kastes på disse skiltene, reflekterer de tilbake budskapet til veiledning eller advarsel. Hjelpen de gir, er avhengig av lyset vi bringer med oss. De har ingen mening for lamper som ikke er tent.

Gud vil gjerne lede oss gjennom dagene og ukene, ja, gjennom alle årene i våre liv. Skiltene han har satt opp, er der ute, på de rette stedene. Men om vi ser dem eller ikke, er avhengig av det lyset vi bringer med oss. Derfor trenger vi å få lampene våre tent om og om igjen, slik at vi kan holde oss våkne, så vi kan se, og slik at vi ikke passerer Guds veiskilt langs veien uten å legge merke til dem.

Har du lyset i deg selv, tent av Jesus, så du ser skiltene langs veien? Guds gode rettledning for livet?

Tenne lyset igjen

Jeg har lest om en familie som besto av mor og far og to barn, en gutt på elleve og en jente på sju år. De skulle få oppleve hulene i Carlsbad, i New Mexico i USA. Når gruppen kommer ned til det aller dypeste i hulene, vil omviseren skru av alle lysene for å vise hvor totalt mørkt og stille det er under jordens overflate. Den lille jenta, som plutselig ble overveldet av mørket som kom så uforberedt på henne, ble redd og begynte å gråte. Men straks kunne alle høre stemmen til den litt eldre broren hennes. «Ikke gråt,» sa han. «Noen her vet hvordan en kan tenne lysene igjen.»

Ja, dette er budskapet i evangeliet. Lyset fins, også når mørket overvelder oss. Og noen vet hvordan det kan tennes. Er du og jeg en slik person som vet hvordan det trygge lyset kan bli tent? Lyset fra Jesus?

Martin Luther skal ha sagt: «Kan en stein som har ligget i sollyset hele dagen, la være å gi fra seg varme om natten?» Kan en kristen som har levd i sollyset fra Jesu kjærlighet la være å gi videre lys, varme og kjærlighet? Derfor trenger vi å fornyes av lyset fra Guds kjærlighet, slik den er vist gjennom Jesus Kristus. Tenn alle lysene i livet ditt, ved å ta til deg alt det gode i advents- og julebudskapet.

Før jul er det populært å arrangere julemesser. De er innsamlingsfester for et godt formål. Det gode formålet er at flere lys kan tennes og spres i mørke kroker i vårt eget land, og i mørke områder i fjerne land, der Guds nådes sol ennå ikke har hatt sin soloppgang.

Nye lys blir tent

De misjonærene vi sender ut, håper vi er gode lys for Mesteren der de kommer. Nye lys blir tent.

Av og til blir forandringen svært iøynefallende. En som het Peter Milne, var misjonær og reiste til Ny-Hebridene. Han brakte en hel nasjon til den Ene som er verdens lys. Et takknemlig folk skrev en hyllest til ham da livet hans var over. «Da han kom, var det ikke noe lys her. Da han døde, var det ikke noe mørke.»

Et gammelt misjons-slagord sier: «Vent store ting av Gud! Våg store ting for Gud!» Derfor: Tenn alle lysene!

OPL307