Ha del med Kristus til den siste dagen

        Kristendommen er en religion som virkelig innebærer trosfrihet. Han som har all makt i himmel og på jord, tåler å se en bortvendt rygg. Han tvinger ingen. Han gir ingen øyeblikkelig dødsstraff for frafall. Det skjærer ham i hjertet når noen spotter og vanærer hans navn. Likevel: Han griper ikke straks inn når noen har vendt seg fra ham. Han venter i sin tålmodighet, hans kjærlighet tåler å vente.

        Men på dommens dag er det for sent. Da skal sannheten seire, da skal rettferdigheten seire. Da skal det onde lide nederlag for bestandig.

        Men du som tror på Jesus og holder deg til ham, kan være trygg. De som lever med Jesus, skal aldri skilles fra Jesus. Om verden går under i dag, eller din egen verden går under i dag – uansett: Du som har valgt å følge Jesus, har passert dommen. Frifinnelsen er lest høyt, den står på ditt navn. Det kan ingen djevel rokke ved.

        Derfor sier Grundtvig: Ej mer du gruer for dommedag, Du véd, din dommer har ført din sag Og fra sig selv den vundet.

Formane og oppmuntre hverandre

        Men det er ingen automatikk i dette. Det handler om levd liv. Herren har viktige ord til formaning og oppmuntring for hver dag. Vi leser fra Hebeerbrevet, kapittel 3, vers 12 til 14:

        «Se til, brødre, at det ikke hos noen av dere er et ondt og vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud. Men forman hverandre hver dag, så lenge det heter i dag, for at ikke noen av dere skal forherdes ved syndens svik. For vi har fått del med Kristus, så sant vi inntil enden holder fast ved den første, fulle visshet.» (Heb 3,12–14)

        Ser vi nærmere på denne teksten, vil jeg først peke på den merkelige uttrykksmåten: «For vi har fått del med Kristus». Hva betyr det? Det betyr at jeg har fått fellesskap med ham. Vi to er blitt ett. Det blir for platt å si at vi har fått en stor aksjepost i firmaet hans. For det har mer med liv og vekst å gjøre. Da er det mer treffende å tenke på bildene Jesus bruker om grenene på vintreet, eller Paulus om lemmer på legemet. Vi er organisk sammenknyttet, er delaktige med Kristus, vi er som partnere og lagsbrødre og følgesvenner. Dette uttrykket bruker ordet om den som «inntil enden holder fast ved den første, fulle visshet». Vær standhaftig i å tro på Jesus, den troen du en gang fikk gripe.

        En kristen har fått del med Kristus. Vi burde nærmest hoppe i taket av glede når denne sannheten går opp for oss.

Hvem er HAN? Hvem er DU?

        Tenk på hvem HAN er: Kongenes konge, Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste. Han har all makt i himmel og på jord. Samtidig er han synderes venn og din frelser. Han er den levende Gud, står det her i Hebreerbrevet.

        Tenk så hvem DU er: Et støvfnugg i universet, et menneske preget av likegyldighet og kulde, egoisme, misunnelse og smålighet. Ja, mer enn det: Et menneske som av naturen lever i opprør mot Gud, og med et sinn som stadig trekker deg bort fra Jesu vilje, ja, som er død i dine synder.

        Men Jesus sier til nettopp slike som oss: «Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva hans herre gjør. Men dere har jeg kalt venner, for alt det jeg har hørt av min Far, har jeg sagt dere.» (Joh 15,15)

        Peter opplevde at Jesus ville vaske disiplenes føtter. Peter nektet. Det var da umulig at Mesteren kunne gjøre slavearbeidet! Men Jesus sa: «Dersom jeg ikke vasker deg, har du ingen del med meg!» (Joh 13,8)

        Jeg får del i Kristus når jeg hører hva Jesus har sagt, og når jeg lar meg vaske ren av hans rensende blod.

        Jesus har et fortrolig fellesskap med dem som vil følge ham. Ingen ting har han villet skjule, heller ikke av det han visste om de siste ting.

Trygg og sikker trøst

        Hva visste han? Hva var det viktig å si videre? Med et dobbelt sannelig sa han oss hva som er trøsten og håpet innfor dommens dag: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet.» (Joh 5,24).

        Troen bygger på denne grunnvollen. Ikke slipp Jesus, hold fast på tilliten til ham. Der har du et anker for sjelen.

        Men det som er stort og edelt i denne verden, kan blir ødelagt. Derfor lyder formaningen: «Se til … at det ikke hos noen av dere er et ondt og vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud.»

        Det onde hjertet er der, vantroen kjemper om herskerplassen i sinnet, synden driver et narrespill for å prøve å fange oss inn. Pass på «at ikke noen av dere skal forherdes ved syndens svik.» Synden og djevelen er opptatt av å lure oss.

Angrep innenfra

        Haien er en av de største fiskene i havet. Appetitten står i forhold til størrelsen. Den er så glupsk at den sluker omtrent alt den får i munnen. Men i de områdene der haien holder til, fins en liten fisk som kalles «narrefisken». Straks den oppdager at haien kommer, ruller den seg sammen som en liten, rund ball. Haien nøler ikke med å sluke den, men dermed går det mot slutten for den store og sterke fisken. Den blir taperen. For narrefisken er en parasitt. Etter at den er kommet ned i haimagen, folder den seg ut igjen og spiser opp haien innenfra.

        Omtrent slik narrer synden oss med sitt svik. Synden virker god og vakker, rosenrød og velduftende. Så lar vi oss kanskje friste. Men da maler Satan med en annen farge. Nå blir alt svart og umulig å tilgi. Da er Satan så stor i munnen at han hevder at det ikke fins noen tilgivelse for den som har falt på akkurat det området.

        Ethvert fall kan bli et frafall. Det kommer ikke an på hvor stort fallet er, men på hva som følger etter fallet. Judas syndet, og det var natt, står det skrevet. Han gikk selv ut i mørket, bort fra Jesus. Peter syndet, han gråt bittert, står det. Angeren og sorgen over synden drev ham til Jesus. Slik ble han frelst fra sin åndelige stolthet, sitt hovmod og at han hadde sviktet. Jesus kom ham i møte. Jesus svikter ikke den som søker ham for å få fred og tilgivelse.

Hvordan har du det med Gud?

        Har syndens svik og bedrageri ført til at det er noe uoppgjort i hjertet ditt? Da blir du lett en vissen kristen, en taus kristen, en kraftløs kristen. Kjempen Samson lot seg friste på avveier av den skjønne Dalila. Da han lå i fanget hennes, mistet han evnen til å gjøre noe for Gud. En kristen som sover i verdens fang, vil bare bidra til ondskapen i verden, i stedet for at du skulle være en vekker i verden, lys og salt for Jesus.

        «Våk og be, så dere ikke må komme i fristelse,» sa Jesus til disiplene sine. «Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.» (Matt 26,41).

        En som følger Jesus, faller ikke i dyp søvn når han eller hun havner i ilden. Heller ikke når en faller i dypt vann. Men vi blir søvnige i de lyse dagene, for ikke å snakke om i de mørke nettene. Vi er utsatt, vi som har begynt å tro at verden er en slags lekeplass i stedet for en åndelig kampplass. Derfor er det viktig at vi vekker og formaner hverandre, så lenge det heter i dag.

        Guds verk hindres ikke av at vi er syndere, men av at vi slutter å leve i lyset, ikke lenger er redd for syndens bedrag, ikke lenger vokser i troen.

        Kjære åndelige bror og søster:
«Bruk ordets makt,
Gi nøye akt
På hjertet hvor det vanker.
Lær å holde hellig vakt
Over dine tanker,»
synger Brorson.

        Han har også denne advarselen:
«Men gjør deg ingen tanker
Om troen i ditt sinn
Hvis du med vilje vanker
I verdens lyster inn.
Vil du ha fred og ro
Og vil du ikke stride
Mot synden, må du vite:
Du har slett ingen tro!»

Vær klar til kamp hele tiden.

        Forman hverandre, ha omsorg for hverandre, gi hverandre oppmuntring, så lenge det heter i dag. I dag kan vi gi et vennlig ord og en liten påminnelse til en bror eller søster i Herren. En klapp på skulderen er fint, men Paulus sier når han tenker på verdensavslutningen: «Trøst da hverandre med disse ordene» Hvilke ord? Naturligvis ordene fra Skriften. (1. Tess 4,18).

        Hold fast ved det grunnlaget du hadde fra begynnelsen, sier Ordet. Å være kristen innebærer å være radikal. En radikal person går til roten. Rot heter på latin radix. Roten som jeg suger all næring fra som kristen, er korset og forsoningen, budskapet om at Jesus har frelst meg, ikke jeg selv. Nå tror jeg på en levende frelser. Du har jo fått del i Kristus. Ikke slipp ham. Da kan du oppleve det som det står i en sang: «All verdens fagre skjønnhet Meg dårer ikke mer. Jeg ser jo ikke annet Enn ham hvorhen jeg ser.»

        Bli så opptatt av Jesus at du blir en Kristus-grepet person. Dyrk vennskapen med Jesus. Vær sammen med dem som er grepet av Ham. Da kan du se frimodig fram mot dommens dag. Da vil du ikke møte en dommer, men en Frelser. Han har du fått del i – ved et nytt liv, til det evige livet.

 OPL223