Krykke eller kors

Slik fortelles det i Matteusevangeliets 16. kapittel, fra vers 13: 

«Da Jesus var kommet til traktene ved Cæsarea Filippi, spurte han disiplene sine: Hvem sier folk at Menneskesønnen er? 

De svarte: Noen sier døperen Johannes, andre Elia, andre igjen Jeremia eller en av profetene. 

Han sier til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? 

Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn. 

Jesus svarte ham og sa: Salig er du, Simon, Jonas sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbart dette for deg, men min Far i himmelen. Jeg sier deg at du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den» (Matt 16,13–18). 

Denne teksten fokuserer på et viktig spørsmål: 

Hvem er egentlig Jesus? 

Jesus ba disiplene fortelle om hva folk flest tenkte. De tolv elevene hans hadde nok god kontakt med datidens ryktebørs. Det interessante er at alle som hadde hørt og sett Jesus, mente at han var noe helt spesielt, en person utenom det vanlige. Enten var han døperen Johannes, som alle så på som en stor profet, eller så var han en av de avdøde profetene som nå var i aksjon igjen. 

Jesus var ingen vanlig åndelig lærer, det var alle enige om. Men hvem var han egentlig? Ja, vi kan spørre: Hvem er han? 

Jesus vender spørsmålet til disiplene, og derfra kommer det videre til oss: «Men dere, hvem sier dere at jeg er?» Det er svært viktig at vi svarer godt og rett på det spørsmålet. 

En krykke

For mange år siden levde det en berømt psykiater som het Sigmund Freud. Han påsto at troen på Gud og Jesus er som en krykke. 

Hva bruker vi en krykke til? Til å støtte oss på, for eksempel når foten er skadet. Hva er spesielt med en krykke? 

Tre ting, sa Freud. 

1. Den er en kunstig sak, en menneskelaget, ekstra bærestokk. 

2. For det andre er ikke en krykke for alle, bare for dem det er noe galt med. Ingen går med en krykke for moro skyld, men fordi man trenger den. 

3. For det tredje er en krykke bare noe midlertidig. Den kan kastes til side så snart man ikke har bruk for den lenger. 

Sigmund Freud påsto at kristen tro var som en psykologisk krykke. Har vi behov for en slags foreldrestøtte gjennom det voksne livet, kan vi gripe til troen på det overnaturlige som en kunstig hjelp, en krykke. Vi forestiller oss en snill Gud i himmelen fordi vi savner mor og far på jorden. Dette behovet har bare noen få, de som er svake psykisk og ikke klarer å takle virkeligheten. Men når de er kommet ovenpå igjen, trenger de ikke lenger troen. 

Freud tenkte på en gud skapt av mennesker. Men er kristendom bare uttrykk for ønsketenkning, eller er den sann? Er Jesus den som apostlene har fortalt at han var, har de gjengitt riktig hva han sa om seg selv – vel, da kan ikke troen være noe kunstig, noe for bare noen få, noe kortsiktig. 

Utenom det vanlige

Jeg sa at alle som møtte Jesus på Bibelens tid, innså at han var noe helt utenom det vanlige. En engel hadde fortalt hva gutten skulle hete: Jesus, som betyr frelser. Vismenn fra Østerland ble ført langt av sted for å oppsøke barnet som var født. Som voksen sto han fram offentlig. Matteus forteller at «Jesus dro omkring i hele Galilea. Han lærte i deres synagoger, forkynte evangeliet om riket og helbredet alle slags sykdommer og plager blant folket» (Matt 4,23). Ryktet om ham gikk videre og videre ut. Store folkemengder fulgte ham, de kom fra hele landet. 

Var alt en bløff? Var han en trollmann? En allmenn historiker som het Josefus, gransket hendelsene og kunne ikke nekte at ryktene var sanne. Apostlene fortalte detaljert om at Jesus kunne reise opp mennesker som var døde, han fikk stormen til å legge seg, han helbredet spedalske. Han behersket både naturkreftene, sykdomskreftene og det onde i alle slags utgaver. 

Jesus var ingen eventyrfigur. Det han gjorde og sa, er historiske fakta. Briten C.S. Lewis sier at enten er det som Jesus gjorde og sa, helt sant og svært viktig, eller så er det ikke sant og dermed ikke viktig i det hele tatt. At det er halvveis riktig eller halvveis viktig, er umulig. 

Nei, kjære Sigmund Freud, det med Jesus er ikke menneskelaget, det er ikke kunstig, det er sant. 

Er troen på Jesus bare for noen få? 

Nei, Jesus som frelser trenger vi alle. Jesus fortalte like etter at han snakket om ulike syn på ham, at han måtte dra til Jerusalem, lide og dø for menneskenes synd, og stå opp igjen på den tredje dagen. Hans vei til korset ble veien til syndstilgivelse og et evig liv for alle som tror og tar imot disse gavene. 

Frelse fra det ondes makt trenger vi alle. Alle har behov for det evangeliet gir. Vi bare må ha mat og drikke. Er slike behov bare en krykke? Er kjærlighet en krykke, eller noe vi virkelig trenger? 

Livet går opp og ned for de fleste. Det er ikke sikkert at kristne mennesker slipper lettere fra vanskelighetene enn andre. Men en dag skal vi frem for Kristi domstol. Da trenger vi å ha fått status som frelste syndere, tilgitt alle våre feil og mangler, rene innfor Gud. Det kan vi ikke ordne opp i på egen hånd. Vi trenger å bli renset i Jesu blod, vi trenger å bli tilregnet den forsoningen Jesus ga oss på korset. 

Dette gjelder ikke bare noen få, noen svake sjeler med et psykisk lavt selvbilde. Alle trenger gaven i evangeliet. Det som Jesus sa og gjorde, er ingen lek eller lignelse. Gud sendte ikke sin egen sønn til verden som et spill eller et slags drama. Det er realisme fra begynnelsen til slutten. Du er så dyrebar at Far i himmelen ofret det beste han hadde, for deg. Jesus er det beste fotografiet som er tatt av Gud. Og gjennom Jesus ser vi like inn i Guds kjærlige hjertelag. 

Lettere for en kort stund?

Freud sa at en krykke gjør livet lettere for en kort stund. Han mente at kristne mennesker flyktet fra virkeligheten i verden, slik at de bare ble opptatt av det neste livet. Eskapisme, kalles det, at en fornekter virkeligheten som den er. Er troen en krykke, kan en jo bare kaste den fra seg når en føler seg sterk nok. 

Nei, livet med Jesus er realistisk og virkelighetsnært. Jesus ba disiplene følge etter ham i det håndgripelige, tøffe livet. Følg meg! sa Jesus, og sa klart at det kunne komme til å koste. Det er ikke sikkert en etterfølger av Jesus får oppleve bare lykkelige dager, nei, kanskje tvert imot få smake noe av korset i sitt eget liv. Jesus sa: «Den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det» (Matt 16,25). 

Korset

Symbolet på Jesus og troen på ham er ikke en krykke, men et kors. Korset taler om Jesus som elsket oss like til døden. Peter så klarere og klarere hva det handlet om. Han bekjente: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» Messias betyr den salvede, en salvet konge. Han er den evige kongen som alt i Bibelen peker fram mot. Jesus er Guds sønn, ja ett med ham som lever fra evighet til evighet. 

Dette hadde Peter fått klart for seg. Nei, ikke bare fått det klart for seg. Han hadde fått det åpenbart. Far i himmelen hadde lært ham sannheten om Jesus. 

Når vi bekjenner hvem Jesus egentlig er, blir vi liksom Peter en klippe, en stein eller en grunnvoll – noe fast og trygt. Slik er Guds menighet en grunnstein, «og dødsrikets porter skal ikke få makt over den», sa Jesus. 

Krykke eller kors? 

Jeg stoler ikke på hva mennesker finner på av teorier om Jesus og troen på ham. Jeg holder meg til det vitnesbyrdet apostlene har gitt oss i Den Hellige Skrift. 

Apostelen Paulus skrev: «For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft» (1. Kor 1,18). 

Det holder ikke med kreative krykker. Den evige kraften ligger gjemt i korset.
 
OPL202