Gi en gave
Kristen i forhold til andre. Matt 7,1-29

Kristen i forhold til andre. Matt 7,1-29

Bergprekenen av Jesus er gjengitt i Matteusevangeliet, kapittel fem til sju. Den siste delen av talen er gjengitt i det sjuende kapitlet, og der er Jesus opptatt av det forholdet en disippel har til andre, det vil si i relasjoner.

Faktisk er han opptatt av sju relasjoner, og vi skal ta dem for oss i denne gjennomgåelsen. 

Forholdet til kristne brødre og søstre

1 Først sier han noe i forhold til vår kristne bror og søster. 

«Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! For med den dommen som dere dømmer, skal dere selv dømmes, og med det målet dere måler, skal dere selv bli tilmålt. Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var? Eller hvordan kan du si til din bror: La meg trekke flisen ut av øyet ditt! og se, det er en bjelke i ditt eget øye? Du hykler! Dra først bjelken ut av ditt eget øye! Så kan du se å dra flisen ut av din brors øye» (Matt 7,1–5). 

Dette er ikke noe forbud mot et ordnet rettsvesen, enten det er i kirken eller i samfunnet. Ordene betyr heller ikke at vi skal vende det blinde øye til andres feil. Tidligere i talen har Jesus bedt oss ta avstand fra en hyklerisk gudstro, og på slutten ber han oss avvise falske profeter. 

Det Jesus advarer mot, er dømmesyke, at vi dømmer for strengt, kaldt, negativt og nedrivende. Når vi tillegger andre de verst mulige motiver og opphøyer oss selv til dommer, da er vi dømmesyke. Du må ikke opptre som Gud. Du har ingen rett til å ta dommedag på forskudd. Vi skal ikke være blinde, men bære over med vår bror eller søsters feil og svakheter. 

Vi kan komme til å fremstå som hyklere, med en bjelke i vårt eget øye mens vi er opptatt av flisen i en venns øyne. Dette bildet avslører vår tendens til å se stort på andres feil mens vi undervurderer våre egne. Vi skal være frimodige til å korrigere hverandre, men vi blir hyklere hvis vi dømmer andre med et hardt sinn uten å la kritikken ramme oss selv først. 

Forholdet til de ekstremt onde

2 Så kommer et ord om forholdet vårt til ekstremt onde mennesker, vers 6: «Gi ikke hundene det hellige, og kast ikke deres perler for svin. De vil bare tråkke dem ned med føttene sine, og snu seg mot dere og rive dere i stykker.» 

Her er Jesus frittalende og bruker sterke ord. Jesus fratar ikke onde mennesker deres menneskeverd, men sier at enkelte oppfører seg slik at de kan minne om de som var regnet som urene dyr på den tiden: Hunder og svin. Her er ikke snakk om ikke-kristne generelt, men personer som er viser forakt og forherdelse i forhold til Gud, slik at de knapt synes å kunne bli helbredet. De viser en uhelbredelig ugudelighet. Dette er selvsagt noe sjeldent.

Forholdet til vår himmelske Far 

3 Nå vendes bladet til noe helt annet og lyst: Forholdet til vår himmelske Far, vers 7–11: 

«Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere. For hver den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for. Eller er det vel et menneske iblant dere som vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, eller gi ham en orm når han ber om en fisk? Når da dere, som er onde, vet å gi deres barn gode gaver, hvor mye mer skal da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!» 

Dette er ord som ofte siteres, og de er nesten utrolig positive. Og de innebærer en stigning. Først omtales å be. Blir den vi ber til borte, kan vi lete. Og hvis vår Far synes å ha stengt seg inne bak en dør, kan vi få banke på. I alle fall viser Far velvilje. Jesus viser så til det motsatte. Ikke engang vanlige mennesker ville finne på å være lumpne mot sine egne barn, gi dem en stein i stedet for et brød, eller en orm i stedet for en fisk. Nei, alle vil gi barna gode gaver. Hvor mye mer da vår Far i himmelen. 

Er dette for banalt? Kan virkelig Gud bry seg om våre enkle behov? Vel, Gud er klar til å gi. Er vi klar til å ta imot? Far i himmelen vil ikke skjemme oss bort. Vi blir ikke overøst med slikt vi ikke trenger. Men vi kan be om det vi trenger. 

Gud skjenker ikke frelse til alle og hvem som helst, bare til dem som kaller på ham. Da er han villig i alle fall. I andre ting gir han ikke uten kjærlighet og visdom, han gir ikke onde, unyttige, skadelige ting. Bønn er ikke magi. Lengsler og ønsker kan legges frem for Far i himmelen, så gir han på sin måte og i sin tid – ut fra sin uendelige kjærlighet og visdom. 

Forholdet til alle mennesker

4 Så kommer et ord om holdningen vår generelt til mennesker: «Derfor, alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, gjør det også mot dem! For dette er loven og profetene» (Matt 7,12). 

Dette kalles gjerne den gylne regel, og det sies at den forekommer i alle religioner. Men det stemmer ikke. For som regel er den negativt formulert ellers: «Gjør ikke mot andre det du ikke vil at de skal gjøre mot deg.» Men Jesus sier det positivt: «Alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, gjør det også mot dem!» Ta positive initiativ! Elsk din neste som deg selv. Strekk deg langt i omtanke og kjærlighet overfor alle mennesker. Jesus strekker oss mot det fullkomne. Vær vennlig og tolerant overfor alle. 

Forholdet til medvandrere på livets vei

5 Så kommer Jesus inn på forholdet til dem vi går sammen med på livets vei. Først sier han at vi er nødt til å velge, vi kan ikke stille oss nøytralt når det gjelder åndelige ting: 

«Gå inn gjennom den trange porten! For vid er den porten, og bred er den veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. For trang er den porten, og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den» (Matt 7,13–14). 

I dag er det mange som vil blande alle religioner og si at de er like gode. Nei, det er bare to veier. Den ene er bred. Der hersker toleranse, uten kantsteiner, der skal man være raus og fritt velge. Men Jesus peker på en smal vei. Sannheten slik vi har fått den åpenbart, setter grenser for hva vi kan tro og hvordan vi kan oppføre oss. 

Og så er det to porter. Gjennom den brede kan vi ta med oss alt mulig. Gjennom den smale porten må vi legge fra oss vår selvrettferdighet og vår stolthet. Går vi gjennom den smale porten, må vi la ligge igjen bak oss synd, egoistiske ambisjoner og urent begjær. 

Den brede veien fører til fortapelsen, en tilværelse så forferdelig at vi ikke kan snakke om dem uten å felle tårer. Å gå på den brede veien er som å gå mot et åndelig selvmord. Men den smale veien fører til livet, det evige, gode livet sammen med Jesus. Det fins to veier, to porter, to grupper – de mange og de få – og to endepunkter på veien. Er det noen mellomvei? Ikke ifølge Jesus. Dette er så upopulært at forkynnere i stor grad har sluttet å snakke om det. Men er vi sanne, må vi si: Velg den rette veien, gå inn gjennom den trange porten. Velkommen til livet sammen med Jesus.

Forholdet til falske profeter 

6 Dette er den alvorlige bakgrunnen for Jesu tale om vårt forhold til de falske profetene: 

«Vokt dere for de falske profetene! De kommer til dere i fåreham, men innvendig er de glupende ulver. På fruktene skal dere kjenne dem. Sanker en vel druer av tornebusker, eller fiken av tistler? Slik bærer hvert godt tre god frukt, men et dårlig tre bærer dårlig frukt. Et godt tre kan ikke bære dårlig frukt, heller ikke kan et dårlig tre bære god frukt. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden. Derfor skal dere kjenne dem på deres frukter» (Matt 7,15-20). 

Ordet trenger nesten ingen forklaring. Men bak ordene ligger det faktum at falske lærere fins, og at det fins objektive kriterier de kan måles mot. De gode hyrdene fôrer sine får med god åndelig føde og advarer mot ulvene. Falske lærere splitter sauene ved å komme med løgn. Ekstra farlige er det når de sier gale ting om hvordan vi blir frelst. Nei, la oss holde oss til Bibelen som Guds ord. Og vurder det åndelige lederne ut fra deres karakter, deres budskap og fruktene av det de forkynner. 

Forholdet til vår Herre Jesus

7 Til slutt, som det sjuende, forholdet til vår Herre Jesus. Der hører vi alvorlige ord: 

«Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde mot loven! Derfor – hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en forstandig mann som bygde huset sitt på fjellgrunn. Og regnet skylte ned, og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Men det falt ikke, for det var grunnlagt på fjell. Men den som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygde huset sitt på sand. Og regnet skylte ned og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Og det falt, og fallet var stort» (Matt 7,21–27). 

Det er nødvendig å bekjenne med munnen at vi vil tro på Jesus. Men det må være ekte, og vi må ha vilje til å følge opp i lydighet i livet. Det er ikke nok å vite om den rette veien, men gå den. Jesus kaller oss til å bygge på fjellgrunnen, den grunnvollen som ordet hans er. 

Kristne mennesker kan fra en side sett, virke nokså like. Men Herren kjenner hjertene. Har du det rett med Gud? Har du valgt å følge Jesus? Har du valgt å være lydig? Frelsen avhenger ikke av din lydighet, adgangen til Guds rike bygger ikke på gode gjerninger. Men Jesus spør om troen din på nåden får følger for livet ditt, at du blir med i en kristen motkultur. 

Du syns kanskje jeg er en streng predikant. Men jeg har bare lest opp og prøvd å forklare det som står. Men han som taler, er Guds Sønn, Jesus. «Og det skjedde da Jesus hadde endt denne talen, da var folket slått med undring over hans lære. For han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres skriftlærde» (Matt 7,28–29). 

OPL186 


 

Vi vil vise omsorg for hele mennesket og forkynne evangeliet om frelse ved troen på Jesus, med et særlig fokus på områder som er stengt for tradisjonell misjon. Vi gjør det gjennom målrettet bruk av elektroniske og digitale medier nasjonalt og internasjonalt.

Gi en gave

Kontakt oss

38 14 50 20

Bergtorasvei 120,
4633 Kristiansand

post@norea.no

Gavekonto: 3000.63.49494

Vipps-nr: 45085

Org. nr: 931983342

SWIFT: SPAVNOBB

Send oss en melding