Hørt det sagt, men jeg. Matt 5,21-48

Det innebærer ikke at Jesus avviste, men at han korrigerte tolkninger og utdypet meningen med de gamle budene. 

Skjellsord

Først tar han for seg det femte budet: «Dere har hørt det er sagt til de gamle: Du skal ikke slå i hjel, men den som slår i hjel, skal være skyldig for domstolen. Men jeg sier dere: Den som uten grunn harmes på sin bror, skal være skyldig for domstolen. Og den som sier til sin bror: Raka! skal være skyldig for Rådet. Og den som sier: Du dåre! skal være skyldig til helvetes ild» (Matt 5,21–22). 

Fariseerne hadde respekt for det vi kaller det femte bud, at en ikke skal drepe. Men de mente de hadde holdt budet om de ikke direkte tok livet av noen. Jesus skjerper det ved å si at onde tanker og ord, sinne og fornærmelser er like ille. Jesus vet at det fins rettferdig vrede, når en er sint på synden og ikke på synderen. Men hatefulle tanker og stygge ord mot mine medmennesker er like galt som å skyte dem ned. Ordene raka og dåre kan oversettes til moderne norsk på kreative måter, som tosk og treskalle, dumrian og drittsekk. Det ene går på en persons hode og tenkeevne, det andre går på hjerte, vilje og karakter. I Guds øyne er bruk av slike ord like fælt som å begå drap. Det er forferdelig å myrde, å vise ondskapsfullt sinne og fornærme folk er ikke noe bedre. 

Gjør opp straks

Er det virkelig så galt å snakke slik, så må vi skynde oss å gjøre opp uretten, sier Jesus: «Om du da bærer fram ditt offer til alteret, og der kommer til å tenke på at din bror har grunn til å klage på deg, da la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik deg med din bror. Kom så og bær fram ditt offer! Skynd deg å være føyelig overfor din motstander mens du ennå er med ham på veien! Ellers vil motstanderen overgi deg til dommeren, og dommeren overgi deg til vakten, og du bli kastet i fengsel. Sannelig sier jeg deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt til siste øre!» (Matt 5,23–26). Om du så er på vei til bedehuset eller til rettslokalet – det får være det samme. Kom overens mens det ennå er tid! 

Bryte ekteskapet

Fra det femte budet går Jesus over til å snakke om det sjette. «Dere har hørt det er sagt: Du skal ikke bryte ekteskapet! Men jeg sier dere: Hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede brutt ekteskapet med henne i sitt hjerte» (Matt 5,27–28). 

Enda en gang går Jesus imot fariseernes forsøk på å mildne og svekke Guds bud. Hold deg unna seksuell omgang med en annen, så har du holdt budet, sa fariseerne. Nei, også tankelivet er syndig, svarer Jesus. Han dømmer ikke de naturlige lystene og følelsene mellom ektefeller, der de to har lovt seg til hverandre. Salomos Høysang står i Bibelen – med rette. Jesus avviser umoral utenom ekteskapet. Vi kan se på kvinner, vi kan se på menn, men ikke begjærlig, det vil si fantasere om noe seksuelt med den andre. Alt som er syndig i handling, er også syndig i tankelivet, vil Jesus si. 

Riv ut øyet og hogg av hånden

Det er bare én vei ut av dette, lærer vi av Jesus: Slå ned på gnisten der ilden starter: øynene og hånden. «Om ditt høyre øye frister deg til fall, da riv det ut og kast det fra deg! For det er bedre for deg at du mister ett av dine lemmer enn at hele ditt legeme blir kastet i helvete. Og om din høyre hånd frister deg til fall, da hogg den av og kast den fra deg! For det er bedre for deg å miste ett av dine lemmer, enn at hele ditt legeme kommer i helvete» (Matt 5,29–30). 

Jesus bruker krasse bilder, han snakker om å rive ut og hogge av. Bildene skal sette en støkk i oss og få oss til å høre: Ta øynene vekk fra det som egger den onde fantasien! Ta hånden bort fra det som drar deg inn i seksuelle handlinger med en annen enn ektefellen! Bruk bena til å gå bort fra det miljøet som lokker deg til fall. Fantasi er en god evne Gud har gitt oss til skapende og kunstnerisk virksomhet. Men la den ikke lokke deg til synd! 

Jesus tar opp noe som ikke passer for motepredikanter i dag: Å fornekte seg selv. Avsky pornografi og sexfilmer. Jeg skal ikke lage ekstra lovregler om dette, bare minne om det Jesus sier om selvdisiplin og selvkontroll. Synden søker å finne veier inn til deg. Sett vakt langs de veiene. Om du kulturelt sett kan kritiseres for å ha avskåret deg fra noe, så ta ikke det så tungt. Renhet er viktigere enn såkalte «kulturopplevelser». Evigheten er viktigere enn tiden. 

Skilsmisse og troskap i ekteskapet

Den tredje antitesen fra Jesus handler om skilsmisse og troskap i ekteskapet: 

«Det er sagt: Den som skiller seg fra sin hustru, skal gi henne skilsmissebrev» (v. 31). Allerede her avslører Jesus fariseernes hykleri. Gud avviser skilsmisse. Fariseerne sier: Det viktige er skilsmissebrevet. Jesus fortsetter: 

«Men jeg sier dere: Hver den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, er årsak til at hun bryter ekteskapet. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet» (v. 32). 

Skilsmisse er noe komplisert. Ingen snakker i triumf og glede om havarerte ekteskap. Et ulykkelig ekteskap er virkelig ulykkelig. Og det fins ingen lykkelige skilsmisser. Her er mye smerte, så jeg føler behov for å gå med filttøfler inn i dette sorgens rom. 

Temaet drøftes grundigere av Jesus i Matt 19. Siden det bare er berørt i ett vers her, vil jeg si kort: Fariseerne var opptatt av grunner en kunne ha for skilsmisse, og måten en skulle skille seg på. Jesus var opptatt av å tale positivt om ekteskapet som ordning. Fariseerne kalte måtene å skille seg på et bud. Da jukset de. Jesus kalte det en tillatelse på grunn av de harde hjertene. Fariseerne tok lett på skilsmisser, Jesus tok så alvorlig på det at han – bortsett fra ett unntak – kalte gjengifte etter skilsmisse for ekteskapsbrudd eller hor. 

Kanskje vi som forkynnere skal lære av Jesus: Snakke mest om ekteskapet som Guds gode ordning for mann og kvinne, barn og storfamilie, og overlate grunner for skilsmisse til ekteskapsrådgivere, terapeuter og jurister. En skilsmisse er i Guds øyne ikke noe annet enn en tragedie som en forkynner knapt kan tilråde. Jeg har ingen domsmakt i enkelttilfeller på vegne av Gud. Ingen må kunne si: «Predikanten syntes det var greit at jeg giftet meg igjen.» Mitt oppdrag er å bære frem Jesu ord slik de står. 

Om å snakke sant

Om fariseerne tok det lettvint med skilsmisse, var de like omtrentlige i forhold til å avlegge ed og å snakke absolutt sant. Den fjerde antitesen lyder:
«Likeså har dere hørt det er sagt til de gamle: Du skal ikke sverge falsk ed, men holde for Herren dine eder. Men jeg sier dere: Dere skal i det hele ikke sverge, verken ved himmelen, for den er Guds trone, eller ved jorden, for den er hans fotskammel, eller ved Jerusalem – for det er den store konges by. Heller ikke skal du sverge ved hodet ditt, for du kan ikke gjøre et eneste hår hvitt eller sort La deres tale være ja, ja – nei, nei! Det som er mer enn dette, er av det onde» (Matt 5,33–37). 

Fariseerne siterer omtrentlig fra moseloven. De sier nærmest at vi kan lyve sånn passelig til daglig, men avlegger vi ed, skal vi holde den. Jesus sier: Slik er ikke loven å forstå. Dere skal ikke sverge i det hele tatt, men snakke sant og holde det dere lover. Ikke bli spissfindige og si at sier jeg noe på den måten, tar jeg det nøye, men sier jeg det slik, har jeg ikke forpliktet meg. Snakk enkelt og tydelig, ved å bruke de klare ordene ja og nei. Vi kan avlegge ed hvis autoriteter i samfunnet krever det. Men la løfter og utsagn stå der som pålitelige i alle fall. 

Et høydepunkt i Bergprekenen

De to siste antitesene er på mange måter et høydepunkt i Bergprekenen: 

«Dere har hørt det er sagt: Øye for øye, og tann for tann! Men jeg sier dere: Sett dere ikke imot den som gjør det onde mot dere» (Matt 5,38–39a). 

Moseloven var både en lov for et politisk samfunn og en moralsk lov. Utgangspunktet for straff etter samfunnsloven var: Likt for likt, og la det så være med det. Retten må veies rett, men hevnen må begrenses. Fariseerne hadde så tillatt seg å anvende dette også på private forhold. De godkjente personlig hevn. Her kommer Jesus med en helt annen utleggelse av loven. Han sier: I personlige relasjoner, i forhold til enkeltmennesker, skal vi handle ut fra kjærlighet, ikke ut fra retthaveri. Jesus nekter ikke for at noen mennesker kan være skikkelig stygge med oss. Vi må ikke late som noe annet og bare unnskylde det onde. Men du må ikke stritte imot, ikke gjøre gjengjeld, ikke pleie hevntanker. 

Jesus kommer med fire eksempler: «Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Vil noen føre sak mot deg for å ta din kappe, så la ham også få ytterplagget! Og om noen tvinger deg til å følge ham én mil, da gå to med ham! Gi til den som ber deg, og vend deg ikke bort fra den som vil låne av deg» (v. 39b–42) 

Gjennom påskebegivenhetene viste Jesus oss som et forbilde hvordan vi skal praktisere dette. Han slo ikke igjen da han ble slått. Han viste selvkontroll, kjærlighet, opptrådte verdig og med fred i ord og handling. 

Vi skal ikke bruke ordene fra Jesus til å forsvare enhver hensynsløs tyrann eller voldsmann. Det er et uttrykk for kjærlighet når vi begrenser forbryteres muligheter til å ramme andre. Jeg tror ikke Bibelen er en pasifistisk bok, og vi kan ikke tillate overgrep mot enkeltpersoner eller institusjoner. En rettferdig stat kan bære sverdet med tillatelse fra Gud. Vi har forskjellige roller. Retten må håndheves, og noen gjør det på vegne av fellesskapet. Men jeg har ikke lov til å ta retten i egne hender. Overfor min neste skylder jeg bare kjærlighet. 

Aktiv i kjærlighet

Til slutt, den sjette antitesen, om å være aktiv i kjærlighet: 

«Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende! Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere, for at dere kan være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige. Om dere nå elsker dem som elsker dere, hva lønn har dere da? Gjør ikke også tollerne det samme? Og om dere hilser bare på deres brødre, hva stort gjør dere da? Gjør ikke også tollerne det samme?» (Matt 5,43–47). 

Fariseerne sa det som ligger naturlig for oss: Vær glad i dine egne, hat fiendene. Men Jesus legger fram en etikk som ingen religion har maken til, en etikk som virkelig kan skape fred på tvers av alle menneskelige grenser. Gå ikke på akkord med kjærligheten, ikke driv diskriminering mot mennesker du ikke liker. 

Igjen må vi si at det må settes grenser for ondskapen. Hevnsalmene i Bibelen er skrevet av slike som stiller seg på Guds side og sier: Du må dømme, Gud! La retten seire. La ikke hatet mot deg, Gud, ta overhånd. 

Men budskapet her er: La ikke kjærligheten omfatte bare våre egne, men alle. Gud velsigner alle på det allmenne plan med sol og regn. Da skal vi gjøre det samme. Vår fiende vil at vi skal ha det vondt. Vi vil at vår fiende skal ha det godt. Det beste vi kan ønske for dem er at de får del i Guds nåde og velsignelse og blir frelst. Bare Gud kan gi slike gaver. Derfor ber vi også for fiendene våre. Det er umulig å be for noen uten å elske dem. 

Vær fullkomne

Jesus avslutter dette avsnittet med å si: «Vær da fullkomne, likesom deres himmelske Far er fullkommen» (Matt 5,48). Vi har en lang vei å gå dit. Men fullkommen rettferdighet har de fått, de fattige i ånden som søker nåde hos Jesus. Så kan vi øve oss i å ligne ham i dagliglivet. 

OPL183