Våken når han kommer

 En ung slektning var alvorlig syk, og hun ville treffe ham før det var for sent. På bussen kom hun og spurte om hun kunne sitte ved siden av meg. Hun ville prate med predikanten for å holde seg våken de timene det tok før vi kom dit hun bodde. Vi snakket om tro og skole og de viktige valgene i livet. Hun var ennå ikke fylt 16 år. Utover natten ble snøværet tett, og etter en kjapp klem til predikanten hoppet hun av bussen, der far sto med oppvarmet bil og ventet på henne. 

På livets reise kan vi gjøre som denne jenta. Tenke på og ta kontakt med dem som ikke er frelst. Passe på at vi ikke sovner mens Far i himmelen venter på oss. En god kontakt med forkynnelsen og den åndelige samtalen holder oss våkne. 

Jeg tenkte på denne hendelsen da jeg leste et avsnitt fra en tale av Jesus i Lukasevangeliet, kapittel 12, vers 35 til 40: 

«La hoftene være ombundet og lampene brennende! Og vær dere som folk som venter på sin herre når han vender hjem fra bryllupet, for at de kan åpne for ham straks han kommer og banker på. Salige er de tjenere som Herren finner våkne når han kommer! Sannelig sier jeg dere: Han skal binde opp om seg og la dem gå til bords og selv komme og tjene dem. Og om han kommer i den annen eller tredje vakt og finner det slik – salige er de! Men dette skal dere vite: Dersom husbonden visste i hvilken time tyven kom, da ville han ikke la ham bryte inn i huset sitt. Vær da også dere rede! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker.» 

I en vakker park omkring et slott i Nord-Italia ble en turist vist omkring av en vennlig, gammel gartner. Etter hvert kom det fram at han som eide stedet, ikke hadde vist seg på tolv år. Bare turistene kom for å se på slottet og parken. – Men som oftest er jeg alene her, forklarte gartneren. 

– Og likevel holder du hele eiendommen i så fin orden som om du ventet at din herre skulle komme i morgen! 

Da svarte gartneren raskt: – Nei, jeg venter ham i dag. 

Vær klar! Vær våken! 

sier Jesus i det bibelavsnittet vi leste. At Kristus skal komme igjen, er et viktig lærepunkt i Skriften. Det er nevnt i samtlige bøker i Det nye testamente, med unntak av fire. Forkynneren Billy Graham hevder at ett av tjue vers i nytestamentet handler om denne saken. 

For ikke mange år siden hersket utviklingstro og optimisme når det var snakk om jordens fremtid. I dag er det vitenskapsmennene som forteller oss om alt som blir ødelagt. Folk flest lurer på hvor mange år det går før jorden er forgiftet, oversvømt, ødelagt og oppbrukt. 

Det er riktig, sier Jesus. Det er ingen grunn til å være optimistisk på vegne av kloden vår. – Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå, lyder det fra Kongenes Konge. Løftene han har gitt, står fast. Når Gud finner tiden inne til å sette punktum for denne tidsepoken, kommer Menneskesønnen i kraft og herlighet for å grunnlegge sitt evige fredsrike. 

Når kommer Jesus igjen? 

Han kommer uventet. Jesus sammenligner med en tyv. Både Paulus og Åpenbaringsboken bruker det samme bildet. 

Jesus er ingen tyv, men han kommer uventet som en tyv. Dag og time kjenner ingen, ikke en gang englene. Hadde vi visst det, hadde vi kanskje slappet av og latt oss drive inn i sløvhet og åndelig rus. Nei, Jesus vil vi skal våke hver tid og stund. Vi skal ligne tjenestefolk som venter på sin herre og sørger for at døren kan åpnes, at bordet er dekket og alt gjort i stand. Da skal noe merkelig skje, lover Jesus. Da skal rollene byttes, slik at herren selv vil varte opp sine våkne og tro tjenere. 

Det er ikke lett å føle seg avslappet og trygg når vi ser frem mot endetiden. Her er så mye ukjent. Og kan vi være sikre på å være gode nok til å møte ham som er helt ut ren og hellig? 

Vi kan hjelpe hverandre til å tro 

og gripe at alle som i dette livet har satt sitt håp til Jesus Kristus, de skal slett ikke bli til
skamme når Jesus kommer. Har vi bekjent våre synder og bedt om å bli renset fra vår urenhet, da vil han ikke støte oss bort. 

For Jesus er synderes venn, en frelser for de ugudelige og en redningsmann for de fortapte. Han elsker å hjelpe den hjelpeløse. I dette selskapet kan du få høre hjemme. Bare stå sammen med Guds folk og overlat fremtiden din i Jesu kjærlige hender. Da er det som om han sier til deg: 

«For himmel og jord skal vel vike, 
Men aldri det løftet du fikk! 
Å, tenk ei at jeg kan deg svike, 
For deg jeg i døden jo gikk!» 

Hvordan kan vi være klare til å åpne for ham straks han kommer og banker på? Hvordan kan vi holde oss åndelig våkne? Hvordan kan vi være som gartneren som ventet på sin herre i dag? Hvordan kan vi ha beltet spent om livet og være klar til oppbrudd? 

Jesus peker selv på tre veier: 

1. Det første er å leve troens liv sammen med Jesus. Hør om ham, les om ham, møt ham i nattverden og i fellesskapet av de troende. Fyll sinnet ditt med god påvirkning. I lignelsen om de fem kloke og de fem dårlige brudepikene var det ikke lett å se forskjell. Alle gledet seg til den samme begivenheten – å få være med i bryllupet. Men bare de som hadde olje på lampen, fikk slippe inn til festen. De hadde gitt næring til et trosliv inni seg. 

En mor måtte forklare til det lille barnet at far var død. – Hvorfor? spurte hun gang på gang. – Gud har invitert far hjem til seg, og snart vil han innby oss alle. Men når det blir, vet jeg ikke. – Ja men, sa barnet, hvis Gud kommer til å invitere oss snart, og vi ikke vet akkurat når, er det ikke lurt at vi begynner å pakke og gjøre oss klar? 

2. Den andre hjelpen til å våke er å stå på i tjeneste for Jesus. Prøv å være villig når noen ber deg ta på deg en oppgave i
forsamlingen eller menigheten. Kanskje det er Guds middel for å holde deg våken. Er du villig, ventende og virksom, holder du deg lettere våken. 

Det betyr ikke at vi skal slite oss ut. – Gud er en underlig herre. Det er ikke vi som tjener ham, det er han som tjener oss. Det er ikke vi som skal gjøre noe for Herren, det er Herren som skal gjøre noe for oss. Gud har ikke oppgaver for barna sine, bare gaver. Det sa den originale misjonæren Nils Skjælaaen. 

Bli ikke redd og vær ikke lammet av frykt på grunn av alt som skjer i tider da mye strammer seg til. Folk er som regel ikke opptatt av det viktigste. 

«Det største her i verden
er ikke kløkt og makt,
men Herren glad å tjene
i kjærlighetens drakt,»
skrev Jonas Dahl. 

3. Så nevner Jesus for det tredje at det gjelder å ha lampen tent hele veien. Det betyr at vi skal la lyset vårt skinne for menneskene. 

Når noen krever oss til regnskap for det håpet som bor i oss, skaper Jesus så å si en vekkelse i vårt indre liv når vi løfter det lille lyset vårt og setter det i staken. 

Martin Luther sier det på sin dramatiske måte: «Dere som følger etter meg: Be og lev flittig med Guds ord! Hold den lille stormlampen brennende! Vær vaktsomme og forberedte og vent hvert øyeblikk på at djevelen vil slå vinduet eller døren eller taket inn for å slokke lyset ditt.» 

Livet kan bli dramatisk, men det består aller mest av vanlige hverdager. Nettopp i hverdagslivet prøves vi på om vi er åndelig våkne. 

«Nå er tid for tjenersinnet,
kjærlighetsvisjonens frukt.
Meget skjer når noen trygler:
Herre, la mitt liv bli brukt,»
skrev Andreas Borch Sandsdalen. 

"Sjefen kan komme i dag"

En av oppdagerne i Antarktis var Sir Ernest Shackleton. Han måtte etterlate noen av sjøfolkene sine på Elefantøya. Han sa han ville komme tilbake og bringe dem trygt hjem til England. Men så ble han forsinket. Da han endelig fikk muligheter til å vende tilbake, fant han at sjøen var frosset og det var vanskelig å komme i land på øya. Tre ganger prøvde han å nå mannskapet sitt, men forgjeves. Da han endelig fant en smal, åpen kanal gjennom isen, ble han overrasket av å se at det isolerte mannskapet sto oppstilt og ventet på ham. Alt de hadde, var pakket og klart til å legge i båten. 

– Hvordan kan dere være så klare? spurte redningsmannen. 

– Vi visste ikke når du ville komme, men vi visste at du ville komme. Offiseren hadde hver dag rullet sammen soveposen, pakket sakene sine og sto klar. Han ba sjøfolkene gjøre det samme. «Gjør alt klart, karer,» sa han, «sjefen kan komme i dag». 

Miste himmelen - og så jorden

«Himmel og jord skal forgå,» sa Jesus. Det første vi mister i dag, er himmelen. Når vi er ulydige mot Guds bud og ikke våker, mister vi himmelen. Gud blir avsatt. Samvittigheten døyves. 

Men når dette skjer, mister vi også jorden. Da opphører snart den jordiske tryggheten, god orden og frelse. 

Midt i alt: Se fremover med forventning og glede. En kristen eier det håpet Andreas Borch Sandsdalen setter ord på: 

«En visshet fyller vårt hjerte
Og ingen kan kvele den:
En dag vil det gode seire.
En dag vil han komme igjen.» 

OPL179