Jul og forventninger

De dukker opp i slutten av dramaet, selv om de på en måte er forløpere. Jeg tenker på Simeon og Anna. De hadde ikke så mye med hverandre å gjøre på forhånd. Men de møtte Jesus med hver sine forventninger, og de ble ikke skuffet. 

Det er evangelisten Lukas som forteller om dem. De ventet med forventning, kan vi si. Og den de ventet på, var Messias. De var bevisste på å gripe anledningen når Messias dukket opp. De ville være de første til å møte ham. Da ville de straks ønske ham velkommen. 

Den gamle Simeon

Vi møter Simeon først. Lukas forteller: «Og se, det var en mann i Jerusalem som hette Simeon, en rettferdig og gudfryktig mann. Han ventet på Israels trøst, og Den Hellige Ånd var over ham» (Luk 2,25). Simeon var respektert blant mennesker og hengiven i forholdet til Herren. 

På den tiden var det en mørk tid for Israelsfolket. Ingen åpenbaringer var kommet fra Herren. Politisk ble de okkupert av romerne. De våget ikke å gjøre opprør. Han som hersket på vegne av okkupasjonsmakten, var kong Herodes – en dyktig, geskjeftig og grusom konge. Ville Messias noen gang dukke opp for å sette alt i rette stand? 

Simeon hadde grunn til å forvente noe positivt. «Det var åpenbart for ham av Den Hellige Ånd at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens Messias,» står det (v. 26). 

Simeon var særlig opptatt av at Messias skulle komme og trøste folket sitt. Det var ikke bare Simeon som tenkte på Messias som den store trøsteren. Det var en vanlig tanke i folket på den tiden. 

Å bli trøstet, å få trøst er en høyst vanlig menneskelig lengsel og et verdensvidt behov. Noen er ensomme, noen sørger over et tap, andre føler tomhet og usikkerhet, ja, de kan være desperate. 

Den hellige Ånd drev Simeon til å møte frem i templet akkurat i rette øyeblikk, nettopp den dagen da Maria og Josef kom med barnet sitt til templet. Da Simeon så på det seks uker gamle barnet, visste han straks at Gud hadde holdt det han hadde lovet. Her er Immanuel, Gud med oss, som det betyr. Han skal sette alt i rette stand. Lukas forteller at «Simeon tok ham i armene sine og lovet Gud». Ville du følt det noe merkelig om en fremmed tok spedbarnet ditt i armene sine og begynte å synge? Du ville i hvert fall ikke glemme det. 

Enken Anna

Den andre personligheten med forventning er Anna. Etter at hun hadde mistet ektemannen sin, hadde hun hengitt seg til faste og bønn i templet. Ja, faktisk forlot hun aldri templet, men ba dag og natt. Hun ventet på den samme personen som Simeon, men forventningen var annerledes. Hun så frem til å få tilgivelse. 

Hør hva som står i vers 38: «I samme stund sto også hun fram og lovpriste Gud, og hun talte om ham til alle dem som ventet på forløsning for Jerusalem.» Ordet forløsning har sammenheng med å bli frigjort fra fangenskap. Da Israelsfolket var i slaver i Egypt, ble de av Herren forløst fra de uverdige forholdene. Anna var opptatt av hvordan Gud kunne sette fanger fri, også dem som satt fast som slaver under synden og djevelen. Da hun fikk se Jesus, takket hun Gud og snakket med alle om ham som skulle frigjøre. 

Forventningene dine

Da Jesus kom, innfridde han forventningene til Simeon og Anna. Hva slags forventninger har du, nå i julen og ellers? 

Kjenner du deg igjen i Simeon, som har mistet motet? Det norske ordet desperat kommer direkte fra det latinske desperatus, som betyr å være uten håp. Lengter du etter å komme bort fra ensomheten, tomheten, de trøstesløse tankene? Ønsker du å få oppleve mer av Herren? At han kommer nærmere til deg? Du kan finne det du ser etter, hos Jesus. 

Kanskje du kjenner deg mer igjen i Anna? Er du plaget av skyldfølelse? Familie og nære relasjoner kommer for deg. Har du gjort noe som du angrer dypt på? Føler at du ligger under for syndige krefter i deg selv? Kjenner du deg bundet? Jesus kan frigjøre deg nå. Kanskje julen er en god tid for å la ham gjøre noe viktig i livet ditt. 

Jeg vil anbefale deg at du tenker på tre ting: 

Vær med de to gamle i å undre seg. De var rett og slett svært opptatt av det de lengtet etter. Og da Jesus ble brakt inn i bildet som et lite barn, ble de overveldet av sterke følelser og takknemlighet. Det var ikke bare «Josef og hans mor [som] undret seg over det som ble sagt om ham» (v. 33). Jeg kan tenke meg at Anna og Simeon selv undret seg over de ordene de sa, de ble liksom inspirert av noe høyere enn de selv. 

Har du gitt tid til undring og takk denne julen? Eller har du bare sprunget mellom butikker og visitter og ærend? Er tiden kommet for å undre deg og takke? Alt maset kan gjøre oss følelsesløse. Julestria kan vaksinere oss mot de sanne juleforventningene. En god måte å komme nærmere julens budskap er å leve seg inn i enkeltpersoners tanker og følelser i juleevangeliet, gjerne også i gruppene som er omtalt, som gjeterne og de vise menn. 

Det andre du kan gjøre, er å la deg styre av Ånden. Vers 27 forteller at Simeon «kom til templet, drevet av Ånden». Nesten alle skikkelsene i juleevangeliet kom i bevegelse, unntatt den onde Herodes. Alle dro av sted, foretok et oppbrudd fra det vante og det trygge, for å møte Jesus. Dermed fant de også julens hovedperson. 

Maria måtte ha blitt sjokkert over det Simeon sa om Jesus: «Se, denne er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt» (v. 34). Maria ble ikke ønsket god jul og godt nyttår, men fikk høre noe om splittelsen som Jesus kom til å bli opphav til. 

Hun skulle selv oppleve smerte dypt inn i morshjertet. Folk ville ikke finne harmoni, mening og frihet før de tok i mot Jesus som frelser. Jesus er enten en klippe, et fast fjell, som du kan bygge på, eller han er en stein som du snubler over. Ingen kan være nøytrale i forhold til Jesus. 

Har du tenkt på det? 

Det tredje du kan fokusere på, er å bli en budbringer, et vitne om Jesus. De to gamle, Anna og Simeon, ble budbringere for Herren om hva som hadde skjedd, om hvem som var kommet. Nettopp med sin takk og sin lovprisning åpnet Anna for at forventninger ble innfridd. «I samme stund sto også hun fram og lovpriste Gud, og hun talte om ham til alle dem som ventet på forløsning for Jerusalem» (v. 38). 

Er du opptatt av å kunne bringe julebudskapet om Jesus inn i familien din og blant dine nærmeste? Tenker du på alle dem som ennå ikke har hørt om trøsteren og frigjøreren Jesus? Prøv med noen ord som gir uttrykk for undring. Prøv med sanger som uttrykker takk og lovprisning. Vær åpen for at Den hellige Ånd kan drive deg i retning av Jesus og i retning av noen som trenger å høre om ham. Når du har Jesus, har du alt du trenger. 

OPL177