Advent med lys fra det høye

Men så husket denne vennen at han hadde en liten lommelykt på seg. Han tok den opp fra lommen og satte den på. Med det lille lyset kunne de se ansiktene til hverandre, det ble tryggere, og snart var all frykten borte. Mens de sto tett sammen i tre kvarter før de ble hjulpet ut, fortalte de vitser, lo og sang. Hva hadde skapt en forskjell? 

Et lite lys i rette øyeblikk! 

Det er noe forunderlig med lyset, enten det er stort eller lite. Hver gang noen tenner et lys, er det som et gjenskinn av den første dagen i verdens historie. Skaperen sa: «Bli lys!» Og så ble det lys. Eller for å si det litt poetisk fra en av våre kristne diktere som skriver i forlengelsen av Bibelens ord: Hver gang noen skiller lyset ut fra mørket, og ser at lyset er godt, blir verden gjenskapt. 

Vi har våre årstider og våre tradisjoner. De gir anledninger til å forkynne Guds ord ut fra forskjellige perspektiver. 

Adventtiden er en slik spesiell tid. Det er mørke i november og desember. Da setter vi ekstra stor pris på lyset. Ingen tenner lys i juni. Men nå i mørketiden verdsetter vi lyset og lar det tale til oss om Jesus som det store lyset. 

Apostelen Paulus trekker linjene fra skapelsen av lyset, lyset i hjertene våre, lyset fra Jesus, og lysets gjerning blant alle folkene, idet han skriver: 

«For Gud, som bød at lys skulle skinne fram i mørket, han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse fram» 2 Kor 4,6 

Som alle bibelord har dette stor sprengkraft i seg. Hva står det her? Gud befalte at lyset skulle skinne fram i mørket. Det var en kolossal skapergjerning som ingen kan gjøre etter ham. Denne store skapelsens Gud er også frelsens Gud, som lar sitt lys skinne inn i de små hjertene våre. Hva består dette lyset i? Kunnskapen om Jesus, kjennskapet til Jesus. Ikke bare det, men også kunnskapen om hvor herlig Jesus er. Hvilken herlighet det er i navnet Jesus. Det er samme skaperkraft i dette navnet som i det lyset som Gud skapte i tidens morgen. Og det skal lyse fram videre fra Jesus. 

Guds skaperlys knuste mørket. Ser vi lyset i skaperverket? Ser du Guds herlighet og allmakt i dette lyset? 

Guds ord begynner i lys og slutter i det rene lyshav. Bibelens første ordre til mørket som ruget over de store dypene, var: Bli lys, og det ble lys. Og Bibelen slutter med: Natt skal ikke være mer. Gud Herren skal lyse over dem. 

Lyset er bare noe som er der, noe som vi tar for gitt. Lyset er en selvsagt forutsetning for alt, det er som et aksiom, for å si det med et fint ord. Det er ikke noe vits i å argumentere for et aksiom, en selvklar sannhet. For det selvsagte bygger vi på hele tiden. Lyset i skaperverket ser vi, det beviser seg selv. 

Vitenskapen blir ikke riktig klok på lyset. Er lyset små bølger, eller er det partikler og energi? Visstnok begge deler. Logikken sier at det ikke kan være begge deler. Men Gud elsker å sprenge menneskers logikk når det gjelder de største underne i skaperverket. 

Solen, selve ur-lyset, overbeviser om seg selv. Vi trenger ikke hjelpe solen til å lyse med å tenne noen små telys. Det var Gud som bød at dette lyset skulle skinne fram av mørket. Ingen kan kopiere ham. 

På denne bakgrunnen var det svært så dristig av Jesus å si: Joh 8,12: «Igjen talte Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» Jesus er lyset, og det fins ikke noe bevis for lyset bortsett fra lyset selv. Følg ham, sier Ordet, da vandrer du ikke i mørket. La ham få lyse inn i hjertet ditt,» skriver Paulus. 

Lyset skinner i hjertene våre når vi får kjennskap til Jesus. Har vi latt lyset gå opp i hjertet vårt? 

Kirkefaderen Krysostomos skrev: «En gang sa Gud: ”Det bli lys!” og det ble lys. Men den dag kom da han ikke sa: Bli lys, men selv ble vårt lys.» 

I innledningen til Johannesevangeliet skrev apostelen om da Jesus kom som et menneske og slo opp sin bolig iblant oss: «Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden» (Joh 1,19). 

Nå skal jeg ikke snakke så mye teologi. Men jeg vil bare vitne om at det er rikt og trygt å ha det himmellyset over livet som Jesus er. Han lyser opp syndene mine og hjelper meg til å ta dem frem i lyset og legge dem bak meg. Han gir ledelse i hverdagen og forstand i mange vanskelige spørsmål. Ikke at jeg er kvitt alle fristelser eller fri fra å gjøre noe dumt og feilaktig. Men i lyset fra Jesus får jeg ha Gud som min himmelske Far, og den tryggheten som følger med det. 

Peter Sandwall har skrevet i sangen sin: 

Mange ganger har jeg gått i mørket,
og undret meg hvor lyset var blitt av.
Når jeg selv tok alt i egne hender,
det var da at lyset ikke nådde fram. 

Men så svarer han i koret: 

Ditt ord er lykten for min fot
og et lys for min sti … 

Som en kristen liker jeg å be denne bønnen: «Herre, hærskarenes Gud, omvend oss og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!» (Sal 80,20) Å bli frelst er å få lyset inn i livet mitt. Og da spør jeg med sangeren: 

Lyset ser du mot deg skinne –
Vet du også om du tror?
Har du merket noensinne
At din Jesus i deg bor?
Har hans nådestrålers kraft
I din sjel sin virkning hatt?
Kan du i ditt hjerte finne
At et lys er tent der inne? 

Er du blitt en lysbærer for Jesus, har du fått del i et spennende liv. Paulus skriver til de troende i Efesus: «Dere selv var jo en gang mørke, men nå er dere lys i Herren» (Ef 5,8). Nå er dere blitt lysavleggere i forhold til Jesus! 

Lyset er Guds ord som lyser opp veien for oss. 

En liten gutt gikk en mørk kveld sammen med faren sin gjennom en skog mens han bar en lykt. Det tunge, dystre mørket gjorde gutten redd, og han sa: «Far, lyset rekke så kort, og jeg er så redd.» Da svarte faren: «Ja, gutten min, men hvis du fortsetter å gå, skal du se at lyset rekker hele veien.» 

Ja, jeg tror at lyset fra Jesus skal lyse meg helt hjem. «La ditt åsyn lyse for din tjener, og lær meg dine forskrifter!» (Sal 119,135). 

En lommelykt trekker strøm fra et batteri. På samme måte får vi kraften til å lyse fra Jesus Kristus. Som lys demper vi frykt, bringer trøst og lettelse, og vi gir oppmuntring og nytt mot. Vi trenger ikke engang være store for å være nyttige. Også et lite lys kan spre mye mørke. Det viktigste er at vi er i posisjonen «på». 

Og da er vi over i den tredje sannheten i Ordet fra Paulus: 

Dette lyset fra Guds herlighet gjenspeiler seg i Jesu Kristi åsyn, det skal lyse over hele jorden. Blir du og jeg med og reflekterer det videre? 

Da Jesus ble født, tente han en stjerne. Da han døde, slukket han solen. Men han sto opp i påskemorgen-røde. Det største i Jesu liv er knyttet til lyset. «Han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse fram,» siterte jeg. 

Adventstiden er en lys-tid. En tid da vi gjerne kan oppmuntre hverandre til å være lysbærere, fakler for Jesus, vitner om hans storhet. 

«Dere selv var jo en gang mørke, men nå er dere lys i Herren,» siterte jeg fra Paulus. Han føyer til: «Vandre som lysets barn!» (Ef 5,8) 

Hvordan kan vi være det? Jeg vil si det enkelt: Med å være mer opptatt av Jesus. Verden vil fokusere på alt mulig annet i julen. Det ligger mangt et godt budskap i julens symboler og tradisjoner. Da blir det noen sterke blitzlys å merke når noen sier litt om ham som er julens hovedperson, Jesus. 

Han selv er soloppgangen,
han selv er verdens lys.
Han varmer dem som fryser,
han følger oss på veien,
han lyser i Guds hus!
(Britt G. Hallqvist, overs. Svein Ellingsen) 

«Han selv» – kan vi bli mer opptatt av ham? Lysbølger og radiobølger er i slekt. De digitale signalene i datamaskiner, via satellitter og via internett er også en del av Guds forunderlige lysverden. «Hurtig løper hans ord,» står det i Salmen. Ja, med lysets hastighet. 

«Det lir med natten, det stunder til dag. La oss derfor avlegge mørkets gjerninger, men iføre oss lysets våpen» (Rom 13,12) 

Legg av det mørke i sjelen din. Legg bort det mørke i livet ditt. Ta på deg lysets våpen, som er Guds ord. «For lysets frukt består i all godhet og rettferdighet og sannhet» (Ef 5,9) 

Får lyset bære frukt i hjertet ditt, da vil Guds lys ikke bare skinne inn i hjertet ditt og gjøre sin gode gjerning, men også lyse derfra videre til andre. 

Og så får vi mer lys etter hvert. Én har sagt det slik at «når vi om kvelden ser opp mot himmelen, ser vi kanskje først ikke en eneste stjerne. Men så skimter vi én, og så en til og en til, helt til vi ikke lenger kan telle dem, og hele himmelen stråler av skimrende sternebluss. Slik går det for den som begynner å lære Jesus å kjenne, ser opp til ham, omgås med ham og etterfølger ham.» Det blir mer og mer lys. 

Et av løftene vi har foran evigheten lyder slik: «Solen skal ikke mer være ditt lys om dagen, og månen skal ikke skinne og lyse for deg. Men Herren skal være et evig lys for deg, og din Gud skal være din herlighet» (Jes 60,19) 

En venn av meg var blitt alvorlig syk, det viste seg at han bare hadde to måneder igjen, og på slutten hadde han hatt mye smerter. Det ble fortalt at han ofte den siste tiden gikk rundt på kjøkkengulvet og sang: «Det er solskinn i min sjel i dag.» Det siste verset i den sangen lyder: 

Det er lovsang i min sjel i dag,
Bort svant alt kuldegys.
Og alt omkring meg er som nytt,
For Jesus er mitt lys. 

Har du dette vitnesbyrdet å dele med andre? Kanskje adventstiden kan gi deg opplysning og lyskraft, lysglede til å bli en lysbærer. 

«Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!» (4 Mos 6,25) 

OPL174