Salme 126 Herren forvandler gråten

Denne vekkelsens mann som ble kalt rett ut av hverdagslivet, ble en ildsjel som skapte åndelig liv og fornyelse over det meste av Norge. Stadig på farten var han. Men det kostet. I årevis satt han i fengsel, fordi myndighetene fryktet at han var en oppvigler og revolusjonær. I virkeligheten var han en åndelig og praktisk bygningsmann, ikke bare for den dyptgripende lekmannsvekkelsen, men også som en industrigründer og demokratiforløper. 

Han sådde med gråt, fordi myndighetene behandlet ham som en forbryter. Men han kunne høste med fryderop, fordi fruktene viste seg mens han levde, og enda mer etter at han gikk bort. 

Jeg synes det sier mye, salmeverset han skrev mens han satt i fengsel i 1799: 

Jeg er hos Gud i nåde,
hva skader verden meg
om den en stund får råde
og stenger meg min vei!
Vil den mitt legem binde
i fengslets mørke skjul,
skal ånden seier vinne
og holde glad sin jul. 

Fra trengsel til glede. Fra tårer til jubelrop. Fra svart sommer til god frukt. Det er temakretsen i en av festreisesalmene i Bibelen, Salme 126. Den består av 6 korte vers: 

«En sang ved festreisene. Da Herren lot Sions fanger vende tilbake, var vi som drømmende. Da fyltes vår munn med latter, vår tunge med jubel. Da sa de blant hedningene: Store ting har Herren gjort mot disse! 

Store ting har Herren gjort mot oss, vi ble glade. 

Herre, la våre fanger vende tilbake likesom bekker i sydlandet! 

De som sår med gråt, skal høste med fryderop. De går gråtende og bærer den sæden de sår ut, de kommer hjem med fryderop og bærer sine kornbånd.» 


En ny start

I det ytre handler salmen om en ny start. Jødefolket var bortført til et fremmed land. Så fikk de komme hjem fra fangenskapet, til et nytt liv. Det dreier seg om tiden da jødene fikk lov til å vende tilbake fra Babylon. Du kan lese om dette i Esras bok, de seks første kapitlene. Det var motstand mot denne folkeflyttingen, og noen pekte på at byen Jerusalem hadde vært et opprørsk sted i tidligere tider. Kongen ble betenkt med å gi fangene frihet igjen. Men det løste seg. 

Stemningen i salme 126 er preget av en inderlig glede – sammen med sorgen over å ha vært så lenge borte. Så mye var gått tapt. År hadde passert til ingen nytte. Det var blitt mye gråt, mye lengsel, mange spørsmål til Herren, om de fremdeles maktet i det hele tatt å tro på ham. De hadde ventet veldig lenge på å vende tilbake, så lenge at det var blitt til en drøm. Noen hadde ventet en hel levetid. 

Men så ble drømmen oppfylt, tillatelsen ble gitt. En ny fremtid skulle bygges. Nå klarte de ikke å bremse gleden. Lovprisningen kom uten stans. Det er samme stemning i Salme 126 som i Jesaja 12: 

«På den dagen skal du si: Jeg takker deg, Herre! For du var vred på meg, men din vrede hørte opp, og du trøstet meg. Se, Gud er min frelse! Jeg er trygg og frykter ikke. For Herren Herren er min styrke og lovsang. Han ble meg til frelse» (Jes 12,1–2). 

Misjonsperspektivet er også felles for de to bibelavsnittene. Fra Salme 12, vers 4 hører vi: «Kunngjør hans gjerninger blant folkene, forkynn at hans navn er opphøyet! Syng Herrens pris, for herlige ting har han gjort! La hele jorden få vite det!» (Jes 12,4–5). Gledebudskapet må nå ut til hele verden! 

Glede og sorg

Salme 126 er en salme som Guds barn til alle tider gleder seg over. Først taler den om den store gleden som Sions folk fikk oppleve da de på grunn av Herrens nåde fikk vende tilbake fra Babylon, vers 1 til 3. 

Deretter peker salmen på sorgen som blander seg med gleden. Det var så trist å tenke på de mange som ennå ble igjen i fangenskapet. Men Herrens folk ga ikke opp. De fortsatte å håpe. Håpet omfattet alle slektningene som var i fangenskapet fremdeles. Tenk om de også kunne bli fri! De blir i alle fall bedt for og velsignet av sine åndelige søsken. 

– Vend tilbake – bring tilbake. Det er det doble temaet i salmen. Det er en bønn om at Gud må fullføre fornyelsen og gjenreisningen. I den nye pakts tid er det en bønn om at Jesus snart må komme tilbake og gjenopprette det ødelagte. Han skal fullføre sitt verk med sitt folk. «Salige er de som sørger, for de skal trøstes,» lovte Jesus (Matt 5,4). 

Som en drøm

Jeg vil nå peke på hva vi kan forstå av hvert enkelt vers i Salme 126: 

Vers 1: «Da Herren lot Sions fanger vende tilbake, var vi som drømmende.» Det peker på en utfrielse fra fangenskap. Israelsfolket holdt levende beretningen om hvordan de ble utfridd fra Egypt, gjennom Rødehavet, gjennom ørkenen til løftets land. Like sterkt ble det nå å tenke på hjemkomsten fra Babel. Tenk å få bygge opp igjen løftets land, med Jerusalem i sentrum! Det var som en drøm som ble oppfylt, å få komme tilbake til Sion. 

Det blir også som en lignelse om mennesker som er fanget i denne verden, i slaveri under djevelen, verden og sitt eget kjød. Men noen blir satt i frihet ved at de blir omvendt til Gud. De onde maktene blir nødt til å slippe dem. De kommer inn i det åndelige Sions land. 

Herren lot noen vende tilbake. Ikke alle har kommet hjem. Det var bare de som tok imot invitasjonen til å vende tilbake, som virkelig kom inn i løftets land. Herren rår ikke med dem som ikke vil ta imot innbydelsen. 

«Vi var som drømmende.» Du må klype deg i armen og spørre: Har jeg virkelig fått oppleve dette store å bli frelst? Kunne virkelig Herren vise slik omsorg mot en skrøpelig synder som meg? Ja, lovet være Gud, jeg er blitt et Guds barn ved å tro på Jesus. Et liv uten ham var tomt og meningsløst. Nå kan jeg som et Guds barn juble i takknemlighet. Det er som en drøm. 

Det ble noe nytt

Vers 2: «Da fyltes vår munn med latter, vår tunge med jubel. Da sa de blant hedningene: Store ting har Herren gjort mot disse!» 

De som ikke trodde, la merke til at det ble noe nytt. Jeg var nylig til stede da en notorisk kriminell bekjente at han var kommet til tro på Jesus. Det var blitt noe helt nytt i livet hans. Nå ville han bare si det som var sant. For politiet fortalte han så mye at avhørsfolkene sa: – Nå er det nok. For han hadde vært sann også om hvordan andre var involvert. Da han møtte igjen disse i fengsel, og de var blitt kjent med at han hadde avslørt dem, var han redd for hevn.  Men de tok vennlig imot ham, de bare gledet seg over det nye livet han hadde fått. Det ble som en gjentakelse av det folkene sa om fangene som kom fra Babel til Sion: «Da sa de blant hedningene: Store ting har Herren gjort mot disse!» 

Det ble sagt av en forkynner som hadde opplevd mye vekkelse og at mange nye ble med på veien til himmelen: «Når Guds barn blir så glade og takknemlige at de ikke-kristne misunner dem gleden deres, da blir det vekkelse.» 

Store ting har Herren gjort

Vers 3 i Salme 126 lyder slik: «Store ting har Herren gjort mot oss, vi ble glade.» Så var det ingen drøm, det var virkelig. Det er et tema som går igjen i flere av sangene ved festreisene: Tenk på hvor god Herren har vært mot oss! I Salme 124 leste vi: «Hadde ikke Herren vært med oss … da mennesker sto opp imot oss, så hadde de slukt oss levende da deres vrede brant imot oss.» 

Noen har jakttrofeer på veggene, andre har minner på peishylla, andre igjen er flinke med fotoalbum. For et barn av Gud er det en glede å ta vare på minnene om hva Gud har gjort i fortiden. Han ga oss store gaver, han la til rette, han utfridde, han berget oss, han snudde situasjonen, han skapte fred. «Store ting har Herren gjort mot oss, vi ble glade.» Det skal vi få oppleve igjen, for Gud i himmelen og hans sønn Jesus vil følge oss, som det står i Salme 34, vers 18: «De rettferdige roper og Herren hører, av alle deres trengsler frir han dem ut.» 

Tørt land blir hager

Så kommer det en bønn i vers 4 her i Salme 126: «Herre, la våre fanger vende tilbake likesom bekker i sydlandet!» 

Sydlandet er Negev-ørkenen. Der det er så tørt, ønsker Guds folk seg regnbekker. Det menes plutselig og kraftig regn som blir til velsignelse, spesielt om de klarer å demme opp, samle sammen og ta vare på vannet, så det ikke formålsløst renner ut i havet. Springflod snakket de om i gamle dager. Det er ganske utrolig hva raske springfloder kan gjøre med inntørkede elveleier. Tørt land blir til hager. 

En bonde vet noe om betydningen av regnet. Jakob skriver om det i brevet sitt i Det nye testamente, Jak 5,7–8: «Vær tålmodige, brødre, til Herren kommer! Se, bonden venter på jordens dyrebare grøde. Han venter tålmodig på den, til den har fått tidligregn og senregn. Vær også dere tålmodige, og styrk hjertene, for Herrens komme er nær!» 

Dette drømmer vi om: At Herren kommer, slik at mennesker frigjøres og forløses. At venner og naboer, barn og slektninger, må få merke velsignelsen fra himmelen. At vi selv må drikke åndelig fornyelse fra Guds ord. Inntil videre ber vi, lærer oss tålmodighet og sår ut det gode ordet ettersom Herren gir oss nåde til det. Det er ikke lett. Av og til gråter vi for dem som har stengt seg til, som er bundet av synden, som ikke har fått fred med Gud ved Jesus Kristus. Det vanskelige er at så mange av dem finner seg vel til rette der borte i Babel-landet. Derfor er det sørgetoner i kristnes jubelsang. Vi synger lovsanger i moll. 

Så med gråt, høste med fryderop

Men det står noen fine løfter i vers 5 og 6 her i Salme 126: «De som sår med gråt, skal høste med fryderop. De går gråtende og bærer den sæden de sår ut, de kommer hjem med fryderop og bærer sine kornbånd.» 

Tårene våre kan bli som frø som gir en innhøsting av glede. Gud kan skape noe godt ut av trengsel, tragedier og et liv i synd. Sorgens tider vil ta slutt, lover Herren alle som stiller seg til disposisjon i såmannstjenesten. Du skal igjen finne glede. Vær tålmodig mens du venter. 

Det gjør ikke noe om du sår med gråt. Jesus fremviste noe av kjærlighetens gråt, føler jeg, da han sa til kvinnen ved brønnen: «Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke – så hadde du bedt ham, og han ville gi deg levende vann!» (Joh 4,10). Det ligger mye varme og omsorg i de setningene. Og over den praktfulle byen Jerusalem felte Jesus inderlige tårer da han sa: «Visste også du, om enn først på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne» (Luk 19,42). 

La ikke tårene strømme nedover, snu dem i retning himmelen, og be: «Herre, la våre fanger vende tilbake likesom bekker i sydlandet!» Vent store ting av Herren. Se frem til at han skal gjøre under, på sin måte og i sin tid. 

Ikke noen tjeneste gjort for Herren og i Jesu navn er forgjeves. Paulus skrev i Galaterne 6,9: «La oss gjøre det gode og ikke bli trette. For vi skal høste i sin tid, så sant vi ikke går trett.» 

Må Herren velsigne deg, du som sår med tårer. For et Guds barn er alltid det beste i vente. 

OPL171