Visdom i et flimrete mediesamfunn

På syttitallet økte det på med lyd- og videokassetter. 

Åttitallet velsignet oss med en rekke nye tv- og radiokanaler. 

Utover nittitallet kom pc-revolusjonen, og med det nye årtusenet fikk alle sin mobiltelefon. 

Kommunikasjon på internett ved passive og interaktive arenaer tar større og større andeler av folks tid, uten at de gamle massemediene som bøker, blader, aviser og radio er avleggs. 

Jeg merket meg et nytt fremmedord her om dagen: Infoflasjon. Journalist Lars Gilberg peker på at den menneskelige bevissthet kan oppfatte 40 bit per sekund. En tv-kanal sender om lag fire millioner bit per sekund. Riktignok kan underbevisstheten oppfatte mer enn vi tror, men vi rammes av det som kalles «Information overload». 

Hvordan skal vi med kristen visdom møte denne nye verden av infoflasjon, hvordan leve som en disippel av Jesus i et flimrete mediesamfunn? 

Som kristen forkynner og veileder vil jeg prøve å svare ut fra Bibelen. En hovedformaning om livet som et Guds barn i denne verden finner jeg i Romerbrevets kapittel 12, vers 1 til 2: 

«Jeg formaner dere ved Guds miskunn, at dere fremstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste. Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne.» 

Hvert ord i Skriften har betydning: 

- «Jeg formaner dere altså, brødre». Det er apostelen Paulus som taler. Han har fullmakt fra Jesus til å rettlede og oppmuntre. Han snakker til dem som vil følge Jesus, brødre og søstre i troen. 

- Han forkynner «ved Guds miskunn», at vi har kommet til nytt liv av Guds nåde, og at vandringen kan skje på grunnlag av Herrens barmhjertige sinnelag. Hva oppmuntrer han til? 

Kroppen

- «At dere fremstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag.» Noen tenker at hvis sjelen vår innvies til Gud, så kan kroppen, det daglige livet, hvordan vi bruker øyne og ører, være en mer nøytral sone. 

En gren av vranglæren gnostisismen lærte at vi kan gjøre hva som helst med kroppen vår (for den er jo så ond i alle fall) uten at det påvirker ånden vår (som er helt ut god). 

Mange gnostiske skrifter blir lest av religiøse mennesker, også kristne, i dag. Derfor mener de at troen og livet ikke har noe med hverandre å gjøre. «Jeg kan drikke meg full og drive hor fredag og lørdag. Søndag priser jeg Gud med min ånd.» 

Nei, vi er ikke skapt til å leve et dobbeltliv. Kroppen og ånden er skapt av Gud og hører tett sammen. Du kan ikke bruke kroppen på en måte som ikke får innvirkning på ånden. 

Det jeg tar til meg gjennom media, vil påvirke tankegangen min. 

Hvis noen gjør utroskap til anerkjent oppførsel og trivelig underholdning, vil det lett prege dine egne moralske grenser. 

- Når det snakkes om offer her, er det ikke snakk om å fortjene Guds velvilje. Nei, Guds velvilje viser seg i Kristus. Vårt levende offer er et takkoffer, at vi gir til tjeneste for Herren alt vi er og har, også kroppen med alle dens sanser. Hvis noe viser seg å være ødeleggende i forhold til ham, må vi bryte med det. 

- «Dette er deres åndelige gudstjeneste.» Fokus i disse ordene er ikke å oppgi ting, men å overgi til Herren i takknemlighet. 

- «Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes.» 

Dette er oversatt på forskjellige måter: «La ikke den nåværende verden prege dere.» «Ikke gjør dere til ett med denne verdens ’skjema’ i måten å tenke og oppføre seg på.» 

Det er både onde og gode krefter i tilværelsen. Alt godt er skapt av Gud. Djevelen skaper ikke noe, han bare ødelegger det Gud har skapt. Det gjør han ved å alliere seg med verden og vårt eget kjød, vår menneskelige natur. Mange medieprodusenter appellerer bevisst til det i oss som er bestemt av kjødet, det som går imot Gud. Hvis vi ikke tenker oss om, glir vi inn i dette skjemaet. 

Mange uttrykk for kunst og kultur ser det som positivt at en flytter grenser, dermed blir kunsten mer verdifull. Men grenser er i et bibelsk perspektiv noe godt, når grensene er gitt av Gud gjennom hans bud. 

Ikke la seg presse inn i et skjema

Derfor må vi ikke la mediene presse oss inn i et tanke- og livsstils-skjema, altså at de gir oss tanke- og handlemønstre. Vi skal la Gud være Herre, vi skal være til behag for ham også i bruken av medier. Jeg vil ikke bruke fjernkontrollen på tv til å søke meg inn på noe som ødelegger forholdet mitt til Gud. Jeg vil ikke bruke musa på datamaskinen til å klikke meg inn på slikt som ikke tåler lyset fra Herren. 

- Lev i fornyelsen fra Guds ord og de helliges samfunn «så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne». 

Det er mye godt og velbehagelig for Herren i hans skaperverk, i mye kunst og kultur, i god underholdning av forskjellig slag. Ja, noe vil vi si er nesten fullkomment. Det skal vi legge vekt på. 

Alt som er godt

Paulus skrev i Filipperbrevet: «For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verd – gi akt på det!» (Fil 4,8). 

Både kristne og ikke-kristne kan være enige om hva som er godt. Tilsvarende kan mange se på en del ting som nedbrytende. 

Men ikke alle har lyst til å sette ord på det. Det blir for nærgående. Om det ikke er direkte synd, så fører det lett med seg et feilaktig fokus. 

Kjendiseri kan lett sluke oppmerksomheten. Det er ikke galt å beundre mennesker. Men de kan nærme seg en status i bevisstheten vår som erstatninger for Gud. Noen er mer opptatt av å ligne en kjendis enn av å ligne Jesus. 

Alkohol kan lett bli en herre. I mange medier er det et mer eller mindre skjult drikkepress. Alkohol blir fort en herre. En går lett fra å bruke alkohol til å bli brukt av alkoholen. 

Selve mediet kan bli en tidstyv og få en altfor stor plass i livet. For noen har det vært tv-apparatet som har dominert. 

Nå sliter mange med avhengighet av dataspill, sosiale medier, pornosider og såpeserier. Jeg tror de fleste kristne har en evne til å se livet sitt utenfra og si nøkternt: Dette har tatt en altfor stor og dominerende plass i livet mitt. Jeg er ikke fri, jeg føler meg bundet. 

Paulus veileder om ting som kan brukes av både det gode og det onde i 1. Korinterbrev. I 6,12 sier han: «Jeg har lov til alt, men jeg skal ikke la noe få makten over meg.» 

Noen ser på tvilsomme ting, fordi de syns de må «følge med» i medieverdenen. Men vi må passe oss for å lure oss selv. 

Kanskje vi prøver å rettferdiggjøre at vi ser ting som vi egentlig bare ser fordi det vekker synden i oss. 

Friends

Hvis vi ikke er bevisste brukere av tv, kan vi bli preget av de verdiene som ligger under fortellingene. En meget populær serie blant ungdom har vært Friends. Seks venner i tjueårene holder sammen i tykt og tynt. Kriser kommer og blir løst. Men de har kjærlighet og samhold. 

Men nesten alle moralske eller etiske dilemmaer blir håndtert ved hjelp av det samme kriteriet: Hva er konsekvensene? Eller: Kan jeg slippe unna med dette? 

Dette blir satt i stedet for spørsmålet: Er dette rett eller galt? Snakker jeg sant, eller lyver jeg? Det blir en holdning som ikke svarer til det gode, det som Gud har behag i. 

Jeg tror vi skal følge med i medieverdenen for å få kontaktpunkter for samtale med ikke-kristne. Når de har sine «snakkiser» på jobben, er det dumt å være utenfor. 

På Jesu tid gikk det rykter om forskjellige hendelser, den tids massemedium var ryktene. Også Jesus var orientert. 

Nå vil jeg si litt om de forskjellige mediene vi har i dag: 

Bøker, blader og aviser er de gamle og solide mediene. De har vært lite preget av overfladiskhet. Trykte medier på papir er gode lagringsmedier som varer i tiår og hundreår. Vi taper mye som kristne og samfunnsborgere om vi kaster dem over bord. 

Radioen satte sitt sterke preg på forrige århundre. Som radiolytter kan du se for deg sine egne bilder når mediet bare spiller på en sans: Hørselen. Du kan lytte til radio mens du gjør andre ting. Min visjon for kristen radio er gitt fra Bibelen: Fylle hjemmene med salmer, lovsanger og åndelige viser (Kol 3,16), samt forkynnelse og bibelundervisning. 

Om du ikke har tilgang til kristen radio, kan du bruke CD’er og mp3-spillere for å fylle deg med forkynnelse og kristen sang. 

Selv prøver jeg ut internett for forkynnelse og kontakt med mennesker. Aviser og blader kan leses på nettet. Men det fins også steder som gir forkynnelse og kristen musikk. Den amerikanske Oneplace.com viser til en rekke kristne nettsteder. 

Norea.no prøver å formidle oppbyggelsesstoff. En del bloggere har mye å gi. 

Webpastoren: Forkynnelse, kåserier, musikk, bønn, svar på spørsmål, både i tekst og lyd. 

Facebook: Et populært møtested, særlig blant unge. Mulig å bruke bevisst som forbønnsliste, oppmuntringer og bekreftelse. 

Verdidebatt: Vårt Lands forum for samtale og diskusjon. 

Twitter: Kortmeldinger. Noen bruker det bevisst til å gi tankekorn på maksimum 140 tegn. 

Du er ingen sinke om du ikke har tatt i bruk alt dette. Du kan ha din styrke i personlig kontakt, og har kanskje travle dager. Selv har jeg sett det som et kall å bruke mediene i tjeneste for evangeliet. 

Salme 147, vers 15: «Han er den som sender sitt budskap til jorden, hurtig løper hans ord.» 

Ordet kan løpe svært så hurtig i den digitale virkeligheten. Derfor trenger vi digitale misjonærer. Vi trenger bibelsk orienterte veiledere. Du trengs som medarbeider og forbeder, at Gud må drive arbeidere ut, og at Herren må åpne dører for dette hurtig løpende ordet. 

OPL166