Kjennetegn på åndsfylte kristne

Jeg tror han har rett, han som sa: «Hvis du vil ha Ånden uten Ordet fra Gud, blåser du deg opp. Hvis du vil ha Ordet uten Ånden, tørker du opp. Hvis du vil ha både Ånden og Ordet, vokser du opp.» 

Vil du være en åndsfylt kristen, skal du legge vekt på å bli en bibelkristen. Da bevarer du en åndelig sunnhet med en trygg bakkekontakt. Jeg leste en påstand om at «noen blir så oppslukt av sin egen åndelighet at de lurer på om det kan være en ledig jobb for dem i selve treenigheten.» 

Hva preger et menneske som er fylt av Guds Ånd? Mye kan sies om dette. I dag vil jeg invitere dere til å bli med inn i Bibelens verden. 

Legg merke til noen trekk ved Jesu mor, Maria. Hun fikk et nært forhold til den eldre slektningen sin, Elisabet. Begge ble fylt av Guds Ånd på en spesiell måte. 

Maria var helt ung da en engel viste seg for henne og sa at hun skulle bli mor til verdens frelser. Hun fikk vite at navnet skulle være Jesus. Selv var hun naturlig nok forvirret, siden hun ikke hadde levd med noen mann. Men engelen fortalte at Den Hellige Ånd skulle gjøre et under, og at ingenting er umulig for Gud. Da svarte Maria med disse dype og innholdsrike ordene: «Se, jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg etter ditt ord!» (Luk 1,38). Hun bekjente at hun ville være en tjener for Gud, og en tjener for hans ord. 

Hva skjedde så? Maria begynte nettopp med å gjøre tjeneste. Hun hadde hørt om Elisabet, som var blitt gravid i høy alder. Hun ville trenge hjelp og støtte, tenkte nok Maria. Samtidig kunne Elisabet bli en viktig rådgiver for den unge moren Maria. 

Allerede her kan vi notere oss det første kjennetegnet på en åndsfylt kristen: 

1. Han eller hun er villig til å tjene andre. 

Tjenerinnstillingen er en frukt som viser seg når mennesker kommer til tro og lever et nytt liv under ledelse av Den Hellige Ånd. Paulus skriver: «Nå er vi løst fra loven, ettersom vi er døde fra det vi var fanget under, slik at vi tjener i Åndens nye vesen» (Rom 7,6). 

Det første som falt inn i Marias tanker etter at hun hadde fått englebesøk, var at nå måtte hun bli tjener for en eller annen. Og hun kunne ikke tenke seg noen nærmere å tjene enn Elisabet. 

Evangelisten Lukas forteller: «Maria brøt opp i de dager og skyndte seg til fjellbygdene, til en by i Juda. Hun kom inn i Sakarias' hus og hilste på Elisabet. Og det skjedde at da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang barnet i hennes liv. Elisabet ble fylt med Den Hellige Ånd. Hun ropte med høy røst og sa: Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv!» (Luk 1,39-42). 

Her står det uttrykkelig at Elisabet ble fylt av Den Hellige Ånd. Hvordan kom det til uttrykk? 

2. Elisabet viste sin åndsfylde ved å velsigne. 

Det er verdt å stanse opp litt her. For de fleste av oss er eksperter i å kritisere, dømme, baktale og prate tomme ord. Elisabet talte positivt og ønsket til lykke, hun nedba godhet fra himmelen over Maria. Den som velsigner, ønsker den andre en økning av Guds godhet. Noen kan si at vi ønsker andre Guds velsignelse. Men enkelte sier det på en måte så vi skjønner at de virkelig mener det. Kan vi i enda større grad bruke gode, himmelskapte ord som omfavner de menneskene vi møter? 

Så legger jeg merke til et spørsmål fra den åndsfylte Elisabet: 

«Hvordan kan dette hende meg at min Herres mor kommer til meg?» (v. 43). 

3. Elisabet viste sin åndfylde ved sin ydmyke undring. 

Hun tenkte ikke stort om seg selv, hun holdt det ikke som selvsagt at Gud ville ha med henne å gjøre. Guds Ånd får ikke plass hos de selvhjulpne og stolte. 

Elisabet var gift. Hennes herre og mann var presten Sakarja. Men Elisabet snakker om Gud som Herre. Ja, hun taler om min Herres mor. Da tenker hun på Maria som Jesu mor. Maria skal ikke føde bare et menneske, men en som også er Gud og Herre. Elisabet drømmer ikke om en plass i treenigheten, nei. Hun er ydmyk og undrer seg bare over at den store Herren vil bøye seg ned til lille Elisabet.
 
4. Et nytt trekk ved Elisabets åndsfylte kan vi se i hennes glede og fryd. 

Vers 44: «For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang barnet i mitt liv av fryd!» 

Elisabet gledet seg, og mye skapte denne gleden. For det første at hun skulle i høy alder bli mor til et lite menneskebarn. Dernest at hun som skulle blir mor til verdens frelser, Maria, kom til henne for å gjøre tjenester for henne. Ja, til og med den ufødte døperen Johannes sparket av glede i magen til Elisabet. 

En åndsfylt kristen er en glad kristen. Gleden nevnes som en av de første av Åndens frukter. En person som kaller seg troende, men opptrer surt og avvisende, er ikke troverdig. En sann etterfølger av Jesus gleder seg enormt ved å komme sammen med andre troende. 

La meg nevne enda et trekk ved den åndsfylte Elisabet. Det kommer til uttrykk i vers 45, der Elisabet sier om Maria: «Salig er hun som trodde!» 

5. Elisabet så sporene av tro i denne verden, 

og det gledet hun seg over. Elisabet vurderte tiltroen til Gud og hans ord som den største lykke for et menneske. Derfor sier hun at Maria er så salig, lykkelig og privilegert. Maria trodde på det engelen sa. Og troen hennes viste seg i lydighet mot Ordet. 

Og da er vi over på enda en side ved den gamle kvinnens fylde av Den Hellige Ånd: 

6. Elisabet hadde en urokkelig tro på at Guds ord vil oppfylles, slå til og nå sitt mål.

«For fullbyrdet skal det bli som er sagt henne av Herren» (v. 45). Maria hadde sagt: La Guds ord bli fullført i livet mitt. Elisabet fulgte opp med å si: Det som er sagt til henne av Herren, skal bli fullført. Guds ord skaper alltid noe på sin vei. Det vender ikke tomt tilbake til Herren. 

Kanskje jeg skal summere opp noen trekk ved disse to åndsfylte kristne kvinnene, før jeg anvender det nærmere på oss som vil følge Jesus i dag. 

Du lengter etter noe viktig når du lengter etter å bli en åndfylt kristen. Da kan du øve deg i å tjene, bli mer ivrig etter å velsigne, vise deg mer ydmyk i din undring, at Gud virkelig vil ha med deg å gjøre. Så kan du trene deg i å stå frem som en glad kristen, der gleden har sin grunn i Herren selv. Du kan øve deg i å se spor av tro i verden. Og du kan lære å få praktisk tillit til Guds ord. 

Alle disse tegnene på åndsfylde finner vi hos Maria og Elisabet. 

Ikke bli mer storslått

Den Hellige Ånd er ikke gitt for at du skal fremtre mer storslått som kristen. Det er ikke sikkert at du skal utfolde deg så mye. Verken Maria eller Elisabet sto frem som imponerende ledertyper. Men de ble store fordi de bar i hendene sine to viktige åpenbaringsvitner: Johannes, døperen, og Jesus. Og så viste de frem Den Hellige Ånd ved sine hellige holdninger. 

Mødrene til Jesus og Johannes ble velsignet og kjente stor glede. Men gleden ble utfylt av sorg. Johannes’ hode ble lagt på et fat, av onde mennesker. Jesus ble korsfestet og led en fryktelig død. Elisabet fikk kanskje ikke oppleve sønnens død, men det fikk Maria oppleve. 

Det ble en stor sorg, en smerte som stakk dypt. Åndsfylte mennesker blir ikke spart for lidelsen og gråten. For de får del i Den himmelske Fars smerte, han som sørger over djevelens herjinger i denne verden, og som så inderlig ønsker at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne. Gud i himmelen møter så mye forakt, avvisning og motstand, og det opprører ham. 

Åndsfylde er å speile Gud

Åndsfylden er på en måte inni oss, men en kan like gjerne si at den fungerer på et plan over oss og utenfor oss. En amerikansk forkynner sa det slik: 

«Står du om bord på en stor båt, kan du se sola speile seg i havet. Er du om bord i en liten robåt på et fjellvann, kan du også se sola speile seg i det stille vannet. Ser du ned på en liten vannpytt på svaberget høyt til fjells – kanskje dammen bare er 30 centimeter bred – så kan du se den samme, store sola. Se på duggdråpen om morgenen, sola speiler seg i den, og neste dag er den der igjen. Sola kan på en måte tilpasse seg det den får speile seg i. Havet er ikke for stort. Duggdråpen er ikke for liten. På samme måte kan Gud fylle ethvert menneske med sin Ånd, enten det er stort som havet eller lite som en duggdråpe. Samme hvordan du er, du har muligheten til å bli fylt med Guds fylde.» (Major D.W. Whittle). 

En levende kristen vil lengte etter å komme nærmere Jesus og bli mer preget av Hans Hellige Ånd. Det stemmer at Ånden blåser dit den vil. Det sa Jesus. Men legg merke til hva han sa. Vil vi ha Ånden, skal vi ikke la oss blåse hvor vi vil. For vi liker å bli blåst til det sensasjonelle, det spektakulære, det som viser seg mirakuløst i imponerende mennesker. Nei, vil du ha del i Ånden, så gå til Guds levende ord i Bibelen og i forkynnelsen. 

Les i Bibelen, hør aktuell og bibeltro forkynnelse, syng og hør på gode kristne sanger. Gjør Bibelen og troen til et emne for samtale når du møter kristne brødre og søstre. Lever du i dette, så kjenner Ånden seg velkommen i livet ditt. 

Maria ble salvet av Guds Ånd. Det gjorde henne ikke selvopptatt. Hun ble opptatt av å tjene. Og hun ble opptatt av å se hvordan Herrens ord skulle slå til i livet hennes. Ja, ordet skulle bli fullført, det skulle nå sitt mål. 

Vi kan be om at Herren rydder ut egoismen og selvopptattheten. Da blir det rom for Ånden til å vokse og bære frukt i livet vårt. Både Maria og Elisabet så stort på Frelseren Jesus og ga ham stor plass i livet sitt. Slik ble de åndsfylte.
 
OPL157 



-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Respons lørdag 22. august:
Den beste forklaring jeg har hørt om å være åndsfylt. Altså er det ikke en følelsesrus hvor rare manifestsjoner kommer til utrykk og en "blir full, eller beruset", som en sa til meg. Krever kanskje mer av oss som tror vi har DHÅ, enn latter og "besvimelse" som jeg har sett noen ganger. Det var veldig klart det du skrev, tusen takk og god helg.