Refleksmerker i mørket

Vi er også sårbare hvis forventninger i nærmiljøet – eller vår egen tenkemåte – får bestemme prinsippene vi styrer etter. Det er avgjørende viktig at Gud selv, gjennom sitt ord, får veilede oss om idealene og veivalgene. 

I dag vil jeg gjerne peke på noen refleksmerker å følge langs veien. De jeg vil ta frem, er særlig aktuelle for dem som er ledere eller forbilder for andre. Og i flere av dem brukes ordene: «Legg vinn på …» eller «Jag etter …» 

1. Vær villig til å tilgi 

Kanskje du syns det er overraskende at jeg nevner dette først. Men slik jeg ser det, er tilgivelsen og syndenes forlatelse noe av det mest sentrale i kristendommen. Jeg følger Jesus fordi han har sonet for alle syndene mine, jeg kan legge fortiden bak meg og ha håp foran meg. Og ikke bare det: Nye synder jeg faller i, får jeg bekjenne for Jesus, og så tilgir han – gang på gang. 

Derfor må også jeg være villig til å tilgi. En kristen kan ikke ha et uforsonlig sinnelag overfor noen. Pleier jeg bitterhet overfor et medmenneske, vil det hindre ikke bare forholdet til det mennesket, men det vil skape vansker for forholdet mitt til Gud. I Hebreerbrevets 12. kapittel, vers 14, står det: «Jag etter fred med alle, og etter helliggjørelse. For uten helliggjørelse skal ingen se Herren. Se til at ikke noen forspiller Guds nåde. La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade, så mange blir smittet av den.» 

Disse setningene fra Bibelen peker på viktige ting. En disippel av Jesus vil søke å bli mer og mer hellig i måten en lever på. Bibelens ord er at vi skal jage etter helliggjørelse. Vi mister kontakten med Gud hvis vi ikke lever i kamp mot våre egne synder. Og vi kan miste Guds nåde og velsignelse om vi lever i ufred med andre mennesker. Derfor sier ordet: «La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade, så mange blir smittet av den.» 

Bitterheten er som et ugress med sterke røtter. Bitterheten må lukes bort, ellers vokser den og skader deg. For bitterheten er smittsom, den kan forpeste familier, nabolag, arbeidsplasser og menigheter. Hva kan vi gjøre for å få bort bitterheten? Vi må være villige til å tilgi. 

Som kristen i denne verden kan du bli såret. Noen kan såre deg uten at de er klar over det selv. Da må du ikke tenke på hevn. Jeg vet det er ikke lett. Har noen vært stygge mot deg, får du lyst til å slå tilbake. Men det første refleksmerket jeg vil nevne, er: Vær villig til å tilgi. 

2. Legg fra deg bekymringer og stol på Herren 

Paulus skrev til bekymrede kristne i byen Filippi, og gjennom Bibelen sier han det til oss alle: «Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting bønneemnene deres komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk» (Fil 4,6). Bekymringer dukker opp hele tiden. Er vi mennesker som følger med i verden omkring oss, og som tar ansvar, ja, så bærer vi lett byrdene for oss selv. 

Men du alene kan ikke ordne opp i alt. La Gud være Gud, la han løse flokene. Legg bekymringene bort, la dem bli til bønneemner. Kall på Gud, og når du har bedt, kan du takke Gud for at han vil overta bekymringene og ta seg av sakene og personene. Så kan du lese i Bibelen, høre forkynnelse og merke deg hvordan Gud løste flokene opp gjennom historien. Han hadde planer og utveier. Og han har lovet å være med disiplene sine alle dager inntil verdens ende. 

Å få en slik tillit og bekymringsløshet går ikke av seg selv. Her har vi noe å øve oss i og jage etter. Vi kan få legge vinn på å leve kristenlivet som en hvile. Ja, i Hebreerbrevet står det: «La oss da gjøre oss umak for å komme inn til denne hvilen, for at ikke noen skal falle …» (Heb 4,11). 

3. Prøv å være hel i din ferd 

Det er mer å legge vinn på. Peter skriver i det andre brevet sitt: «Derfor, mine kjære … legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for ham, i fred» (2. Pet 3,14). Feil og mangler, synd og svakheter klistrer seg til oss. Men det må ikke bli noen sovepute. Bekjenner jeg meg som en kristen, vil jeg leve som en kristen. Er jeg et Guds barn, vil jeg søke å leve slik min himmelske Far ønsker. 

Det er lett å begynne å leve et dobbeltliv. Kristen blant kristne, verdslig blant verdslige. Varm disippel søndag, kald diktator til hverdags. Hellig blant hellige, hykler i virkeligheten. 

Gud venter ikke at vi er fullkomne. Men han venter at vi har integritet og vandrer som hele mennesker. Vi trenger ikke skjule feil og mangler. Vi søker å leve et åpent liv for Gud og mennesker. Det må være samsvar mellom liv og lære. Vi snakker sant, selv om det kan være tøft. Legg vinn på ikke å leve et dobbeltliv, forsøk å være hel i din ferd. 

4. Prøv å oppmuntre menneskene du møter 

I Romerbrevet nevner Paulus noe en disippel vil følge som et refleksmerke langs veien: «La oss da jage etter det som tjener til fred og til innbyrdes oppbyggelse» (Rom 14,19). Hva betyr de ordene: «innbyrdes oppbyggelse»? Det betyr at jeg som disippel og leder fokuserer på slikt som bygger opp mennesker, som oppmuntrer og inspirerer dem. Pass på at du aldri sprer mismot, men gir frimodighet og nytt mot. Prøv å se forbi problemene og hjelp meddisiplene dine til å se mulighetene. 

En viktig side ved evangeliet er at det skaper både tro og kjærlighet, men også håp. En disippel vil søke å formidle trøst, nytt mot og håp. 

Men hva hvis jeg selv er nedfor? Her er det snakk om å gi og få. Ordet innbyrdes peker akkurat på det – en utveksling av oppbyggelse. Gi oppmuntring og ta imot oppmuntring. Bli inspirert av å inspirere! Den vise Salomo skrev: «Den som sprer velsignelse, skal trives. Og den som lesker andre, han blir selv forfrisket» (Ord 11,25). Som jeg har sett det oversatt: «Den som kvikker opp andre, blir selv oppkvikket.» Prøv å oppmuntre menneskene du møter. 

5. Vær en som skaper fred 

Dermed er vi inne på enda et av ordene som minner en disippel på hva han eller hun skal legge vekt på. En som følger Jesus, «legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd,» står det i Efeserbrevet (Ef 4,3). 

Hva betyr det? Ånden, Den Hellige Ånd, har allerede skapt enhet mellom dem som er disipler av Jesus. Troende kristne er ett i ham – som grenene på vintreet. Dermed skal du og jeg søke å bevare denne enheten i en atmosfære som binder sammen. Den onde er ute etter å skape konflikt og splittelse. Vår onde natur vil lett sette opp gjerder. Den ufreden vi av og til kan kjenne inni oss, kan få oss til å frembringe ufred mellom kristne brødre og søstre. «Salige er de som skaper fred,» sa Jesus. Og Paulus minner om at vi skal søke å bevare Åndens enhet i fredens sambånd. 

Vi trenger ikke bli like. Gud har skapt oss forskjellige, og vi kan ha ulike meninger om allmenne spørsmål. Den virkelige, fruktbare enheten skapes når vi vokser nærmere Jesus. Det leder naturlig over på mitt siste punkt: 

6. Sørg for at du er i vekst hele tiden 

Nå er det apostelen Peter som ber oss legge vekt på noe, at vi skal vokse i troen: 

«Legg nettopp derfor all vinn på at deres tro viser seg i rett liv, og i det rette liv kunnskap, og i kunnskapen selvbeherskelse, og i selvbeherskelsen utholdenhet, og i utholdenheten gudsfrykt, og i gudsfrykten broderkjærlighet, og i broderkjærligheten kjærlighet til alle. For når disse tingene finnes hos dere og får vokse, viser de at dere ikke er uvirksomme eller ufruktbare i kunnskapen om vår Herre Jesus Kristus» (2. Pet 1,5–8). 

En disippel av Jesus er en elev. Jeg vandrer på livets vei sammen med Jesus. Hver dag vil han lære meg noe. Jeg får ekstra mye ut av det hvis jeg viser meg som en positiv og lærevillig elev i himmelrikets skole. Begynner du å tenke at du kan alt, har du meldt deg ut som en annen skoleskulker. Men sier du til Herren: Lær meg! Undervis meg i noe nytt i ditt ord! Vis meg hvor jeg tar feil! – da har du et ekte disippelhjerte. 

Du kan tenke helt praktisk når det gjelder dette. Les gode kristne bøker. Still spørsmål. Søk kontakt med gode kristne rådgivere. Lytt til opptak av gode taler. Gå sammen med venner og dann studiegrupper, og sett dere konkrete mål. 

Legg vinn på å være en ivrig disippel av Jesus i denne verdens mørke. Jag etter å være i vekst. Orienter deg etter de åndelige refleksmerkene. Så vil Herren velsigne deg i vandringen med ham. 

OPL156