Når Herren gir deg en mentor

Én ting er at han var for gammel. Åtti år! I dag er det ikke bare-bare for folk over 50 å få ny jobb. Men for en usikker type! For en begrenset tro på egne evner! 

Men Gud tenker annerledes. Han utvelger seg det som ingenting er, han vil ydmyke det som er noe. «For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene» (1. Kor 1,25). 

Med mektig hånd

Omsider fikk Herren ham villig. Herren gjorde tegn og under ved Moses og tvang Farao til å la folket fare. Vi kjenner historien om de ti landeplagene: vannet i Nilen som ble til blod, – frosk, mygg og fluer, pest over dyra, hagl, gresshoppesvermer, tett mørke og død over alle førstefødte. Og så leser vi om det symbolmettede påskelammet, oppbruddet, krisen foran Rødehavet, og det store underet: at folket fikk gå tørrskodd over, mens hele egypterhæren druknet. Så kom det hungersnød, og Herren ga manna. De fikk drikke vann av klippen. 

Dernest kom striden med Amalek: Så lenge Moses holdt hånden løftet, hadde Israel overtaket, men lot han hånden synke, fikk Amalek overtaket. Aron og Hur støttet hånden. Et symbol på bønn. Skriv dette i boken! befalte Gud. Stå sammen i bønn! Moses bygde et alter og kalte det Herren er mitt banner. Og han sa: «En hånd er utrakt fra Herrens trone!» (2. Mos 17,16). For et budskap å ta med seg også inn i din og min hverdag! 

Møte med Jetro

Nå vil vi stanse for noen sannheter i kapittel 18 i 2. Mosebok. Moses har kommet tilbake til ørkenen i Midian og slått seg ned ved Guds berg, Horeb. Der møter han igjen sin svigerfar Jetro: 

«Da gikk Moses sin svigerfar i møte, bøyde seg for ham og kysset ham. De spurte hverandre hvorledes det stod til. Så gikk de inn i teltet. Moses fortalte sin svigerfar om alt det Herren hadde gjort med Farao og med egypterne for Israels skyld, og om all den møye de hadde
hatt på veien, og hvordan Herren hadde hjulpet dem. Jetro ble glad over alt det gode Herren hadde gjort mot Israel, at han hadde utfridd dem av egypternes hånd. Og Jetro sa: Lovet være Herren som frelste dere av egypternes hånd og av Faraos hånd – han som fridde folket av egypternes hånd! Nå vet jeg at Herren er større enn alle guder. For det har han bevist overfor dem som behandlet dette folk overmodig» (2. Mos 18,7-11). 

Mange har gjennom historien behandlet jødefolket med forakt og på en overmodig måte. Men til tross for undertrykkelse og forfølgelse har Israel overlevd. Det er et tegn. Hvilket annet folk har opplevd noe tilsvarende? «Nå vet jeg at Herren er større enn alle guder,» sa Jetro. «Det har han bevist …» 

Ofte blir svigerforeldre gjenstand for billig vitsing. Men her merker vi et vakkert forhold: En svigerfar står skulder til skulder med svigersønnen, som har opplevd ufattelig mye stort og ufattelig mye krisemettet. Lær deg å takke Gud for storfamilien din! 

Mentoren Jetro

Og nå skal du se en svigerfar som viste seg fra en annen, positiv side. Vi tror vi er så moderne, som har funnet opp bedriftsrådgivere og mentorer. Men Jetro var en klok og dyktig forløper for dem: «Neste dag satt Moses og skiftet rett mellom folket, de stod omkring Moses fra morgen til kveld. Da Moses' svigerfar så hvor meget han hadde å gjøre for folket, sa han: Hva er dette for et arbeid du legger på deg for folket? Hvorfor sitter du alene og dømmer mens folket står omkring deg fra morgen til kveld?» (v. 13-14). 

Jetro kjente Moses fra år tilbake. De hadde tillit til hverandre. Likevel skal det et visst mot til å påpeke svakheter hos sine nærmeste. Her legger jeg merke til tre detaljer: 

Moses’ svigerfar så. Og ut fra det han så, stilte han to spørsmål:
- Hva er dette for et arbeid du legger på deg?
- Hvorfor sitter du alene? 

Jeg vil stanse litt opp for disse tre momentene. 

1. Jetro så Moses. Vi ser hverandre. Men har vi et blikk som ikke bare farer overfladisk over virkeligheten, men ser vi med innlevelse og ekte kjærlighet? 

Hva ordet ser virkelig innebærer, kan vi blant annet lære av hendelsen med Hagar. Abraham ville bruke henne som en slags surrogatmor. Han følte han ikke hadde tid til å vente på løftets sønn. Som «takk» for at hun fødte Ismael for ham, ble hun jaget ut i ørkenen. Men Gud
sviktet ikke trellkvinnen, han trøstet og rettledet henne. «Og Herren som talte til henne, kalte hun ved navnet: «Du er Gud, den som ser». For hun sa: Har jeg her virkelig fått se ham som ser meg?» (1. Mos 16,13). Det var den omsorgsfulle, trøstende og handlekraftige Gud som hadde sett henne. 

Det var den samme Gud som senere stanset Abraham i det å ofre Isak. Gud hadde sett – utsett seg – et annet offerlam i stedet for løftessønnen. «Og Abraham kalte dette stedet: Herren ser» (1. Mos 22,14). Igjen betyr det: Herren observerer med innlevelse, med et langsiktig perspektiv, han trøster og leder og legger alt godt til rette. 

Stanser du opp av og til for virkelig å se din kone, din mann, barna dine, medarbeiderne dine – med dette sinnelaget? Omsorgsfulle og kjærlige blikk tror jeg er mangelvare. Jeg er så lite flink selv. Vi har mye å lære. 

2. Jetro spurte: «Hva er dette for et arbeid du legger på deg?»

Det ligger i spørsmålet: Det er neppe Gud som har lagt alt dette på deg. Gjør du et arbeid av gammel vane? Følger du bare gamle hjulspor? Sannheten er: Du har lagt det på deg selv. Og da kan motivene være så ymse: Prestisje, oppnå status ved å være travel, kunne skryte av en velfylt kalender, manglende trygghet: Er jeg flink nok, er jeg godtatt av ektefellen min, av medarbeiderne, hvis jeg ikke står på tærne til enhver tid? Et svakt selvbilde kan drive enkelte ut i en vanvittig travelhet. 

Moses måtte innrømme at han ble drevet av omstendighetene, av vaner som var oppstått, ikke av en gjennomtenkt planlegging. «Folket kommer til meg for å søke råd og hjelp hos Gud. Når de har en sak, da kommer de til meg …» (v. 15-16). Han ble styrt av folket, drevet av
omstendighetene. Har du lært å skjelne mellom det presserende og det viktige? Jetro så at Moses med fordel kunne prioritere annerledes. 

Jeg anbefaler at du alene, eller sammen med ektefellen din, eller med en god rådgiver, tar en rolig stund da dere har god tid og ikke er stresset. Spør hverandre: Hva har vi lagt på oss? Hva bruker vi ukens timer til? Hva skal vi drive med i månedene og årene fremover? 

3. For Jetros tredje spørsmål er svært så ransakende: Hvorfor?

Rådgiveren pekte på at Moses strevde for mye alene. Men vi kan utvide spørsmålet i et større perspektiv: Hva er meningen og hensikten med det jeg driver med? Hvorfor gjør jeg det ene og det andre? Ærer jeg Herrens navn, eller bare mitt eget? Følger jeg Guds vilje, eller bare min egen? Bygger jeg bare mitt eget lille kongerike, eller er jeg opptatt av å bygge Guds rike? Har det noen betydning for evigheten, det jeg satser på? Vil det bli noen frukter for evigheten? 

Når vi reiser slike spørsmål, må vi passe på at vi ikke blir overåndelige og mister bakkekontakten. Det eldste brevet Paulus skrev, rettet han til menigheten i Tessalonika. Der var det noen som hadde sluttet å arbeide, for de regnet med at Herren ville komme igjen ganske raskt. Da trengte de et råd fra Paulus, og han ga det villig: 

«Sett deres ære i å leve i stillhet, og ta vare på deres egne ting og arbeid med deres hender, slik som vi bød dere, så at dere kan omgås sømmelig med dem som er utenfor, og ikke trenge hjelp fra noen» (1. Tess 4,11-12). 

Også her har hvert eneste ord betydning: Det er ikke noe poeng å stikke seg frem: Lev gjerne et stille liv. Privat eiendomsrett anbefales i Bibelen: Ta vare på det som er ditt. Arbeid, gjerne praktisk arbeid med hendene. Grekerne foraktet kroppsarbeid og brukte bare slaver til slikt. Det er fjernt fra kristen tankegang. Opptre sømmelig i forhold til dem som ikke tror, også i hvordan du forholder deg til arbeid og penger. En kristen trenger ikke stikke seg ut. Er du bibeltro og konservativ og fundamentalist – fint, men du trenger ikke se sånn ut. Nei, lev i samsvar med skikk og bruk i det samfunnet du er plassert i, omgjengelig og med godt humør. Vær vennlig mot alle. Og en kristen bør ha som et mål å leve slik at en ikke trenger å be andre om økonomisk hjelp. 

Paulus måtte innskjerpe dette i det neste brevet til Tessalonika: «Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke ete. Men nå hører vi at noen blant dere ikke skikker seg vel. De arbeider ikke, men er opptatt med unyttige ting. Slike folk påbyr og formaner vi i den Herre Jesus Kristus, at de skal arbeide i stillhet og ete sitt eget brød» (2. Tess 3,10-12). Dette er ikke et ord til dem som ikke kan arbeide, bare til dem som ikke vil arbeide. Må Herren hjelpe oss til å være flittige, skikke oss vel, og ikke la unyttige ting dominere i livet vårt. 

Merker du omsorgen?

Jetro sa til Moses: «Det er ikke klokt det du gjør her. Du må jo bli altfor trett, både du og dette folk som er med deg. For dette arbeidet er for tungt for deg, du makter ikke å gjøre det alene» (v. 17-18). Merker du omsorgen i ordene? Viser du og jeg en tilsvarende omsorg for våre nære? Du må dele med noen, Moses. «Hør nå på meg! Jeg vil gi deg et råd, og Gud skal være med deg» (v. 19). 

Poenget i det som nå følger, er at Moses burde ivareta kontakten med Gud, og ikke minst undervise folket om Guds vei og vilje. Så kunne han delegere til dyktige menn å ta seg av alle sakene folk kom med. «Forklar budene og lovene for dem. Lær dem den vei de skal vandre og den gjerning de skal gjøre. Velg deg så ut dyktige menn av hele folket, menn som frykter Gud, troverdige menn, som hater urettferdig vinning … De skal skifte rett mellom folket» (v.20-22). 

Undervis og deleger. Ikke bare undervis enkeltmennesker på tomannshånd, i sjelesorg. Snakk til alle. Bruk tiden på det som er din styrke, din nådegave, Moses. Å delegere er ikke bare å laste byrder over på andre. Det er å gi medarbeidere muligheter til å vokse, og bli velsignet av å få være med i tjenesten. Medarbeiderne dine kan lære mye av å lytte til enkeltsakene. Du kan lære dem å lytte til Guds ord. 

Jeg legger merke til den faste, men likevel ydmyke tonen i Jetros ord: «Dersom du gjør dette, og Gud pålegger deg det, da vil du kunne holde ut» (v. 23). Så står det så vakkert: «Moses hørte på sin svigerfar og gjorde alt det han sa» (2. Mos 18,24). 

Legg opp slik at du holder ut

Kjære bror og søster, legg opp livsløpet ditt slik at du holder ut. Vær våken når noe blir for tungt for deg. Gjør det som Gud pålegger deg, ikke det som bare du selv eller andre mennesker pålegger deg. Hør på slike som har med Herren å gjøre. Hør på råd fra gode kristne mentorer. La ikke verdslige mennesker eller verdslige idealer presse deg til noe dumt og tungt. 

Så vil jeg prøve å ha Moses som ideal. Bibelen oppsummerer livet hans slik: «Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles sønn av Faraos datter. Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden. Han aktet Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt, for han så fram til lønnen» (Heb 11,24-26). 

Vi lærer av Herrens apostel, Paulus, som skrev: «Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som er foran, og jager mot målet, til den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus» (Fil 3,14). 

OPL154