Vekst med dybde

 I et kapittel forteller han at da han fra 1990 fikk anledning til å reise over hele verden som forkynner og bibellærer, stilte han stadig spørsmålet om hvordan folk ville karakterisere den åndelige tilstanden i verden i dag. Han fikk mange slags svar. Men da han ble utfordret til å gi sitt eget svar, kunne han gi det i tre ord: Vekst uten dybde. 

Sterk vekst i antall kristne

Jo, det har vært en sterk vekst i den kristne kirken gjennom hele 1900-tallet. Jeg skal ikke trette dere med tall. Men mange land i Afrika og Sør-Amerika har opplevd en fenomenal kirkevekst. Jeg nevner også Sør-Korea og Kina. Det er nå flere kristne i Kina som går jevnlig til gudstjenester, enn i hele Europa sammenlagt. Enkelte bruker uttrykket eksplosjon om det som har hendt. 

Men har veksten gått i dybden? Hvorfor er det ikke slutt på korrupsjon og urettferdighet i land der de kristne nesten utgjør et flertall? Hvorfor kunne stammemotsetninger i det kristne Kenya eksplodere i nedslakting og vold? Hvorfor har ikke kristne prinsipper ført til en folkereisning rent sosialt og økonomisk, slik det hendte i fattige Norge under vekkelsen ved Hans Nielsen Hauge? 

Mitt poeng er ikke å dømme, og vi som lever i avkristnings-Norge, har ikke mye å skryte av. Vi står i fare for å miste den verdifulle arven vi har fått overlatt til oss, kanskje fordi vi vokser på en mengde områder, men ikke i dybde som kristne og Jesu disipler. Lever vi i gudsfrykt? Har vi integritet i vår livsførsel? Er det samsvar mellom liv og lære? 

Spedbarna i Korint

Nå er det ikke noe nytt at kristne ledere har revet seg i håret på grunn av umodne kristne. Apostelen Paulus hadde et svært så sammensatt forhold til de troende i byen Korint. Han roste og oppmuntret dem, men han kom også med kraftig tilrettevisning. Merk deg for eksempel tonen i 1. Korinterbrev 3,1: 

«Og jeg, brødre, kunne ikke tale til dere som til åndelige, men bare som til kjødelige, som til småbarn i Kristus. Melk ga jeg dere å drikke, ikke fast føde. For dere tålte det ennå ikke. Heller ikke nå tåler dere det. For dere er ennå kjødelige. Når det er misunnelse og strid blant dere, er dere ikke da kjødelige og vandrer på menneskelig vis?» (1. Kor 3,1-3) 

Dere oppfører dere som småbarn. Spedbarna elsker morsmelk og spytter ut grøten før de endelig legger ned motstanden mot det nye. Og hvor mange år går det ikke før alle barnefordommene mot vanlig mat er lagt bort? – Når skal dere bli voksne, dere i Korint? Når dere misunner, når dere krangler for småting, akkurat som småsøsken, hva skal vi da si? 

Men det er ikke typisk for Paulus å skjenne på folk. Jeg ser langt flere spor etter den milde, tålmodige Paulus, som opptrer både som en tålmodig mor og en utholdende far. Apostelen snakker til de kristne som voksne for eksempel i Kolosserbrevet, der han går litt forbi søndagsskolepensumet når han snakker om Kristus: 

«Og ham forkynner vi, idet vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom, for å fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus. For dette er det jeg arbeider, idet jeg strider i hans makt som virker i meg med kraft.» (Kol 1,28-29) 

Her viser Paulus en side ved kallet sitt: Å fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus. Hva mener han med det? 

Fullkommen, moden

Det greske ordet for fullkommen, teleios, brukes ofte som en motsetning til det barnslige. Kanskje kan vi snakke om å være fullvoksen og moden, ikke å være fullkommen i absolutt og moralsk forstand. 

Modenhet kan dreie seg om å være fullt utvokst rent kroppslig. Det kan handle om å ha fått noenlunde orden på tankene og utvikle en tankestruktur en forholder seg til, en livsanskuelse, for å bruke et gammelt ord. Videre kan vi snakke om å være moralsk moden, å ha en kjærlighet som er «mer og mer rik på kunnskap og all innsikt … slik at dere kan dømme om hva som er rett i de forskjellige spørsmål» (Fil 1,9-10). Vi kan også tenke på en følelsesmessig modenhet, slik at en kan være i stand til å bekrefte andre, få seg venner og ta på seg ansvar. 

Men øverst på denne stigen står det å ha en åndelig modenhet. Den får vi ifølge Paulus bare på ett plan: I Kristus. Modne kristne menn og kvinner er «i Kristus». Det innebærer at jeg lever i nærkontakt med ham med alle sider av meg selv. 

Så ønsker altså Paulus å fremstille de kristne i Kolossæ, hver enkelt av dem, og dermed alle troende, «fullkomment i Kristus». 

Vekst i modenhet

Vekst i modenhet har dermed med mitt personlige forhold til Kristus å gjøre. Er den Jesus jeg tenker på og er opptatt av, en for liten Jesus? Har jeg sett høyden og dybden, bredden og lengden i denne enestående skikkelsen i verdenshistorien og i universet? 

Jeg synes å se en tendens til i dag at folk med stor frimodighet ikke bare slutter seg til bevegelser med spesielle synspunkter på Kristus. Nei, de står frimodig frem og proklamerer sin egen Kristus, «slik jeg føler han er». Dermed får vi fordreide kristus’er og karikaturer av Kristus. Mange filmer, musikaler og romaner utbroderer falske Jesusbilder, og folk sluker disse bildene, hvis de ikke bare er beruset av «Jesus slik jeg opplever ham». 

Å bli fullkomne, modne i Kristus innebærer stadig å la seg korrigere, slik at vi ser klart og følger etter den sanne Kristus. Da kan vi for eksempel dukke ned i et av de dype kristologiske avsnittene i Kolosserbrevet (Kol 1,15-20), der Paulus skriver om Kristus: 

«Han er et bilde av den usynlige Gud, den førstefødte fremfor enhver skapning. For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham. Og han er hodet for legemet, som er menigheten. Han er opphavet, den førstefødte av de døde, for at han i alt skal være den fremste. For det var Guds vilje å la hele sin fylde ta bolig i ham, og ved ham forlike alle ting med seg selv da han gjorde fred ved blodet på hans kors, – ved ham, enten det er de som er på jorden, eller de som er i himlene.» 

Jesus i sin storhet

Jesus er Herre over skaperverket, og han er Herre over kirken eller menigheten. Han er overordnet alt. Han regjerer over det verdslige og det åndelige. Han har fått all makt i himmel og på jord. 

Hvordan kan vi da snakke og tenke så lettvint om Jesus som vi ofte gjør? Hvordan kan vi da la være å elske og ære, tilbe og lovprise ham? Hvordan kan vi gjøre ham til en revolusjons-jesus, en terapi-jesus eller en musikal-jesus? Lever vi i slike forestillinger, er vi rett og slett umodne. 

Hvor finner vi den sanne Jesus? I Bibelen. Der har Gud selv åpenbart seg. Faderens bilde av Jesus er tegnet av Den Hellige Ånd. Hele Skriften vitner om Jesus. «Uvitenhet om Skriften er uvitenhet om Kristus,» sier John Stott. 

Må alle bli teologer?

Nå må dere ikke høre disse ordene som en appell fra en teolog om å bli mer teologiske, på samme måte som en økonom vil se det meste ut fra en økonomisk synsvinkel. 

Nei, modenheten i Kristus gjelder alle. Og vi teologer må se det som en viktig oppgave å sette modenheten i et forhold til den enkeltes hverdagsliv. For Guds ord er virkelig aktuelt og relevant. 

Alle kristne må få oppleve vekst med dybde. Paulus uttrykker seg slik: «… idet vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom, for å fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus.» 

Ikke noe A- eller B-lag

Her setter han på plass alle tendenser til å skape åndelige A- og B-lag, han sier nei til å skjelne mellom de vanlige kristne og de modne kristne. Kristus ønsker at alle skal tre fram modne og med dybde i ham. 

Dette var viktig for Paulus, dette er viktig for Gud Fader og Herren Jesus. Kan vi gjøre mer for å styrke unge menigheter, formidle kristen innsikt til dem som er nye på veien? Vekst med dybde – kan det bli en viktigere hjertesak for deg og meg personlig? 

OPL198