Jesus-disipler i misjonen

For en kontrast!
 
Hør nå hvordan Jesus forteller om Riket sitt, der han gjerne vil ha deg og meg med. Matt 20,1–16:

«For himlenes rike er likt en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård. Da han var blitt enig med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem av sted til vingården.
 
Da han gikk ut ved den tredje time, så han andre stå ledige på torget. Han sa til dem: Gå også dere bort til vingården, og det som rett er, vil jeg gi dere. Og de gikk av sted.
 
Atter gikk han ut ved den sjette og niende time, og gjorde likedan.
 
Og da han gikk ut ved den ellevte time, fant han noen stående der, og han sa til dem: Hvorfor står dere her ledige hele dagen? De svarte ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også dere bort til vingården.
 
Da det var blitt kveld, sa eieren av vingården til forvalteren: Kall arbeiderne fram og gi dem lønnen. Begynn med de siste og fortsett til de første.
 
De som var leid ved den ellevte time, kom da fram og fikk en denar hver. Og da de første kom, trodde de at de skulle få mer, men også de fikk en denar hver.
 
Men da de hadde fått den, knurret de mot husbonden og sa: Disse siste har bare arbeidet én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete!
 
Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ingen urett! Ble du ikke enig med meg om en denar? Ta det som ditt er, og gå! Men jeg vil gi denne siste det samme som deg. Har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hva jeg vil? Eller er ditt øye ondt fordi jeg er god? Slik skal de siste bli de første, og de første de siste. For mange er kalt, men få utvalgt.»
 
Se for deg den store fiskestimen i fjorden en fin sommerdag. En tett flokk av måker skriker, noen dukker ned. En fisker er raskt ute og kaster garnet. Eller han krysser frem og tilbake med line. Han kan plukke opp fisk i ett kjør. «Hadde vi bare vært flere, kunne vi fått mer …»
 
Se for deg vingårdseieren. Det har vært en drivende god sommer. Fuktighet, varme, sol. Bonden har vært i arbeid hele sesongen med å klippe, beskjære, gjødsle og ordne grener. Så kommer en kort og hektisk innhøstningstid. Plutselig er frukten moden. Om noen dager er den overmoden – eller råtten.
 
Se for deg misjonens Herre. Han har en stor innhøsting i gang. Tidlig om morgenen drar han ut for å finne arbeidskraft. Han kaller og inviterer. Han setter folk i arbeid. Han kaller enda flere. Dagen går så fort.

1. Gud har en stor innhøsting i gang! 

Det er den første og viktige sannheten i lignelsen Jesus fortalte. Den lange 12 timers arbeidsdagen kan sammenlignes med historien. Ireneus sa at heldagsarbeiderne er patriarkene og profetene i Det gamle testamente. De som kom i 11. time, var disiplene av Jesus. 
 
I nyere tid har noen tolket det slik at de som kom med i arbeidet fra morgenen av, er de som ble bevart i sin dåpspakt. De har vært kristne siden de var unge. De som kom i den 11. time, er de som ble omvendt på sine gamle dager.
 
Samme hvordan du tolker det, vil du oppdage at du skal få med deg én viktig sannhet: Gud har en stor innhøsting! Herren selv må gi oppløste øyne så vi kan se hva som foregår. Bildene nyhetmediene bringer, kan synkverve oss. 

2. Mangelen er ikke muligheter, men medarbeidere. 

Herren har en stor innhøsting i gang. ’Hvorfor står dere da ledige hele dagen?’ spør Jesus. Vi vet ikke når solen går ned. For den lange arbeidsdagen kan sammenlignes med denne verdens løp, med vår vestlige sivilisasjon, eller vår personlige levetid. 
 
Bli med på et tankeeksperiment: Sett at Jesus vil komme og sette punktum om få år. Vil han ikke da bringe ut et ekstra sterkt kall nå i de siste årene? Kanskje vil han gi ekstra muligheter: Mye penger, mye fritid, gode reisemuligheter, effektive media.
 
Poenget fra Guds side er at han ønsker at huset hans skal bli fullt. 
 
Det er ingen mangel på muligheter. Det mangler verken redskaper eller midler. Arbeidere er hva himmelriket er i mangel av.
 
Jesus sa: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!» (Matt 9,37–38).

Da er det vel bare spesialister Herren vil bruke?

3. Gud kan bruke alle. 

Hva slags mennesker var det bonden hyret inn på torget? Det var et arbeidermarked. Kraftige karer og sveklinger sto side om side og viste seg frem. Alle skulle få en vanlig daglønn: Én denar. Samfunnet var preget av arbeidsløshet. Da måtte de ikke utnyttes, arbeiderne, når det var kjøpers marked på arbeidsmarkedet. De måtte få sin lønn ved solnedgang. Det sa loven. Alle hadde familier hjemme: 'Tro om far har fått penger så vi kan spise oss mette i kveld?'
 
De som sto på torget, var ikke fagarbeidere. De tok på seg jobber. De ivrigste kom først. Kanskje de mer late og ansvarsløse dukket opp i løpet av dagen og håpte det beste. Var det de minst effektive som sto alene igjen på torget kl. 17 om ettermiddagen?
 
Det ser ut til at husbonden har tenkt slik: Disse siste gjør ikke noen særlig stor jobb. Det er ikke mye frukt de får båret inn. Men de trenger en oppgave for sin egen del. Og de som sitter hjemme og venter på far, de trenger en full daglønn å leve av.
 
Herren kan bruke alle. Han ser etter de villige. Han verdsetter de trofaste.

4. Guds lønnssystem er annerledes
 
De som hadde svettet i den varme sønnavinden hele dagen, fikk én denar. De som hadde jobbet bare én kjølig aftentime, fikk også én denar.
 
Dermed ble det skikkelig murring: Dette er jo en urettferdig likestilling!
 
Det er jo litt ironisk at her pirker Jesus borti et av vår tids hellige slagord: Likestilling. Det hører med til de fikse vimpel-ordene i vår tid: Frihet, toleranse, selvutfoldelse osv.
 
Men overfor slike ord må vi spørre: Likestilling for hvem? Til hva? Frihet for hvem – til hva? 
 
Arbeiderne ventet seg likestilling ut fra arbeid og fortjeneste. Det var den strenge, loviske rettferdigheten som besjelet dem.
 
Men bonden tenkte likestilling ut fra behov, evner og nåde. Alle trengte en full daglønn. Det ville husbonden gi, også til dem som ikke hadde gjort noe særlig. 
 
Far i himmelen, ser du, han som kan gi mer enn alt, han elsker å overraske den svakeste med sin overøsende godhet. Det er nåde at du får en jobb, at du får være med. Så skal du få full lønn av bare nåde.

5. Har jeg ikke lov til å gjøre med mitt som jeg selv vil?
 
Hvor ofte har vi ikke tenkt slik! Når noen ber om tiden vår, oppmerksomheten vår, fridagene våre, midlene våre, omsorgen vår.
 
Spørsmålet springer egentlig ut av egoisme og selvopptatthet. 
 
Nei, vi har ikke lov til å gjøre med vårt som vi selv vil. For det er ikke vårt, det er Guds.
 
Det vi har, skal vi forvalte, ikke ut fra egoisme, selvopptatthet og misunnelse.
 
Men Gud kan med full rett spørre: Har jeg ikke lov til å gjøre med mitt som jeg selv vil?
 
Tenk på det underet at Gud vil bruke av rikdommen sin til å gi. Han unner oss å få være med i tjenesten. Og lønnen skal bli en ren nådelønn. 

6. Blir øyet ditt ondt når du møter Guds godhet?
 
Like før denne teksten vi leste, tok Peter et spørsmål opp med Jesus: «Se, vi har forlatt alt og fulgt deg. Hva skal da vi få?» Jesus gir et raust svar: «Hver den som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller åkrer for mitt navns skyld, skal få hundrefoll igjen, og arve evig liv!» (Matt 19,27–29).
 
Liknelsen vil si noe viktig: Pass deg for misunnelsen! Der godheten er uvanlig stor, kan ondskapen dukke opp i en uvanlig stygg form.
 
Kain misunte Abel og drepte ham. Saul misunte David og prøvde å drepe ham. Toppen av det hele: Fariseerne misunte Jesus og fikk ham drept.
 
Har du et fariseerhjerte som ser med onde øyne på at Gud er god? Du blir ikke fattig av de andres rikdom. Du taper ikke på at noen andre vinner. Nåden er stor nok for deg også.
 
Vi har kastet blikk på «Lignelsen om arbeiderne i vingården.» Vi kunne like gjerne kalt den «Lignelsen om den gode arbeidsherren.» Det er Han som må stå i sentrum. 

7. Ikke vær redd for å satse hele livet ditt på åkeren. 

Han spør etter om du i hjerte og sinn er villig. 
 
Det er ikke lett å legge til rette rent praktisk. Strukturer og økonomi i misjonen må gjerne reformeres og kanskje forenkles. Men der hjertene er villige, gir Han nådegaver som kan tilrettelegge på en funksjonell måte. 
 
La Herren sette rammene. La Ham få lede deg, enten det blir i tolv timer, eller bare én. Ute i et fremmed land, i en annen landsdel, i en ny slags tjeneste. Du vet ikke.
 
Se for deg to larver som kryper langsomt bortover bakken. Den ene ser opp på en sommerfugl som flakser gjennom luften, og sier til den andre: «Du får meg aldri opp i noe slikt!» 

Mange har sagt, når det gjelder arbeidet for Herren: «Jeg kan aldri være med på noe slikt!» Mange har sagt det, men nå er de blitt sommerfugler. 

Ikke avvis muligheten for at ditt liv kan bety noe, at han kan skape forvandlinger. Du vet ikke hva som ligger Gud på hjerte, og hvilke tanker han har for deg. Du kan så å si sveve til nye høyder, oppleve ny glede, bli til en velsignelse på så mange måter. 

For det handler om Himlenes rike, Guds kongedømme, som er mye bedre og større enn hva noen av oss kan få til.
 
Jesus sa: «Den som vil tjene meg, han må følge meg. Der jeg er, der skal også min tjener være. Om noen tjener meg, ham skal Faderen ære» (Joh 12,26).

OPL137