Jesus-disipler i nærhet og familie

Det kjentes så godt. Sent en kveld satt bare pappa og du med hver sin kopp kaffe og pratet fortrolig foran peisen. Nå snakket dere voksent, om dype ting, ikke som da du var barn. Hånd i hånd med kjæresten var du full av undring over et hav av hvitveis i skogen. Dere tenkte: Her er nesten ingen andre, har Gud skapt alle disse bare for å glede oss to?
 
Jesus-disipler i nærhet og familie. Vi vet noe om hvor godt det er å ha familie. Du har opplevd nærhet og varme i forhold til venner. Når jeg spør unge mennesker om de største verdiene i livet, svarer de gjerne: Familie og venner. Har Jesus og det å være disippel noe med dette å gjøre? I høy grad. Vi kunne snakke mye om alt som mislykkes på dette livsområdet, om konflikter og kriser, om sorg, frykt og harde hjerter. Mye har gått utforbakke fordi vi ikke er virkelig Jesus-disipler og fulgt Bibelens gode ord.
 
Apostelen Peter hadde en svigermor, ifølge Bibelen. Altså må han ha vært gift. Hadde han barn? Hva slags familiemann var han? Vi vet ikke. Det står ikke veldig mye i Bibelen om hvordan de første Jesus-disiplene forholdt seg på hjemmebane. Det var en annen tid, privatlivet ble lite omtalt i den nytestamentlige verden. Men det betyr ikke at det var uten betydning. Jesus gjorde sitt første under i et bryllup. Han velsignet barn og irettesatte dem som ville jage barna bort. Og både Lukas, Peter og Paulus tok opp temaer som har med nære menneskelige forhold å gjøre.
 
Vi skal nå se på et avsnitt fra Bibelen som gjerne kalles en hustavle. Her får enkeltmedlemmer av en familie sine formaninger og oppmuntringer. Vi tar for oss vers for vers i Kol 3,16–24.
 
Vers 16: «La Kristi ord bo rikelig blant dere, så dere lærer og formaner hverandre i all visdom med salmer og lovsanger og åndelige viser og synger med takknemlighet i deres hjerter for Gud.»
 
Dette verset danner egentlig en overgang fra forholdet i forsamlingen til forholdene i hjemmet. Det er et ord om å gi Bibelen og kristen samtale en rik plass. Her bør vi være frimodige til å danne en motkultur til tidens press i retning nøytralitet. Å snakke om religion er blitt tabu i mange miljøer. Slik må det i hvert fall ikke være i forsamlingen og i de nære forhold. 
 
Om vi ikke er så flinke til å sette ord på alle ting, kan vi bruke kristen sang og musikk. Kristne sanger, salmer og åndelige viser med et godt innhold gir oss store verdier. Bli med i kristne kor og sanggrupper, fyll mp3-spilleren med kristen musikk. La kristne CD-er og kristne radiokanaler på FM-båndet eller fra nettradio skape en kristen atmosfære i privatlivet ditt.
 
Vers 17: «Og alt dere gjør, i ord eller gjerning, gjør det alt i Herren Jesu navn, med takk til Gud Fader ved ham!» Apostelen har bakkekontakt og vet at å være menneske er å engasjere seg i mange ting, fra – i vår tid – å kjøpe mat i butikken, via vask og rengjøring, til arbeidsreiser og fritid i naturen. Vi bruker ord, vi bruker hender, armer og bein til masse forskjellig. Gjør alt i Jesu navn, sier ordet. 

Min bestemor Inger tok det helt bokstavelig, så hennes bordbønn ved måltidene besto av tre ord: «I Jesu navn». En slektning av henne sa det samme når hun satte seg bak rattet i bilen. I Bibelens verden er navn det samme som person. ’I Jesu navn’ betyr ’i samsvar med Jesu person’. Da er jeg en Jesus-disippel også i hverdagsgjerningene.
 
Så går vi over til den egentlige hustavlen, hvor hver enkelt i familien får en formaning. Luther sa: «Når hver sitt Guds ord lære vil, Da står det godt i huset til.»
 
Vers 18: «Dere hustruer: Underordne dere under deres egne menn, som det sømmer seg i Herren.» Mange som hører dette, setter piggene ut på flekken, og mener at slike ord ikke må tas frem overhodet. Hvorfor så sterke reaksjoner? Fordi vi tenker ut fra makt og klatring, i stedet for å tenke tjeneste og det å bygge hverandre opp. Her snakkes det til kvinnene. Det sies ikke noe til menn her, og i hvert fall ikke at de skal overordne seg eller undertrykke. 
 
Stiller jeg meg under noen, så innretter jeg meg som tjener, som assistent, jeg hjelper den andre opp og frem. Jeg har aldri kjent behov for å ha en underordnet kone ut fra en slags makttankegang, en jeg kunne herske over. Men jeg takker Gud for at jeg har hatt en kone som har hjulpet meg, oppmuntret meg, gitt meg tro på meg selv, løftet meg opp, gått inn under tjenestens åk sammen med meg. Vi har vært samarbeidspartnere, aldri konkurrenter. 
 
Jeg anvender gjerne dette ordet om underordning også på dere som er unge og ugifte kvinner. Mange gutter har i dag et svakt selvbilde. De har manglet mannlige idealer fra barnehage og skole. De er ikke alltid skoleflinke. I et samfunn med kjønnskvotering til fordel for kvinner, føler noen gutter seg tilsidesatt. Jeg vet bildet har mange detaljer som spriker. Vær gjerne uenig i min samfunnsanalyse. Men ta Guds ord på alvor. 

Du som er jente, tenk litt over hvordan du kan vinne deg en god mann med å praktisere underordning, ikke ut fra et maktperspektiv, men ut fra et tjenesteperspektiv. Hjelp til, back ham opp, løft ham frem, gi ham tro på seg selv. Ikke bare kjæresten din, men alle gutter. Vær trygg nok på deg selv til å være en tjener og en gutte-oppløfter.
 
Vers 19 sier: «Dere menn: Elsk deres hustruer, og vær ikke bitre mot dem.» Ordet for å elske her, er ikke ordet for erotisk kjærlighet, heller ikke for vennskapskjærlighet – gode ting begge deler. Paulus bruker ordet for Gudskapt kjærlighet – ofrende, tjenende kjærlighet. I Efeserbrevet sier apostelen at menn skal elske sine kvinner «liksom Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den» (Ef 5,25). Det er en enda mer krevende formaning enn den som er gitt til kvinnene. For Kristus steg ned, tok tjenerrollen på seg, ga seg selv på en selvutslettende måte, ja, faktisk ga livet for den bruden han elsker, hans menighet på jorden. 
 
Kvinnen formanes til å underordne seg. Mannen formanes til det samme, men til noe mer: Å være villig til å gi livet for kona si. Derfor blir det en flott harmoni når menn og kvinner, gutter og jenter, praktiserer disse ordene. Da stiller de seg under hverandre som tjenere. De løfter hverandre opp og frem. Det gjelder i ekteskapet. Men det gjelder også som et godt råd når du er i prosessen med å finne og vinne en ektefelle, eller du er enslig: Vær en glad tjenestejente, vær en positiv tjenestegutt. Høflige jenter, ridderlige gutter. Menn og kvinner – nyttige for hverandre. Dette har jeg tro på. 
 
«… Vær ikke bitre mot dem,» sier Paulus om menns forhold til kvinner. Menn er ofte ikke så flinke med følelser som kvinner er. Noen tramper der de skulle gått med myke tøfler. Bitterhet vekker bitterhet. I sjelesorg har jeg vært borti flere skuffede og bitre kvinner enn bitre og skuffede menn. Mange menn har ikke skjønt hva som rører seg i kvinnesjelen. Menn kan lett bli for ting-orientert, mens kvinner er mer personorientert. Her snakker Bibelen til oss menn og peker på en svak side vi trenger å jobbe med.
 
Vers 20: «Dere barn: Vær lydige mot deres foreldre i alle ting, for det er til behag for Herren.» Vi er barn når vi er små, men vi er barn av foreldrene våre så lenge de lever. Her er ordet rettet til barn som virkelig er barn, og da snakkes det om lydighet. Jeg kunne si mye om det, men regner ikke med at jeg har mange barn som tilhørere akkurat nå. Hadde jeg hatt småbarn igjen, ville jeg nok i en avslappet stund tatt en prat om autoritet i hjem og samfunn, om respekt og lojalitet, om lydighet og hengivenhet. Som voksen må jeg frigjøre meg fra usunne bindinger til far og mor. Men Bibelen formaner meg til fortsatt å vise respekt, lojalitet og kjærlighet til far og mor, og på alle måter gi dem ære.
 
Jeg avslutter med formaningen i Kolosserne 3, vers 23 og 24: «Det dere gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker. For dere vet at dere skal få arven til vederlag av Herren. Tjen Herren Kristus!»
 
Jeg håper du vil være en Jesus-disippel. Jeg inviterer til det, jeg oppmuntrer til det. Da får det ringvirkninger også i forhold til det som kanskje betyr aller mest for deg – familien og de nærmeste. Vær ekte i din kjærlighet. Liksom du bøyer deg under din Mester og Herre Jesus, bør du i ydmykhet tre frem som en tjener og hjelper for dem som står nær deg. Da skal du få en evig arv av Jesus. Den arven som heter syndenes forlatelse, eier du i Jesus her og nå. Har du mislykkes i kjæresteforhold og familierelasjoner, kan du i Jesu navn reise deg og gå videre. Gå videre som en tjener for Jesus. Tjen Jesus ved å tjene også dine nærmeste.
 
Jesus sa: «Den som vil tjene meg, han må følge meg. Der jeg er, der skal også min tjener være. Om noen tjener meg, ham skal Faderen ære» (Joh 12,26).

OPL136