Jesus-disipler blant venner

Fra han var liten, hadde han sett far og andre slektninger drive med et arbeid familien hadde hatt i generasjoner. Fiske og sjømat. Han hadde sett på fiskerne, båtene og garna. Da han ble gammel nok, ble han med på det selv. Han følte nok at dette var hans vei i livet. 
 
Men en dag kom en mann som var blitt ganske kjent der i området. Han stanset på stranden. Han sa til Jakob: Følg meg! Det skulle bli en helt ny tjeneste. Jakob fulgte mannen han ikke kjente. Han forlot faren sin, som het Sebedeus, og de andre fiskerne. De kom til å fortsette med sjømat-businessen sin, mens Jakob satte ut på en ny og dristig seilas, som skulle ende med at han ble halshogd noen få år senere. Broren, som het Johannes, fulgte også Jesus. Men han kom til å leve til han ble omtrent hundre år og dø en naturlig død.
 
Vi snakker om disipler, Jesus-etterfølgere. De er like forskjellige som blomstene på marken. Likevel har de noe felles. De har fått et personlig forhold til Jesus. Biskop Bo Giertz har skrevet at det går en grense blant menighets-medlemmer som iblant kan være ganske tydelig markert. Alle er døpt. Alle er innvidd av Gud og forpliktet til et kristent liv. Men bare en del av dem bruker Guds ord. Det er bare disse, som står under Ordets tukt og Ordets ledelse, som kan kalles disipler, skriver Bo Giertz. En disippel er en elev av Jesus, hengiven til ham. 
 
Meningen med denne serien er å utfordre deg til å følge Jesus. Det kan bety et oppbrudd på en eller annen måte. Det kan bety at du innvier deg mer helhjertet til å følge Jesus der du er. Jeg vet ikke. Det er Jesus du skal la deg lede av, ikke en predikant. Følg meg! sier Jesus. Det lyder som en ordre, men det er et evangelium, et privilegium og en gave. Tenk å få følge den treenige Gud, som har skapt deg, gitt seg selv for deg og vil følge deg alle døgnets timer!
 
Kanskje denne dagen kan innebære en ny begynnelse for deg?
 
Jeg lover ikke et liv uten problemer eller fritt for kamper. Men etter korset følger kronen. Det egentlige livet bryter frem bak dødens port. Inntil vi er kommet så langt, vil jeg peke på tre viktige ord for en disippel:
 
Luk 9,23: «Han sa til alle: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg.»

1 Joh 5,21: «Mine barn, ta dere i vare for avgudene!»
 
Fil 3,7: «Men det som var en vinning for meg, det har jeg for Kristi skyld aktet som tap.»
 
Jesus-disipler blant venner er tema i dag. Det betyr at vi vil anvende Guds ord konkret inn i et livsområde, en relasjon, i forholdet til venner, arbeidskamerater, søsken i troen. Med venner mener jeg alle vi vet navnet på, er på hils med, mennesker som kanskje vil dukke opp i begravelsen vår, hvis de får tid. Venner. Jeg har valgt å finne praktisk visdom om dette i bibelavsnittet Rom 12,9–18:
 
Vers 9: «La kjærligheten være uten hykleri! Avsky det onde, hold fast ved det gode.» Bibelen har forskjellige ord for begrepet kjærlighet. Her brukes det edleste av dem, agape, den Gudskapte kjærligheten. Den Han viser overfor oss, den vi skal gjenspeile videre overfor andre. Den må være uten hykleri, det vil si oppriktig, sann, ikke simulert. Bibelen kommer stadig med antydninger om at vi skal etterprøve oss selv. Hva slags holdninger har jeg egentlig? Hvordan er hjertelag, holdninger og innstilling overfor Gud og mennesker? Den som ikke vil ha med Gud å gjøre, synes slik sjelegransking er masete. Den som er disippel, sier: – Takk for at du hjelper meg til å holde meg på veien. Den som driver deg nærmere Gud, er alltid din venn.
 
En virkelig disippel skjelner mellom det onde og det gode. Hat intenst det onde, fasthold det gode! Det lyder selvsagt, men i praktisk hverdag i Norge i dag er det ikke det. Er det godt eller ondt å gi gratis heroin til narkomane? Er det godt eller ondt å hjelpe folk ute i verden til såkalte «trygge» aborter? Er det godt eller ondt å ta livet av barn med Downs syndrom før de blir født?
 
Det er som Paulus begynner med å si: Kom i et rett forhold til Gud og hans kjærlighet. Orienter deg riktig ut fra Herrens moralske GPS-satelitter. Først slik kan du bety noe vesentlig for vennene dine.
 
Vers 10: «Vær varmhjertet mot hverandre i broderkjærlighet! Kappes om å hedre hverandre!» Nå snakker apostelen om vennskapskjærligheten, og kjærligheten mot kristne brødre og søstre. I filadelfia – kjærligheten til troende søstre og brødre – skal dere vise hjertelighet og hjertevarme, sier han. En uvennlig Jesus-disippel er en selvmotsigelse. En Jesus-etterfølger prøver å vinne gullmedalje i å vise kjærlig ømhet overfor andre mennesker.
 
Jeg har møtt kristne som sier rett ut at den og den broderen har lykkes litt for godt, «jeg vil se det som en oppgave å gi noen ydmykelser». Men har de lært av Jesus å tenke slik? Gud står de stolte imot, og han skal nok gi oss oppturer og nedturer etter hva vi trenger. Men det står ingen steder at vi skal ydmyke hverandre. Tvert imot skal vi hedre hverandre, ikke herde hverandre. Ikke dukke ned, men løfte opp. Møkk kan være greit for å gjødsle poteter, men møkk bygger ikke vennskap.
 
Kappes om å hedre hverandre – la det gå sport i å si hverandre gode ord! Vær rause med å gi ære til brødre og søstre. Du kan tale en venn til rette på tomannshånd, men ros ham eller henne overfor vennene. Det må ikke bli som de sa i en bedehusflokk: «Vi har det stort sett godt her, men når æren skal deles ut, har vi stadig for lite.»
 
Vers 11: «Vær ikke lunkne i iveren! Vær brennende i ånden, tjen Herren!» Ordet som her er oversatt lunken, betyr egentlig «full av betenkeligheter». «Om jeg kan være med å støtte en god sak? Kanskje, men jeg må tenke meg om litt først.» Ikke vær kjølig overfor det som er godt. Nei, sier Bibelen, hjertelaget dere har fått som en gave, må brenne for det gode, slik at dere tjener Herren. Her er ikke brukt ordet for kristen tjeneste, diakoni, men ordet for å jobbe som en slave. Tjen Herren – still deg til disposisjon og si at du er villig til å jobbe hardt. «Det er uverdig å være trell for mennesker. Det er livets største lykke å være Jesu Kristi trell,» sa misjonslederen Tormod Vågen.
 
Vers 12: «Vær glade i håpet, tålmodige i trengselen, vedholdende i bønnen!» Du kan ha venner som det ikke alltid lykkes for. Noen sliter med sykdom, motløshet, avhengighet, i en vanskelig livssituasjon. Hvordan er den gode disippelholdningen i slike tilfeller? Glede, tålmodighet og utholdenhet. Og denne hjerteinnstillingen knytter du til det evige livs håp. Vær realistisk med at dette livet kan inneholde trengsler og floker. Men la ikke slike ting tynge deg ned, men forvandle alle forviklinger til forbønn. Hold ut i tjenesten med de foldede hendene. En venn vil styrke deg med sine bønner, velsigne deg med sin kjærlighet og oppmuntre deg med sitt håp. «Så setter vi da rygg mot rygg Og står mot tidens harde trykk Som sammensvorne venner. Og blir så fiendens makt for seig, Så går vi bønnens kongevei Og folder våre hender.»
 
Vers 13: «Kom de hellige til hjelp i deres nød. Legg vinn på gjestfrihet!» Til alle tider vil det være meddisipler som lider nød. Nå er nød et sterkt ord, her tales like mye om behov og det som er nødvendig for å leve greit. Når vennene trenger noe, så tenk på hvordan du kan hjelpe. Føl fellesskap med dem så du villig deler det du har. Vær som en vandrende hjelpemiddelsentral, en helliggjort tåretørker, et smilende, privat, ikke-offentlig lindringsbyrå. Kanskje du skal føre en høyst personlig dagbok for de daglige hjelpetjenestene? Ikke for å få stjerner i kronen eller ha noe å skryte av på neste møte i misjonsforeningen, men kanskje du kan konkurrere litt med deg selv? Har du hjulpet en venn med å møte et behov, kan notatene hjelpe til så du ikke glemmer å følge opp.
 
«Legg vinn på gjestfrihet!» sier Bibelen. Legg vinn på er et nokså dramatisk ord på gresk. Det brukes når jegeren forfølger byttedyret, når jakthunden forfølger haren som skal bli til middagsmat. Ta opp jakten på å vise omsorg for omreisende venner. I den første kristne tiden kunne noen være jaget hjemmefra. Noen var på farten for å vitne om Jesus. Et måltid på bordet, en seng å overnatte i kan fylle et behov, være en vennetjeneste som huskes, og bringe velsignelse med seg. Purpurgrossisten Lydia tok villig imot Paulus som gjest i Filippi, ja, hun ba inntrengende om at han tok inn i huset hennes (Apg 16,15). Apostelen Peter sier at vi skal praktisere gjestfrihet mot hverandre uten knurr (1. Pet 4,9). Paulus ba om at de gjorde i stand et gjesterom som kunne stå klart når han slapp ut av fengsel (Filem 22). En viktig kvalifikasjon for en kristen leder er at han viser gjestfrihet (1. Tim 3,2).
 
Vers 14: «Velsign dem som forfølger dere, velsign, og forbann ikke!» En Jesusdisippel hører til et annerledesrike, der verdiene er motsatt av denne verdens verdier. Det kan skje at tidligere venner snur om og blir fiender, de stikker kjepper i hjulene for deg og blir forfølgere. Hva vil du gjøre da? Bare velsign dem, tal vel om dem, ønsk dem alt godt, ikke kom med spotteord, spydigheter eller forbannelser. Nei, se alt i et større perspektiv, la smått være smått, la det store få en stor plass.
 
Vers 15: «Gled dere med de glade, og gråt med de gråtende!» Hva er dette annet enn å vise medfølelse og innlevelse i forhold til vennene? Den gode vennen er det mennesket jeg helst vil ha hos meg i livets beste og livets tyngste stund. En Jesusetterfølger er ikke en kjølig person som ikke lar seg gripe av andres følelser. 
 
Vers 16: «Ha ett sinn innbyrdes! Trakt ikke etter det høye, men hold dere gjerne til det lave! Vær ikke selvkloke!» Stå sammen om de gode og rette holdningene. Vis den samme innstillingen. Vær enige om hva som er det viktigste. Dere trenger ikke ha de samme meningene om alt som angår smak og behag og praktiske løsninger. La vennene dine få ha sine særegenheter. Men legg vekt på å ha de samme prioriteringene som i bønnen Fader vår: La Herrens navn være stort, la Guds rike få komme, og la Guds vilje skje på jorden.
 
Når Gud og hans rike er plassert på riktig plass, er det ikke så viktig at vi har en høy plass. Ha som ambisjon ikke å ha høye ambisjoner. Ordet minister betyr tjener. Den som tjener andre, er en minister. Den som er minister, skal ha ett mål: å tjene andre. Tilpass dere et enkelt levesett, hold dere gjerne sammen med mennesker uten høye posisjoner. Vær ikke overmodig, selvklok, stolt eller høy på pæra. Du blir ingen tiltrekkende venn ved å vise slike holdninger. 
 
Vers 17–18: «Gjengjeld ikke noen ondt med ondt! Legg vinn på det som godt er for alle menneskers øyne! Om det er mulig, da hold fred med alle mennesker, så langt det står til dere!» En Jesusdisippel vil jage bort hevntankene. De er nemlig som bitterheten – som en ødeleggende soppsykdom. Kjæler du med tanken på å gjengjelde, kan den fort få utløp i ord og handlinger. Nei, vær opptatt av å gjøre slike ting som alle mennesker regner som godt og hederlig. Det er ikke alltid mulig å leve i fred med alt og alle. Kampen for sannheten og rettferdigheten kan skape skrubbsår og det som verre er. Men er det opp til oss, så er vi fredsskapere og fredselskere.
 
Dette er gode ord å ta med seg når det blir knuter på tråden mellom venner. En fornærmet venn kan bli den bitreste fiende. Kan du være en fredsæl venn og en vennesæl fredsvenn, bidrar du med noe som er godt i alle menneskers øyne.
 
Bibelen fortsetter, men vi må runde av. Livet fortsetter, men dette innslaget må snart avsluttes. Jeg håper at vandringen din med Jesus fortsetter inn i evigheten, og at du lykkes i tjenesten mellom vennene dine.
 
Jesus sa: «Den som vil tjene meg, han må følge meg. Der jeg er, der skal også min tjener være. Om noen tjener meg, ham skal Faderen ære» (Joh 12,26).

OPL134