Fra angst til glede og Guds behag
Når folk er sure, har de lett for å begynne å mobbe en eller annen. Der i storbyen skal de liksom ha det morsomt, men det hele går ut over en stakkar som tydelig er redd for politiet.
Derfor river de tre sider ut av telefonkatalogen. På sidene står ikke noe annet enn telefonnumre til politistasjoner. De pakker inn sidene i en avis de tilfeldigvis finner.
– Vær så god, sier de til ham, – her er julegaven til deg.
Mannen begynner å brette ut avispapiret.
Men plutselig slutter han med å pakke opp og blir helt slukt av en artikkel han finner i avisen. Og så roper han høyt: – Men her står det jo alt sammen … at det er oppklart nå. Nå vet hele Ohio at det ikke er jeg som gjorde det!
Da går det opp for de andre: Folk har mistenkt den forknytte mannen for å ha stått bak en forferdelig hendelse, og han har vært livredd. Plutselig er han blitt fri fra angsten og anklagene.
«En pakke fra Gud,»
kaller Brecht denne fortellingen og føyer til: «Ikke vi, men Gud hadde valgt det avispapiret.» Den kvelden ble noen mennesker engler, ja, faktisk mot sin vilje. De brakte et budskap som satte en mann i frihet.
Overalt i verden fins det mennesker som er stygge mot hverandre. Ja, mange bruker stor intelligens for å pønske ut ondskap.
Men så griper Gud inn på sine merkelige måter. Han kommer med et innpakningspapir som du ikke synes å ha noen verdi, men som inneholder et virkelig gledebudskap. Guds Sønn ble født i de laveste forhold, og aller først åpenbart blant de mest foraktede og utstøtte, gjetere på nattevakt. Jesus vokste opp i en utkant. Som frelser døde han på et romersk kors. Alt var som verdiløst avispapir. Men han viste seg som seierherre over døden og etterlot seg en tom grav.
Gjennom alt forkynner Jesus:
Jeg er glad i deg.
Jeg har elsket deg med en kjærlighet helt fra evige tider.
Ta budskapet inn over deg, så er du fri fra alle anklager, enten de kommer fra deg selv eller fra andre.
Gud har grepet inn og skrevet en erklæring om frikjenning på det enkleste papir.
Engler har ikke bare lyst hår og hvit kappe, nakne føtter og enorme vinger. De er budbringere fra Herren og kan opptre i hverdagsklær, eller på grått avispapir, eller i et hørebudskap fra en talerstol, eller i et massemedium. «Guds engler er så mange slags Som dager i et år.» Noen kan være engler uten å vite det.
«Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag,» sang englene for gjeterne utenfor Betlehem (Luk 2,14).
Hva betyr «i mennesker Guds velbehag»?
Tenkes det på at Gud er glad i mennesker av god vilje, dem som er oppriktige og positive?
Det er en mulig tolkning. Men da hadde vi ikke hatt et frigjørende grunnlag å bygge på. For hvem er oppriktige nok? Hvem har velvilje så det holder?
Nei, det handler om slike som har Guds yndest og velvilje over seg. Det er Guds nåde og barmhjertighet som senkes ned over menneskene. Det skapes glede og fred. Og denne gleden og freden er i Jesus Kristus. I ham har vi fått Guds velbehag.
Gleden er for alt folket (Luk 2,10). Gleden er at Gud elsker oss i og med det lille mennesket i krybben, han som en gang skal oppleve at hvert kne skal bøye seg for ham.
Hvordan være til behag for Gud?
Vi kan ikke gjøre noe for å oppnå det. Det gamle paktsfolket fikk høre: «Ikke fordi dere var større enn alle andre folk, fant Herren behag i dere, så han utvalgte dere. For dere er det minste av alle folkene» (5. Mos 7,7). Senere fikk de høre: «Om dere ofrer meg brennoffer og matoffer, finner jeg ikke behag i dem» (Amos 5,22).
Hva ble redningen for syndige og onde mennesker? Hvordan oppnå Guds velbehag?
Gud ofret sin egen Sønn og proklamerte: «Se, min tjener som jeg har utvalgt, ham som jeg elsker, som min sjel har behag i; jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal forkynne rett for hedningefolkene» (Matt 12,18).
Dette er så uventet og annerledes at vi må bruke alle måter for å kunngjøre og forklare det. Samtidig må vi be Guds egen Ånd om å åpne hjertedører.
Det vil han faktisk gjøre. Vi kan vise til hva Jesus selv sa: «I samme stund frydet han seg i Den Hellige Ånd og sa: Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, og åpenbart det for umyndige. Ja, Far, for slik skjedde det som var til velbehag for deg» (Luk 10,21).
Det var til velbehag for Gud å ordne frelsen på denne måten. David kunne si: «Han førte meg ut i fritt rom. Han frelste meg, for han hadde behag i meg» (2. Sam 22,20).
Og Jesus selv kan bekrefte det for oss: «Frykt ikke, du lille hjord! For det har behaget deres Far å gi dere riket» (Luk 12,32).
OPL126