Med blikk for fremtiden

Noen blir kvalme av å sitte med ryggen mot fartsretningen, andre synes det ikke gjør noe. Noen liker å se landskapet foran, andre liker å se hvor de har vært.
 
Godt voksne mennesker har etter hvert mange minner og hendinger å se tilbake på. Det er en god ting å pleie sine røtter og ta vare på sin åndelige arv. Klarer du å samle deg om alt det positive du har opplevd, og på en sunn og rett måte får lagt bak deg det som er mindre hyggelig, da kan du få et rikere liv.
 
Men det er viktig å leve i dag, og rette blikket mot fremtiden. Om det å leve i dag skriver den britiske forfatteren F.W. Boreham om en gang han var på besøk i et gammelt hus i England, der enken etter en prest bodde. Han fikk overnatte, og da han trakk opp rullegardinet om morgenen, fikk han se at det var inngravert i vindusglasset: «Dette er dagen». Han spurte den gamle damen ved frokosten hvorfor hun hadde skrevet dette ordet i vinduet, «Dette er dagen». 

Dette er dagen

Hun forklarte at hun hadde hatt store vanskeligheter i sin tid, og at hun alltid hadde vært redd for hva som kom til å hende i morgen. En dag leste hun disse ordene – Dette er dagen. Og hun kom til å tenke på at det gjelder en hvilken som helst dag, denne dagen. «Hvorfor skulle jeg være engstelig for dagene hvis det er Gud som skaper dem?» sa hun til seg selv. Dermed hadde hun skrapet ordene inn i vindusglasset så godt hun kunne, slik at hver gang hun trakk opp rullegardinet om morgenen, ble hun minnet om at «dette er dagen». Dermed tenkte hun på at det var Herren som hadde laget den, og da var hun ikke lenger redd.
 
Fremtiden kommer i alle fall, selv om du tar deg tid til å sette pris på dagen i dag. Selve livet er nå. Livet består av vanlige hverdager, og nå har du en dag å leve i, å være til stede i – hundre prosent. Dette er dagen. En vismann har sagt at «bare ett menneske av tusen kjenner kunsten virkelig å leve i dag». Kan du og jeg bli flinkere til det?

Strekke seg etter det som er foran
 
En av dem som har lært meg aller mest om fortiden, nåtiden og fremtiden, er apostelen Paulus. Han skrev i Filipperbrevet i Bibelen: 
 
«Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som er foran, og jager mot målet, til den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus» (Fil 3,14).
 
Fortiden hans var fullt av høydepunkter han kunne sette pris på. Han hadde nådd langt i forhold til hva som ga ham ære blant menneskene. Men det betydde ikke noe lenger. Diplomene på veggen var falmet. Han tenkte like mye på hendelser han var ytterst flau for. Men ikke noe av dette skulle få ta makten over ham. Han var opptatt av å leve nå og tjene Gud i fremtiden. Det som ligger bak, har skjedd, vi kan ikke forandre på det. Det som ligger foran, er verdt å strekke seg etter. Det gjelder å være i farten, ha blikket rettet mot fremtiden. For Paulus hadde lært Jesus Kristus å kjenne – rent personlig – som en frelser fra all synd, og da var han sikker på å kunne fullføre løpet på en god måte.

Et trygt og rolig blikk for fremtiden
 
Jeg må ofte tenke på noe Paulus skrev i begynnelsen av Filipperbrevet: «Jeg vil at dere skal vite, brødre, at det som har hendt meg, heller har ført til framgang for evangeliet» (Fil 1,12). Hva var det som hadde hendt ham? En masse: Han var arrestert i Jerusalem, satt i årevis fengslet uten lov og dom, gjennomgått urettferdige rettssaker, fraktet til Roma, gjennomlevd et skipbrudd, og nå fange i verdenshovedstaden. «Det som har hendt meg» kunne han brukt masse ord på å skildre. Men for Paulus var det viktig å fokusere på nåtid og fremtid. «Dette som har hendt meg» har ført til at evangeliet er blitt mer kjent og at Guds rike har hatt fremgang, pekte han på. Hvordan det gode hadde hendt, forklarer han i fortsettelsen. Men poenget mitt her er den innstillingen Paulus hadde. Det vanskelige og smertelige var stoff nok til en lang roman. Paulus ville ikke skrive den romanen. I stedet samlet han tankene om mulighetene i dag og utsiktene for dagene som lå foran. I alt dette så han Guds kjærlige hånd. Han hadde et trygt og rolig blikk for fremtiden. 

Blikket rettet fremover
 
Hvordan lever du i forhold til fortiden, nåtiden og fremtiden? Hvordan oppfattes du av eventuelle barn og barnebarn? Er du vendt bakover, samtidsorientert eller med blikket rettet fremover? For min del har jeg bestemt meg for å sitte med blikket rettet fremover på livets togreise. Jeg vil ikke si «jeg er for gammel» når det gjelder ny teknikk og nye måter å gjøre ting på. Det ligger en masse gode muligheter og lettelser i bruk av data, mobiltelefon og andre tekniske ting. Hvem har sagt oss at vi er for gamle til å lære? Har du tid, så gå på kurs og opplev gleden av å lære noe nytt. La eventuelle barn og barnebarn, nevøer og nieser lære deg å bruke nye tekniske hjelpemidler. 
 
Dermed sier jeg ikke at alt nytt er bra, og at vi skal ta i bruk alt nytt for enhver pris. Poenget er å ha et åpent sinn og vurdere hva som kan være nyttig. Da kan vi måtte si til oss selv: Det og det vil jeg prioritere ned, så får jeg tid til det som er viktigere og kan hjelpe meg i mitt personlige og åndelige liv.

Ta avgjørelser
 
Men å prioritere og å velge er ikke bare lett. En bonde leide inn en mann til å arbeide for seg. Første oppgaven han fikk, var å male uthuset. Du vil trenge tre dager å male det, mente bonden. Men allerede etter en dag var arbeideren ferdig med oppgaven. Dermed ble han satt til å sage ved. Lasset med stokker kom nok til å kreve fire dager med arbeid, sa bonden. Men til bondens store forbauselse var jobben gjort på en og en halv dag. Tredje arbeidsoppgave ble å sortere enn haug med poteter. De skulle legges i tre hauger: Settepoteter, poteter til mat for grisen, og poteter som var store og fine nok til å selges. Bonden sa det var en liten jobb, som ikke ville kreve mye arbeid i det hele tatt. Men da arbeidsdagen var slutt, kom bonden tilbake og fant at den innleide arbeideren nesten ikke var kommet i gang i det hele tatt. «Hva er problemet?» spurte bonden. «Jeg kan arbeide hardt, men jeg klarer ikke ta avgjørelser,» svarte arbeideren. 
 
Nei, det er ikke lett å ta avgjørelser. For et ja til noe innebærer samtidig et nei til noe annet. Det er ikke lett å legge noe bak seg. For noen muligheter kan bli stengt. Men Paulus hadde lært seg å glemme det som ligger bak, og strekke seg ut etter det som er foran. Det vil si: Ha et oppgjort forhold til det som ligger bak. Ha et realistisk forhold til dagen i dag. Si ja og nei på de rette stedene. Og få et virkelighetsnært, trygt og avklart forhold til fremtiden.

Legge skylden på andre 
 
Apropos det å være realistisk, så gjelder det å tenke rett om hva som egentlig skjer. Det går en historie om fire kamerater som kom sammen til avtalt tid for å spille golf. En av dem var ny i gruppen, så han ville svært gjerne gjøre et godt inntrykk. Med mye nerver i spenn la han golfballen til rette, spredte bena fra hverandre, festet blikket på målet, og svingte frem og tilbake med golfkøllen. Men så bommet han på ballen. Det var litt pinlig, men han plantet bena fast i bakken en gang til, svingte med køllen på ny, og traff ikke ballen i det hele tatt. Da han hadde prøvd en tredje gang og det var mislykket, så han på de andre tre og sa: «Mine venner, dette er den vanskeligste golfbanen i verden.» Det er lett å legge skylden på noe annet, når problemet ligger hos deg selv.
 
Tilbake til Paulus. Han sa: «Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som er foran, og jager mot målet, til den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus.» 

Glemme deg som ligger bak
 
Glemme det som ligger bak? Skal vi ikke ta vare på de gode minnene. Jo. Men Paulus tenkte på alt han hadde gjort galt, de gangene han hadde sviktet, alt han hadde gjort som han trodde var til behag for Gud, men som tvert imot såret Gud og hans venner her på jorden.
 
Hvordan kunne Paulus glemme det som ligger bak? Han visste at ved troen på Kristus kunne han legge fortiden bak seg. Hos ham er tilgivelsen. For Jesus har betalt for alle syndene våre da han døde på korset. 
 
Så sier Paulus at han strekte seg. Det vil si: Han stilte krav til seg selv om ikke å visne i dovenskap og selvopptatthet. Han ville jage fremover. For i Kristus Jesus har Gud kalt oss til en seierspris.

Troen på Jesus gir fremtidshåp
 
Vi vet ikke alt om hva som skjer etter døden. Men Bibelens samlede vitnesbyrd er at det er ingen god fremtid for den som her i livet avviser Gud og den frelsen han har gitt oss i Jesus. Det er fryktelig å forakte Jesus og tråkke hans dyre blod under sine føtter. Jesus legger ikke skjul på at det fins en fortapelse. 

Men i troen på Kristus ser Paulus et fremtidshåp. Det ble profetert om dette håpet allerede i Det gamle testamente, for eksempel i Salomos ordspråk: «Sannelig, det er en fremtid for deg, og ditt håp skal ikke bli til intet» (Ord 23,18). 

Og profeten Jeremia bar frem det samme enestående håpet: «For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere fremtid og håp» (Jer 29,11).

Dele og gi
 
Mange av oss har samlet opp masse saker og ting gjennom livet. Det gjelder positive og negative minner, eiendeler og forhold vi kan hente ære av. 

Men å dele og gi er en enda større rikdom. «Slik samler de seg en skatt og legger en god grunnvoll for fremtiden, for at de kan gripe det sanne liv,» skriver Paulus (1. Tim 6,19). Det er ikke slik at vi kan samle oss gode poenger for å vinne et evig liv. Nei, ved å løse oss fra det i fortiden som binder oss, kan vi frigjøres til å gripe det sanne liv. «Av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves,» skriver Paulus (1. Kor 15,10).
 
Det er sagt at verdens mennesker håper på det beste, men Jesus Kristus tilbyr det beste håpet.

Vende solnedganger til soloppganger
 
En åndelig leder i Oldkirken, Klemens av Aleksandria, har sagt: «Kristus har vendt alle våre solnedganger til soloppganger.»
 
Med blikk for fremtiden. Da lever jeg i dag, med begge føttene plantet trygt i bakken. Og så ser jeg med håp fremover.
 
Den danske biskopen Georg S. Geil har skrevet et vakkert vers:
 
En gang skal alt det brutte bøtes,
Hvert sprukket kar stå uten skår.
Takk at et evig svar da møtes
Med hvert et sukk fra tidens år,
Så all den sorg til fryd seg vender
Som her ble lagt i dine hender!

OPL125