Oppstandelsens konsekvenser

Men hennes mest fantastiske opptreden fant sted etter hennes død, påstår Steven Moseley i boken «There I go again». Anna skulle spille rollen som hadde gjort henne så berømt, Den døende svanen, ved Apolloteatret i London. 

Men tragisk nok døde hun av lungebetennelse to dager før opptredenen skulle finne sted. Likevel sprengfylte tilhengerne hennes Apolloteatret. Orkesteret begynte å spille, teppet ble hevet, og en spotlight lynte gjennom mørket. Publikum reiste seg opp. De sto alle og stirret på et flomlys som flyktet over scenen, fulgt av orkestermusikken. Mens lyset danset rolig og orkesteret spilte, mintes alle Anna Pavlova. I hjertene kunne de se henne på scenen, kledd i hvitt, med gnistrende, mørke øyne. Og da musikken endelig døde ut, ga de den avdøde Anna en dundrende applaus som gjenlød igjen og igjen i natten.

Det var en tom scene med bare en spotlight, men i hjertene deres var hun levende. Noen ser på Jesu oppstandelse på denne måten. En tom scene, og et menneske som lever videre i hjertene. En tom scene, men ikke en tom grav.
    
Jesu oppstandelse er noe annet. Han etterlot seg en tom grav og begynte å leve et nytt og virkelig liv. Han ble korsfestet, han døde virkelig, slik vi alle en dag skal dø, og han ble lagt i en lånt grav. Men verken tilhengerne eller fiendene av Jesus kunne nekte for at graven var tom den tredje dagen. 
    
Filmstjernen Woody Allen skal ha sagt: «Jeg ønsker ikke å oppnå udødelighet på grunn av arbeidet mitt. Jeg ønsker udødelighet ved at jeg ikke dør.» Jeg deler ønsket til Woody Allen. Men han bør høre på og ta til seg det Jesus sa: «De som aktes verdige til å få del i den kommende verden og i oppstandelsen fra de døde … de kan heller ikke dø mer, for de er lik englene. De er Guds barn, siden de er oppstandelsens barn» (Luk 20,35-36).
    
Hva tror du på? Udødelighet fordi du har fått bety noe her i livet, fordi du har fått plass i menneskehjerter? Eller er du udødelig fordi Kristus en gang for alle har smadret dødens jernporter? Tom scene eller tom grav?
    
Hva er oppstandelsens konsekvenser? Hvilke følger har det fått at Jesus sto opp fra de døde?
    
1. Det betydde noe avgjørende for Kristus selv og hans posisjon i universet. Nå er han «godtgjort å være Guds veldige Sønn ved oppstandelsen fra de døde» (Rom 1,4). Jesus er Frelser og Herre, han ble virkelig en soning for alle våre synder. Han bløffet ikke, han var i Guds plan, og han har nå fått en plass og stilling som ingen andre.
    
2. Dessuten har han bekreftet Den Hellige Skrift. Det Jonas-tegnet som Jesus selv fortalte om, var oppfylt. Jesus sa: «For likesom Jonas var tre dager og tre netter i storfiskens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte» (Matt 12,40). «For likesom Jonas ble et tegn for folket i Ninive, slik skal også Menneskesønnen bli det for denne slekt» (Luk 11,30). Mange andre profetier og forbildet i Det gamle testamente peker frem mot oppstandelsen. Nå var alt oppfylt i og med Jesus.
    
3. Men oppstandelsen har også en rekke konsekvenser for oss. Først må nevnes at han lever og er med oss alle dager. Misjonslegen og oppdageren David Livingstone ofret seg for Afrika. Han kom hjem til England etter å ha vært alvorlig syk 30 ganger. Den venstre armen hang slapt ned, den var knust av en løve. Det hadde vært et stormfullt og usikkert liv. Han sa som en konklusjon på alt sammen: «Vil dere vite hva som holdt meg oppe alle disse årene? Det var ordene fra Jesus: ’Se, jeg er med dere alle dager.’ Jeg satte min lit til disse ordene, og de sviktet aldri.» - «Han går ved min side, han leder min gang, han blir ikke trett, han som jeg. Og nådig han vokter meg livsdagen lang, han sviker ei, svikter meg ei.»
    
4. En annen konsekvens av oppstandelsen er at den levende Kristus er i himmelen, der han ber for oss. I Romerbrevet skriver Paulus: «Kristus er den som er død, ja, mer enn det: som også er oppstått, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss» (Rom 8,34). «Derfor kan han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever til å gå i forbønn for dem» (Heb 7,25). Jeg tror faktisk du er husket på i dag, nevnt for tronen i denne timen. Jeg blir grepet av å tenke på at Jesus viser omsorg for alle sine - som enkeltmennesker. 
    
5. En løfterik konsekvens av oppstandelsen for oss er at vi får del i kraft fra den levende Kristus. Det står et merkelig ord av Jesus i avskjedstalen hans: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tror på meg, han skal også gjøre de gjerninger jeg gjør. Og han skal gjøre større gjerninger enn disse, for jeg går til min Far» (Joh 14,12). De større gjerningene tror jeg handler om å kunne ta imot for sin egen del, og fortelle til andre om et ferdig og fullført frelsesverk. Nå kan vi møte alle ting som skjer, med styrke og oppstandelseskraft fra ham som lever. 
    
Jeg tror ikke på et kristenliv blendet av triumf og lysglans. Paulus opplevde hverdagsrealisme til tusen: «For vel ble han korsfestet i svakhet, men han lever i Guds kraft. Og vel er vi svake i ham, men vi skal leve med ham ved Guds kraft hos dere» (2. Kor 13,4). Svakhet og skrøpelighet, men seier i Jesus. Dette var sentrum i apostelens liv, slik han uttrykker lengselen i Filipperbrevet: «… så jeg kan få kjenne ham og kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med ham i hans død – om jeg bare kunne nå fram til oppstandelsen fra de døde!» (Fil 3,10-11).
    
6. Dermed viser Paulus til neste bonus og vinning fra oppstandelsen: Nå er mønsteret gitt for hvordan vi skal få nye kropper. Paulus uttrykte det slik: «Men nå er Kristus reist opp fra de døde og er blitt førstegrøden av dem som er sovnet inn.» (1. Kor 15,20). Den første smak av avlingen vitner om at mye mer er å hente inn!
    
Har du et barndomsminne omtrent som dette jeg nå vil fortelle? Du kom hjem fra skolen og leken om ettermiddagen, du var sulten, og mor holdt på å lage middag. Det duftet kanskje av en kake som nettopp var tatt ut av ovnen. Det luktet godt i hele huset, og du spurte pent om å få smake på den. «Nei,» sa mor, «vent til etter middagen.» Men så kunne det hende mor var snill og sa: «Du skal få en liten bit å smake på.» Så kunne hun ta en skarp kniv og skjære et uhyre tynt stykke. Eller hun sa: «Du skal få skrape formen.» Hva var det jeg fikk? Det var som en første frukt av mors arbeid. En forsmak på noe som ventet der fremme. 

Jesu oppstandelse er som førstegrøden, en smakebit av det som ligger ferdig. Han er «livets høvding … som Gud oppvakte fra de døde» (Apg 3,15). Bibelen lover: «Han skal forvandle vårt fornedringslegeme og gjøre det likt med sitt herlighetslegeme ved den kraft han har til også å legge alle ting under seg» (Fil 3,21).
    
7. Jesus skal komme igjen. Hele Guds fremtidsplan må forstås i lys av oppstandelsen. Da Jesus ble tatt bort fra tilskuernes øyne, forsikret englene at oppstandelsens Kristus også kom til å bli gjenkomstens Kristus. «Hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måten som dere så ham fare opp til himmelen!» (Apg 1,11). Vi skimter åpningsfesten for en ny tid.
    
8. Oppstandelseskreftene kan du få del i her og nå. Bibelen sier at hvis du ikke har fellesskap med Gud, så er du død i dine synder. Da har du ikke noe håp. Men hører du Guds Sønns røst, skal du leve. 
    
Mennesker som ikke har noe perspektiv over livet bakenfor døden, sier som det er sitert i oppstandelseskapitlet: «Dersom de døde ikke oppstår, så la oss ete og drikke, for i morgen dør vi!» (1. Kor 15,32).
    
9. Vi får del i det egentlige livet. Jesus sa: «Ennå en liten stund, og verden ser meg ikke lenger. Men dere ser meg, for jeg lever, og dere skal leve» (Joh 14,19). Det er blitt et brudd i runddansen fødsel - liv - lidelse - død.
    
Jesus vil ikke ta oss ut av det aktive livet i verden. Vi skal ikke være av verden, det vil si at vi er annerledes i sinnelag og holdninger. Men vi trenger ikke kle oss annerledes eller skille oss ut i det ytre. Vi kan ha føttene trygt plantet på jorden og likevel være innstilt på himmelens frekvens. Sal 118,17:
«Jeg skal ikke dø, men leve og fortelle om Herrens gjerninger.»
    
10. Kristi seier over døden forteller oss at mulighetene aldri tar slutt. Det er ikke lenger noe som heter forgjeves. Kristus har avvæpnet de onde maktene (Kol 2,14). Gud sier fra sin trone: «Se, jeg gjør alle ting nye!» (Åp 21,5). Og slik konkluderer Paulus det lange kapitlet om oppstandelsen: «Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus! Derfor, mine elskede brødre, vær faste og urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i Herren.» (1. Kor 15,57-58).
    
11. En kristendom som har møtt den levende Jesus, settes i bevegelse for ham. Det var de samme kvinnene som kom sorgtunge til graven, og som løp derfra. Det ble et nytt tempo. Noe måtte fortelles videre. De fikk i seg en drivkraft til å engasjere seg i misjon. Lyset fra den åpne graven kastet også lys over en hverdag preget av en kristen kallsinnstilling. Når det ikke er forgjeves å være menneske, kan vi gjøre livet på jorden bedre for alle.
    
En redaktør som het Sherwood Elliot Wirt, skrev noe som jeg måtte merke meg: «Nehru skal en gang ha sagt at Indias religioner etter tusen års undervisning aldri hadde motivert noen til å pløye en åker, bygge et hus, grøfte en myr eller demme opp en elv. Den kristne kirke har sin egen liste med feil, men la oss ikke fornekte dens gode gjerninger. Den har hjulpet til å lette byrdene for folk i alle deler av verden; og drivkraften har vært Jesu Kristi oppstandelse. ’Han lever, og dere skal leve’.»

OPL124