Hvis Gud er god, hvorfor har jeg det ikke godt?

Spørsmålet har mange varianter: Hvorfor er det så mye lidelse i verden? Hvorfor skjer onde ting med gode mennesker? Hvorfor kan onde mennesker trives og ha det bra, mens gode mennesker «får juling»? Hvis Gud virkelig har makt til å stanse lidelse blant menneskene, hvorfor gjør han det ikke?
 
For noen blir spørsmålene veldig personlige: Hvorfor ble jeg forlatt av mannen min, etter at vi hadde vært gift i 15 år? Hvorfor døde datteren min i et bilkrasj? Hvis Gud er god, hvorfor skulle min nærmeste venn dø av hjertesvikt? Det er ingen ende på spørsmålene. Har vi gode svar?
 
Når Gud tar en av våre kjære hjem til seg, spør han ingen om lov på forhånd. Dermed tar han det hele og fulle ansvaret selv. Tenk om han skulle spørre oss til råds? «Ja, enken Alvilde kan få reise nå, for hun har levd i 90 år og lengter hjem til himmelen. Men datteren min, Kristin, halvparten så gammel – ikke tale om!» Vil du svare slik?
 
Men hvem har en slik oversikt som Gud? Og ville det være noe mening i å tro på en Gud som vi helt ut forsto? Paulus var i alle fall overbevist at han dyrket en Herre som beveget seg milelangt over vår forstand. Rom 11,33: «Å dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier.»
 
Når vi tenker på forholdet mellom Guds godhet og vår smerte, er det mulig å ta som utgangspunkt noe som lidelsesmesteren Job sa en gang, i kapittel 23, vers 10 til 14. Vi skal se på avsnittet vers for vers.
 
«For han kjenner den veien jeg holder meg til. Prøvde han meg, så skulle jeg gå fram av prøven som gullet» (Job 23,10). En engelsk oversettelse gjengir verset slik: «Han kjenner den veien jeg tar. Når han har prøvd meg, vil jeg komme ut av det som gull.» Her er flere verdifulle sannheter.

1. Gud ser deg, selv om du ikke er i stand til å se ham.

Job begynner med å bekrefte en tillit han har. Gud følger med ham uansett, også når han har det vondt. Hvem kan føle sterkt hele tiden at Gud ser oss? Det er i hvert fall ikke lett hvis et barn går sine egne veier og svikter oss, eller en mor forlater mann og barn, eller en ektefelle visner hen i alvorlig sykdom. Til og med Jesus ropte med høy røst fra korset: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» (Mark 15,34). 
 
Derfor er det ikke galt å føle at Gud er fjern. Du må ikke tenke at du har syndet fordi du har mistet følelsen av at Gud er nær. Job kan ha tenkt: «Jeg har noe jeg må snakke med Gud om. Jeg har lett høyt og lavt for å finne ham. Men jeg finner ham ingen steder.» Den Job som er blitt prøvd i lidelsen, sier det på en annen måte: «Han kjenner den veien jeg tar.» – «Jeg kan ikke se Gud, men det betyr ikke så mye, for jeg vet at han ser meg.»
 
Guds hånd er usynlig. Men han har øyne som ser alt. Et vakkert vitnesbyrd om dette har vi i historien om Hagar. Hun bodde hos Abraham og Sara, var blitt gravid med Abraham. Alene og ensom flyktet hun ut i ørkenen. Herren fant henne i nærheten av en kilde og ba henne dra tilbake til Abraham og Sara. Sønnen skulle få navnet Ismael, som betyr «Gud hører». For Gud hadde hørt hvor elendig hun hadde det. Da svarte hun med en av de mest vidunderlige setningene i Det gamle testamente: «Du er den Gud som ser meg.» (1. Mos 16,13). Hun ga faktisk Gud et navn – El Roi – som på hebraisk betyr: «Den Gud som ser.» Her er det navnet på Gud som kan brukes av dem som går gjennom prøvelser: El Roi – den Gud som ser meg. 

2. Åndelig vekst er en reise, ikke et mål.

Legg merke til at Job sier: «Prøvde han meg …» eller «Når han har prøvd meg …» Job er trygg på at Gud står bak lidelsen hans. Du sier kanskje at det er bare den onde selv, Satan, som kan stå bak noe så forferdelig. Men det er ikke hele sannheten. Det var Gud som først brakte Jobs navn inn i bildet: «Da sa Herren til Satan: Har du gitt akt på min tjener Job?» (Job 1,8). Og det var Gud som satte grensene for hvor langt Satan kunne gå i å teste Job. Som Luther sa: Djevelen er Guds lenkehund. Han får ikke strekke seg lenger enn Herren tillater.
 
Så legger vi merke til ordet «prøve». Det peker på at lidelse er en del av Guds prosess for å bringe oss fremover i åndelig modenhet. Før eller senere vil vi alle oppleve en ildprøve. Den er varm, den gjør vondt, den synes å vare lenge. Jeg liker den ikke. Nei, hvem gjør det? 
 
Hva er det Gud vil med prøvelsene? Det kan være flere svar. (1) Han vil rense oss i forhold til synd. (2) Han vil styrke troen vår. Vil vi lyde Gud også i mørket? Vil du holde fast på sannheten også når du føler for å gi opp? (3) Gud bruker også vanskelighetene for å ydmyke oss. Når alt går bra, har vi en tendens til å blåse oss opp fordi vi syns vi er så flinke. Men når mørket kommer, kan det hende Gud får oss på knærne, slik at vi roper til ham. (4) Dessuten kan Gud bruke vanskelighetene til å lære oss hvordan vi kan tjene vår neste. Han trøster oss for at vi skal kunne trøste andre. (5) Dessuten kan Gud bruke vansker for å lære oss mer om hvordan han er.

3. Prøvelsene du opplever, vil ikke vare bestandig

«Når han har prøvd meg, vil jeg komme ut av det som gull,» sier Job. Det vitner om en enestående tro. Han ser noe skinnende bak det vonde. Han ser et nå og et siden. Job hadde mistet alt – eiendom, rikdom, posisjon i samfunnet, barn og helse. Kona hans vendte seg mot ham. Så sitter han i askehaugen og sier: «Jeg vil komme ut av det som gull.» Hvordan kunne han si det? Han så noe som de tre vennene ikke så. Han så med troens øye at det Gud gjorde, hadde en hensikt. Alt det forferdelige var ikke ment for å ødelegge ham, men for til slutt å forbedre ham.
 
Kan virkelig tragedier forbedre et menneske? Ja, det tror jeg, hvis menneskene kan ta det fra Guds hånd, og ikke synke ned i bitterhet. Job sammenlignet det med å foredle gull. Allerede på hans tid kunne de ta for seg stein og jord med små lag og årer av gull. Ble alt lagt til smelting under stor varme, ble det urene brent bort eller fjernes fra overflaten. Det rene gullet ble igjen. Jo varmere ild, dess mer smerte, men dess fortere kom gullet frem. 
 
Vi vet ikke hvor lenge prøvelsen varer, men vi vet at Gud passer tider og timer. Han kommer aldri for sent. Kanskje vi skulle lære oss å si, når et troende menneske lutres i prøvelsens ild: Det må være mye gull her.

4. Tro er bevisst å velge å adlyde Gud til tross for omstendighetene du er i. 

Job sa: «Min fot holdt seg i hans spor, jeg fulgte hans vei og bøyde ikke av. Fra hans leppers bud vek jeg ikke, fremfor min egen lov aktet jeg på hans munns ord» (Job 23,11–12). Her hører vi en mann i store vanskeligheter, for å si det forsiktig. Tappert sier han likevel: «Jeg vil fremdeles tjene Herren. Ikke noe kan få meg til å vende meg bort fra Gud.» 
 
Hvor i all verden kunne han få en så sterk tro fra? Svaret må ligge et sted i nærheten av at troen ikke er noen en-gang-for-alle-bestemmelse. Den er et ja til Herren her og nå. Troen er ikke avhengig av mine skiftende stemninger. Den er ingen følelse. Følelsesbasert tro holder ikke når livet faller fra hverandre. Da står vi overfor et valg, akkurat som Job. Han sa: «Min fot holdt seg i hans spor, jeg fulgte hans vei og bøyde ikke av.» Det er ikke sikkert Job følte for å følge Gud etter alt han hadde opplevd. Men han gjorde det likevel. Derfor overlevde han.
 
Troen på Gud innebærer å foreta et bevisst valg. Av og til tror du på grunn av det du opplever. Andre ganger tror du på Gud til tross for det du opplever.
 
Mange spørsmål kan ikke få et godt svar. Mange gåter er uløselige. Men hvis det ikke fins en Gud, og hvis han ikke er god, så blir alt uforståelig. Jeg tror fordi jeg ikke har noe annet valg. «Hvem skulle vi ellers gå til?» spurte Peter. Det går an å bestemme seg for å tro at Gud er god og at en kan ha tillit til ham, samme hva som skjer. 
 
En langt kommet kreftpasient som pendlet mellom håp og nederlag, skrev: «Jeg er ikke sikker på hvor mange flere behandlinger som skal prøves, men samme hva Herren har på lager, så blir det som han vil. Han har kontrollen hele tiden. Og han er virkelig en kjærlig Gud.» Slik taler ikke et menneske som holder på å dø av kreft, men et Guds barn som lever i tro.
 
En annen som opplevde alvorlig sykdom, spurte: «Hva er det største underet, å bli helbredet fra kreft, eller få nåde til å bevare troen også om en ikke blir helbredet?»
 
Troen kommer i mange varianter. Men den troen som seirer til slutt, er den som velger å lyde Gud til tross for de ytre forholdene.

5. Gud er Gud, og han har en absolutt rett til å gjøre hva han vil.

Det er en annen hemmelighet i Jobs faste tro: «Men han er den eneste, og hvem hindrer ham? Det hans sjel ønsker, det gjør han. For han fullfører det han har fastsatt for meg, og av slikt er det mye hos ham» (Job 23,13–14). 
 
Han er Gud, og ikke vi. Før vi griper det, vil vi leve i en ulykkelig tilstand og kjempe mot Gud. Mange store troshelter som har satt tydelige spor etter seg, ble brukt fordi de satte Herren høyt og bøyde seg under ham. En av dem skrev: «Gud, jeg gir deg retten til å legge opp planene for livet mitt. Fra nå av må du styre showet. Og du må gjerne forandre planene underveis så mye du vil. Men jeg ber inderlig om at du bruker meg til å ære deg på den måten du mener passer best. Amen.»
 
Mange av oss er ulykkelige fordi vi kjemper mot Gud og ikke vil godta at han er suveren. Vi har aldri overlatt planene våre i hans hender.
 
La Gud være Gud. Det er fra én side sett tåpelig å si, for han er Gud i alle fall. Men fra en annen side er det en stor sannhet. Vi kan enten bøye oss for en stor og suveren Gud, en som overgår all forstand, eller vi kan prøve å bekjempe planene hans. Men som én har sagt: «Armene dine er for korte hvis du vil bokse mot Gud.»
 
Hva bør du gjøre hvis du er havnet i ildprøven? La hjertet falle til ro. Lytt etter Guds stemme i Ordet og hans fingeravtrykk i historien. Ha tillit til Gud uansett. Ta ikke saken i egne hender, gå ikke foran Gud. Du lærer mest under ildprøven ved å lytte og lære. 

Hvis Gud er god, hvorfor har jeg det ikke godt? 

Midt i spørsmålet står de tre ordene Gud er god. Hvis det er sant, kan vi med frimodighet møte det verste livet kan by på. Hvis det ikke er sant, har vi det ikke verre enn mennesker som ikke eier noen tro i det hele tatt.
 
Av og til velger vi å tro på grunn av det vi ser. Andre ganger velger vi å tro på tross av det vi ser. Men hvis det ikke fins en Gud, og hvis han ikke er god, så fins det overhodet ikke noe svar. Alle mennesker har det ikke godt fra tid til annen. Vi kan velge å ha det vondt med Gud, eller uten Gud.
 
Pionermisjonæren til Kina, J. Hudson Taylor, gikk gjennom mange prøvelser, særlig under det såkalte bokseropprøret, da mange misjonærer ble fanget og drept. En gang skrev han i dagboken: «Jeg klarer ikke lese. Jeg klarer ikke tenke. Jeg klarer ikke be. Men jeg kan tro.»
 
Ikke vær redd, kjære Guds barn. Ingen kjenner dagene på forhånd. Men Herren er trofast. Han står fast på det han har lovt. Han fullfører alt det han har fastsatt for deg. Om det vanskelige skrev Peter: «Dette skjer for at deres prøvede tro, som er langt mer kostbar enn det forgjengelige gull – som jo lutres ved ild – skal finnes til lov og pris og ære ved Jesu Kristi åpenbarelse» (1. Pet 1,7).

OPL121