Salme 124 Hjelp i Herrens navn

Du kan være opptatt av tunge problemer du strever med i øyeblikket. 

Men tenk på alle de gangene Herren har grepet inn i fortiden! Da må du ikke tvile på at han kan hjelpe deg også nå, og i dagene som kommer. 

Men jeg vil ikke bygge ut slike ord til en slags lykkeforkynnelse. Det er tøft å være menneske, og det er tøft å være en kristen i denne verden. Grunnen er at vi har å gjøre med en personlig ond makt i tilværelsen, en djevel, en morder og ødelegger, som er ute etter å rive i stykker oss og troen vår. 

Tro på en djevel?

Den berømte vekkelsesforkynneren Charles Finney ble spurt om hvordan han kunne tro på en djevel. Da svarte han: «Hvorfor prøver du ikke på et eller annet tidspunkt å stå imot ham? Da vil du finne ut om han eksisterer eller ikke.» 

Djevelen angriper den menigheten eller den enkeltkristne som er i vekst, der hvor satans krefter må vike. Som en predikant sa: «Djevelen sparker aldri en død hest.» 

Den onde er spesielt aktiv når noe viktig skjer i Guds rike. I Apg 2 leser vi om at 3000 mennesker ble omvendt til Herren. Hva skjedde da? Ifølge kapittel 4 i Apg kom Satan som en løve og truet apostlene. I kapittel 5 kom Satan som en slange, idet han ville få Ananias og Safira til å bli foregangspersoner i løgn og hykleri innen forsamlingen. Det Satan ikke kan få til gjennom forfølgelse fra utsiden, det prøver han å oppnå ved forurensing innenfra. I kapittel 6 leser vi at Djevelen kom som anklager. En gruppe enker anklaget en annen gruppe enker for urettferdig behandling. Satan elsker å få kristne mennesker til å anklage hverandre. Og i kapittel 12 kom Satan som en morder. Apostelen Jakob ble drept, og Peter ble kastet i fengsel, så de kunne ta livet av ham også. 

Jeg siterer fra Warren Wiersbe: «Satan er en farlig fiende. Han er en slange som kan bite oss når vi minst venter det. Han er en ødelegger … og en anklager … Han har stor makt og intelligens, og en stor skare av demoner som hjelper ham i angrepene mot Guds folk … Han er en formidabel fiende; vi må aldri spøke med ham, ignorere ham eller undervurdere evnene hans. La oss være edrue og ha vårt sinn under kontroll når det gjelder vår konflikt med Satan.» 

Djevelen arbeider oftest gjennom mennesker, forresten, ikke bare onde mennesker. Han kunne tale gjennom Peter, som ba Jesus spare seg for å gå veien om korset. «Vik bak meg, Satan,» sa Jesus til Peter da. 

Hadde ikke Herren vært med oss

Denne alvorlige bakgrunnen belyser den salmen vi skal lese nå, en av de såkalte sangene ved festreisene. David ble flere ganger erobret av det onde. Men Herren seiret ved ham og for ham og til tross for ham. Det sier mye om Herrens kraft, nåde og hjelp. 

Vi leser Salme 124,1-8: 

«En sang ved festreisene. Av David. Hadde ikke Herren vært med oss – så kan Israel si – hadde ikke Herren vært med oss da mennesker sto opp imot oss, så hadde de slukt oss levende da deres vrede brant imot oss. Da hadde vannet skyllet over oss, strømmen hadde gått over vår sjel. Da hadde de gått over vår sjel, de stolte vannene. Lovet være Herren som ikke lot oss bli til rov for deres tenner. Vår sjel er sluppet fri som en fugl av fuglefangerens snare, snaren er revet i stykker og vi er unnsluppet. 

Vår hjelp er i Herrens navn, han som skapte himmel og jord.» 

Denne salmen består av to deler, v. 1-5 og v. 6-8. Det er to ledd i hver av dem: Det begynner med en takk for utfrielsen, og så følger en billedlig fremstilling av fienden. 

Davids kamper

Noen kaller denne salmen en slags israelsk nasjonalsang som feirer en eller annen utfrielse. David er forfatteren. Hva kan være bakgrunnen? 

Like etter at David var blitt konge, gikk filisterne til krig mot ham. Du kan lese om det i 2. Sam 5,17-25. David gjorde da det eneste riktige, vers 19: «Da spurte David Herren: Skal jeg dra ut mot filistrene? Vil du gi dem i min hånd? Og Herren svarte: Dra ut! Jeg vil gi filistrene i din hånd.» Hvis ikke Herren ville gått med, ville ikke David gått til kamp. 

Tre kapitler senere, i 2. Sam 8, leser vi om Davids kriger mot moabittene og syrerne. Jeg vet ikke om David var helt fri fra Djevelens innflytelse i måten han behandlet dem han hadde vunnet over. Jeg skal ikke gå i detaljer om ondskapen. Ikke alt som er fortalt i Bibelen, godkjennes av Bibelens Gud. Men det store perspektivet står i 2. Sam 8,6: «Slik hjalp Herren David overalt hvor han dro fram.» 

Det er også tema i Salme 124: «Hadde ikke Herren vært med oss – så kan Israel si – hadde ikke Herren vært med oss da mennesker sto opp imot oss, så hadde de slukt oss levende da deres vrede brant imot oss.» 

Fire farer

Fire farer blir beskrevet, og vi skjønner det er poetiske bilder som skildrer ytre katastrofer, og de er bilder på åndelige kriser: 

- Jordskjelv, når det er på sitt verste, da åpner jorden seg og sluker hus og hjem og mennesker. 

- Oversvømmelse, enten det er voldsomme regnskyll, lavautbrudd eller tsunamier, er overveldende trusler det ikke er lett å slippe unna. Kanaaneiske guder blir stundom beskrevet om vannguder. 

- Villdyr skildres med uttrykket å bli «rov for deres tenner». Det beskriver fienden som et blodtørstig dyr. 

- Og så det malende bildet av fuglefangeren, mannen som spenner ut sitt garn for å fange uskyldige småfugl. Ikke mye mat i dem. Du føler han representerer lystmorderen, satan med sine snedige garn. 

Fuglefangeren med sin snare taler sterkt til oss om synden som en felle. Av og til gir vi etter for djevelens fristelser og fanges inn av djevelens fangstnett. Vi blir lokket av et åte, en billig erstatning, som ikke er noe verdt. Fristelsen lover mye, men gir lite. «Å, det er så forferdelig med synden,» sa en venn til meg, vi hadde snakket om hvordan fristelser og fall hadde ødelagt en hel familie. 

Herren har berget oss

Men, sier David, Herren har berget oss. Han føyer til: – så kan Israel si ... Det er som han sier: Bli med i lovsangen og takken, alle sammen! Si det etter meg! Herren har berget oss. Hadde han ikke gjort det, hadde det vært ute med oss. Og han vil fremdeles berge oss. Gud er på deres side som søker ham. I og med Kristus er snaren revet i stykker. Selve trusselen ligger med brukket rygg. Jesus har seiret på korset. 

Mennesker står opp mot oss fordi vi tror. «Ja, Guds menighet må erkjenne at det er et mektig Herrens under at den er bevart. Mange ’stolte vann’ og fryktelige krefter har stormet løs mot Guds folk. Fra Bibelens første blad til det siste har den gamle slangen og dragen prøvd krefter på Guds folk. Og den ugudelige verden har vært en trofast hjelper. De hadde gjerne slukt oss levende om de kunne. 

Hele kirkehistorien vitner om det samme, så vel som hvert enkelt Guds barn. Men Gud være takk som gir oss seier ved Jesus Kristus. ’Lovet være Herren som ikke lot oss bli til rov for deres tenner.’» 

Vår hjelp er i Herrens navn

Det siste verset, vers 8, beskriver hva vi har igjen når troen er blitt prøvet i livets kamp: «Vår hjelp er i Herrens navn, han som skapte himmel og jord.» 

Med Gud er det alltid en vei ut, for han har skapt alt som eksisterer. Ikke noe er utenfor hans evne til å løse problemer. Ingen omstendighet er for vanskelig for ham. Gud vil finne utveier. 

Herrens navn er Jahve, Jehova, som er Herren, åpenbart som Kristus i den nye pakt. Han var med under skapelsen. Derfor tenker vi også på Jesus som skaperen av himmel og jord. Salomo skildrer Visdommen, det evige Ordet, skapermedhjelperen, i Ordspråkene 8, fra vers 27: «Da han bygde himmelen, var jeg der, da han tegnet inn en hvelving over dypet, da han festet skyene der oppe, da han bandt avgrunnens kilder, da han satte grense for havet, så vannet ikke skulle gå lenger enn han bød, da han la jordens grunnvoller – da var jeg hos ham som kunstner, jeg var hans glede dag etter dag, og jeg frydet meg alltid for hans åsyn.» 

Det er ham vi skal lovprise, han som skapte himmel og jord. Skaperen kan fri oss fra alt som er skapt og som har havnet i den ondes hender. Jeg ser noe av en videreføring i Paulus’ konstatering i Rom 8,31: «Hvis Gud er for oss, hvem er da imot oss?» 

Fra fuglefangerens snare

Fra bibelkommentaren Gullgruben siterer jeg: «’Vår sjel er sluppet fri som en fugl av fuglefangerens snare, snaren er revet i stykker og vi er unnsluppet.’ Det er og blir alle de frelstes sang. Vi var fanget i snaren, og den store fuglefanger Satan hadde bestemt at vi skulle dø. Herren alene maktet å gjøre dette: at «fiendens listige snare brast, som meg min sjel og sinn holdt fast». 

Som fuglen er unnsluppet og svinger seg opp i luften med jublende sang, slik farer den frelste sjel på Åndens vinger med lovsang opp i det høye. 

Men snaren var likevel sterk! Vi ser det best når vi er sluppet ut av den, hvilken mektig gjerning Herren har gjort. Vi kunne slett ikke ha hjulpet oss selv. Herren får all ære. 

Er du frigjort, min venn, da kan du istemme jubelsangen: Min sjel er sluppet fri som en fugl av fuglefangerens snare, snaren er revet i stykker og vi er unnsluppet. Men be hvis ikke det er skjedd. Be om at Herren frir deg ut, slik at du ikke enda en gang som en fanget sjel blir dradd ned i helvetes dyp. 

Men også Guds barn er gjenstand for djevelens listige snare. Det er Herrens nåde alene som har bevart oss. Vi troende kan ofte ha gode og stille tider da Satan og verden ikke får lov til å bryte seg inn til oss. 

Men det betyr sannelig ikke at djevelen og verden er blitt mer velvillig overfor Guds folk. Nei, la oss ikke mene det og slik glemme å våke. Det er Herren som bevarer oss og ikke tillater fienden å gjøre det den helst vil.» 

«Vår hjelp er i Herrens navn, han som skapte himmel og jord.» 

OPL170