Vinne over fristelser

 – Hva skal jeg gjøre når fristelsene kommer? spurte en ung kvinne. Hun hadde en fin jobb, trodde på Gud og var aktiv i en forsamling. Som enslig møtte hun av og til fristelser. Hun ba Gud gi henne en kristen mann å gifte seg med, hun ønsket seg familie, men Herren svarte visst ikke på den bønnen. Av og til var tankene fylt av pinlige ting. 
 
Det første vi bør gjøre klart, er at det er ikke en synd å bli fristet. Mange kristne føler unødvendig skyld, fordi de setter likhetstegn mellom fristelse og synd. Men vi vet at Jesus ble fristet, likevel uten å falle i synd (Heb 4,15). Ble han virkelig fristet? Ja, prøven var reell. Men Guds Sønn var uten synd, selv om han ble fristet. Derfor er ikke fristelse synd. Gud er ikke sur på deg om du fristes. Vi faller ikke i fristelse. Vi faller i synd. Fristelsen lokker oss.

 
Hva kan vi bli fristet av? 

Et kristent blad spurte for mange år siden hva som utfordret og fristet troende mennesker i dag. Svarene kom i denne rekkefølgen:
 
Materialisme. 
Stolthet. 
Selvopptatthet. 
Dovenskap. 
Sinne og bitterhet. 
Seksuell lyst. 
Misunnelse. 
Fråtsing. 
Løgn. 

Det er viktig å ta med hele denne bredden. Noen knytter fristelse bare til det erotiske. Andre knytter fristelser bare til søte kaker og for mye mat. Men i denne listen er nevnt mange helt «usynlige» og kanskje litt «pene» fristelser.
 
Når ble fristelsene ekstra sterke? spurte det kristne bladet. Når de ikke hadde tatt tid til å være sammen med Gud, når de var trette fysisk eller psykisk. 
 
Hvordan kan en stå imot fristelser? ble det spurt. En kunne stå imot ved å be, unngå vanskelige situasjoner, lese i Bibelen, og være ansvarlig overfor noen.
 
Hva er så fristende ved fristelsen? Fristelsen blir sterk når den får meg til å tro at jeg blir mer lykkelig om jeg gir etter for den. Slagkraften i all fristelse er utsikten til å bli lykkelig. Men fristelsen leder til synd hvis vi gir etter for den. Og synd fører aldri til lykke. 

 
Hele bredden

Det er klokt at vi er bevisste på hele bredden av fristelser. Vi kan møte mange av dem i løpet av en dag. 

Ligge og dra seg – fristelsen til dovenskap. 
Knurr ved frokostbordet – fristelse til uvennlighet. 
Krangel om hvem som skal skifte bleie på babyen – fristelse til egoisme. 
Begynne på jobben en halv time for sent – fristelse til latskap. 
Miste besinnelsen når en kollega krasjer datamaskinen din – fristelse til utålmodighet. 
Flørting med den søte unge damen, være opptatt av den sjarmerende mannen – fristelsen til å drive hor. 
Nekte å prate med en person som har såret deg – fristelsen til å bli ondskapsfull. 
Gjenta en tvilsom historie om din neste – fristelsen til sladder. 
Ta drinker i et selskap – fristelse til fyll. 
La sinnet gå ut over barna etter en tøff dag – fristelsen til grusomhet. 
Spise på restaurant når du egentlig ikke har råd til det – fristelsen til sløsing. Spise altfor mye – fristelsen til fråtsing. 
Sende i full fart et brev til en venn som såret deg – fristelsen til hevn.
 
De fleste kampene vi kjemper, handler ikke om de store, revolusjonerende forholdene. I hvert fall ikke der og da. Men Gud har valgt å oppdra oss ved at vi skal møte mange forskjellige fristelser, til ulike tider. Slik styrkes viljen og lojaliteten mot Herren.
 
I denne sammenheng er det viktig å merke seg ordet i 1 Kor 10,13: «Dere har ikke møtt noen fristelse som mennesker ikke kan tåle. Og Gud er trofast. Han skal ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan tåle den.» Her sies tre ting:
 
– Fristelse er vanlig for alle kristne. Hvis du sier: «Jeg skal bli glad når jeg ikke lenger fristes», så sier du: «jeg gleder meg til jeg er død». Forskjellige fristelser kan møte oss i forskjellige aldre, men de forsvinner aldri helt.
 
– Gud setter deg ikke i en situasjon der du er nødt til å gi etter for fristelse. Presset kan bli sterkt, men det fins alltid veier ut.
 
– Guds vei ut tar deg ikke nødvendigvis bort fra fristelsen, men gjør deg i stand til å seire over den ved Guds nåde. Av og til blir vi fristet gang etter gang. Hver gang lover Gud å gi oss det vi trenger for å kunne lykkes med å stå imot.
 
Vi skal nå se på fem sannheter når det gjelder å stå imot fristelse. Og vi henter setningene ut fra en fortelling fra Bibelen, om Josef, fra 1. Mos 39.

1. Fristelsen kommer ofte når du minst venter den. 

Bli med til hoffet i det gamle Egypt. En mann som heter Potifar, kommer inn i rommet. Han er sjef for faraos livvakt. Sammen med ham går en ung mann, ikke egypter. Han er høy og vel bygd, med blå øyne og trygg selvtillit. Han følger Potifar, men folk ser mest på den unge. Han heter Josef.
 
De er ikke akkurat far og sønn. Potifar har kjøpt ham som slave fra ismaelittene. Det er et slags vennskap på tvers av alder og kulturer. Potifar liker den unge, Josef beundrer sin herre.
 
Bibelen forteller: «Og Herren var med Josef, så alt lyktes for ham. Han ble i huset hos sin egyptiske herre. Hans herre så at Herren var med ham, og at Herren lot alt det han gjorde, lykkes i hans hånd» (1. Mos 39,2–3).
 
Potifar hadde sikkert gode evner som personalleder. Han så hva som bodde i den unge slaven, og gjorde ham til sjef for husholdningen sin. Vers 4–5 viser at han var en rik mann med en stor eiendom. Legg merke til hva som hendte etter at Josef tok over: «Og det skjedde så, at fra den tid egypteren satte ham over sitt hus og over hele sin eiendom, velsignet Herren egypterens hus for Josefs skyld. Herrens velsignelse var over alt det han hadde, i huset og på marken.»
 
Josef er bare 18–19 år gammel. Han ble solgt til å bli slave, men har lykkes. Josef er akkurat der Gud vil ha ham. Han blir rikt velsignet.
 
Det er ingen motsetning mellom det å bli velsignet og det å bli fristet. Vi kan bli ekstra fristet når alt går bra for oss. Satan prøver å ødelegge vitnesbyrdet vårt når vi blir beundret. Vi kan komme til å sløves. Men har vi stått imot fristelse, blir vi forberedt til å gjøre større ting for Gud. Når alt går på skinner for deg – vær på vakt! Ta ikke noe for gitt! Vær forsiktig!

2. Gjentatte fristelser kan en stå imot, men bare av dem som vet hvem de er.

Her er kommer en tredje person inn i bildet, kona til Potifar. Bibelen forteller rett på sak: «Og da en tid var gått, hendte det at hans herres hustru kastet sine øyne på ham, og hun sa: Kom og ligg med meg!» (v. 7). Hun så at han var vakker, like vakker som Potifar hadde vært før han ble slapp og stygg av for mange fine middager, mye vin og sene netter. Josef passet godt til en affære mellom en moden kvinne og en ung mann.
 Hun måtte ha vært pågående. Hun trodde kanskje han ville gi etter for mas. Kanskje hun trodde han ikke mente det da han sa nei. Hun tenkte han hadde lyst, men var redd for å si ja. Hvilken holdning hadde Josef?
 
– Han var lojal mot sjefen sin. «Men han ville ikke og sa til sin herres hustru: Min herre har ikke tilsyn med meg i noen ting i hele sitt hus, alt det han eier har han lagt i min hånd. Han har ikke selv mer å si her i huset enn jeg, ingen ting har han nektet meg unntatt deg, fordi du er hans hustru.» (v.8–9a)
 
– Han var lojal mot Gud. «Hvordan skulle jeg da gjøre denne store ondskap og synde mot Gud?» (v. 9b)
 
Han kaller det å drive hor «denne store ondskap» og «synd mot Gud». Nå for tiden snakker vi ikke så alvorlig om dette. Vi snakker om affære, sidesprang, one night stand, ja, til og med at en «elsker med». Men det er hor, og Gud sier nei. Gud har lagt ned i oss at mann og kvinne søker mot hverandre. Men det skal skje med fokus på ekteskapet. Og vi skal ikke bryte oss inn i ekteskapet før vi er der, ikke bryte oss inn i en annens ekteskap, ikke bryte ut av ekteskapet.
 
Josef visste at han tilhørte Gud. Da blir mange avgjørelser enklere. Da kan du ikke ligge med kona til sjefen. Josef rotet ikke rundt, han flørtet ikke, han spurte ikke: Hvor langt kan jeg gå? Han sa ganske enkelt nei.

3. Guds måte å slippe unna på er sjelden enkel, og en må handle raskt.

Josef kunne ha kommet opp med en rekke unnskyldninger for å ha gitt etter for fristelsen: Vi er helt alene (sant). Hun fikk meg til å gjøre det (også sant). Ingen andre vil få vite det (muligens sant). Hun har et dårlig ekteskap (absolutt mulig). Jeg er singel og har også mine behov (helt sikkert sant). Jeg fortjener dette (ikke sant). Alle er ute og prøver seg (ikke sant, men lyder riktig). Gud vil forstå det (absolutt ikke sant, men en populær unnskyldning).
 
Josef satte noe inn på å unngå konfrontasjon. Han kom med argumenter overfor Potifars kone. Så unngikk han henne så mye som mulig. Men til slutt satte hun inn med tvang. Alt eller intet. Enten lå han med henne, eller så mistet han jobben. «Da grep hun fatt i kappen hans og sa: Ligg med meg! Men han lot kappen etter seg i hennes hånd og flyktet ut av huset» (v. 12).
 
Han begynte å løpe – uten å se seg tilbake. Han hadde nok bestemt seg på forhånd da han var på nippet til å bli voldtatt: Dette skal ikke skje! Hvis han hadde begynt å diskutere der og da, ville det vært umulig å stå imot. 
 
Når fristelsen kommer, er det bare å handle raskt. 

4. De som står imot fristelse, blir sjelden belønnet av verden.

Potifars kone er ikke særlig happy. Josef løper halvnaken ut på gata. Hun står igjen med et klesplagg.
 
Hun kommer med en falsk anklage (v. 13–18) Hun beskylder ham for voldtektsforsøk. Kaller ham hebreer, det ligger rasisme i dette. Ved en ondsinnet løgn forklarer hun hvorfor hun har Josefs klær i hånden.
 
Den uskyldige Josef blir kastet i fengsel (v. 19–20). Potifar hadde hørt konas versjon og blitt overbevist. Josef havnet bak murene som en annen kriminell. Verden kan ikke forstå en troende som har overbevisninger. Derfor ble han buret inne. 
 
Det er godt nytt i dette. Det er mulig for deg også å stå imot fristelse. Den dårlige nyheten er at du kan bli upopulær av å gjøre det. 

5. Gud ærer dem som tør å si nei.

Bibelen forteller: «Men Herren var med Josef og lot ham vinne velvilje, og den øverste fangevokteren i fengslet fikk godhet for ham. Han overlot til Josef tilsynet med alle fangene i fengslet, så han var ansvarlig for alt som skulle gjøres. Fangevokteren hadde ikke selv tilsyn med noe av det som var overlatt i Josefs hånd. For Herren var med ham, og alt det han gjorde, lot Herren lykkes for ham» (v. 21–23)
 
Gud hedrer dem som tør å si nei. Det så ikke slik ut til å begynne med. Men Gud følger med, viser omsorg for detaljer, og til slutt skal vi ikke bli skuffet. Det er alltid bedre å gjøre det rette fra begynnelsen av. Det er bedre å havne i fengsel mens vi gjør det som er rett. Det fins noe som er verre enn å bli satt inn. Å leve med dårlig samvittighet kan være som et fengsel. 
 
Fristelser kommer til oss alle. Fristelser er ikke synd i seg selv. Hvordan du reagerer på fristelsen, har alt å si. Bare si nei.
 
Du vet vel hvem du er? Du og kroppen din er «et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som dere har fått fra Gud» (1. Kor 6,19). Dere er kalt til å framstille «deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste» (Rom 12,1). Herre, her er hendene mine. Her er leppene mine. Her er øynene mine. Her er ørene mine. Her er føttene mine. Her er hjertet mitt. Her er tankene mine. Her er kroppen min.
 
Har du falt, ble fristelsen for sterk? Har du gått på et nederlag, så kan du vende deg til Gud og be om tilgivelse for Kristi dyre blods skyld. Be Jesus bevare deg gjennom fristelser. «For ved at han selv har lidd og er blitt fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet» (Heb 2,18). «Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens» (1. Joh 2,2). Sammen med Jesus får du glede og frihet. 

OPL120