Guds vilje med livet

Hva med et lite apparat som ikke bare var koblet til satellitter, men til Gud selv? Så kunne jeg få svar: Hva skal jeg gjøre nå? Hva skal jeg si i denne situasjonen?
 
Særlig når det gjelder store og viktige avgjørelser, spør vi om Guds vilje. Skal jeg gå ut i jobb, eller velge mer skolegang? Skal jeg gifte meg med Anna? Her fikk jeg tilbud om en god jobb, skal jeg slå til?
 
Tenk så greit om du hører en englestemme som sier klart og tydelig: «Bibelskolen!» Eller: «Andreas er den rette for deg!»
 
Men Gud har ikke innrettet verden slik. Han ønsker at vi skal be om ledelse, han ønsker å lede oss, men sjelden vil han gi oss hundre prosent sikkerhet. Vi skal lære at å være en kristen er å vandre i tro, uten å se. Vi skal være frimodige og glade, men aldri skråsikre. Vi kan ha tillit til Gud, og være klar over at det ikke alltid er lurt å stole på seg selv i åndelige spørsmål. Hvis vi er forvirret, så er ikke Gud forvirret.
 
Guds vilje for livet – du skal vite at Gud ønsker å vise deg den. Hva ellers? Men akkurat som han har laget et utrolig sammensatt skaperverk, har han millioner av måter å vise viljen sin på. Han har plassert deg akkurat der du er nå. Han kan legge opp alle detaljer på forhånd. Han kan åpne dører som synes stengt med sikkerhetslås. Han kan fjerne alle hindringer. Han kan ta i sine hender de valgene du har gjort, og få dem til å passe inn i planene sine. Han spør etter et villig hjerte og et hjerte som ber: «La din vilje skjer på jorden som i himmelen.»
 
Det er mange ord om Guds ledelse i Bibelen. Her vil jeg ta frem fire av dem. Alle er hentet fra Ordspråkene. Vi får del i Salomos visdom, men det er samtidig Guds åpenbarte ord til oss.
 
1. «Menneskets hjerte tenker ut sin vei, men Herren styrer hans gang» (Ord 16,9). Legg merke til denne kontrasten. Vi kan ha mange tanker og planer, og det er ikke noe galt i det. Men Gud ikke bare legger planer, han styrer. «Mennesker spår, men Gud rår,» heter det i et ordtak. Slik er det. Om vi har lagt opp et løp, så kan Herren spore oss inn på noe annet. Vi forandrer oss, forholdene forandrer seg, folk rundt oss forandrer seg. Det kan vi gjøre lite med. Men Gud holder alt i sin hånd. Et annet ord sier noe av det samme:
 
2. «Loddet blir ristet i kappens fold, men avgjørelsen kommer alltid fra Herren» (Ord 16,33). Hva betyr dette uttrykket: å kaste loddet i kappens fold? Det viser til en jødisk praksis, å ha steiner eller baller i forskjellige farger, riste dem inne i en kappe, og se hvilken som faller ut først. Det blir som å kaste en terning. Så stoler man på tilfeldighetene, eller noen vil si: på lykken. Da kan vi kanskje parafrasere Salomo slik: Livet er som et terningkast, men det er Herren som bestemmer antallet øyne på terningen.
 
3. «Det er mange tanker i en manns hjerte, men Herrens råd skal stå fast» (Ord 19,21) er et tredje ord fra Salomo. Du kan tenke ut så mye du vil, men Herren får siste ordet. Våre tanker er uklare og vinglete. Men når Gud har bestemt seg for noe, kan ingen forandre det. 
 
Et eksempel på dette er historien om Josef i Det gamle testamente. Brødrene solgte ham som slave til midianittene. De tok ham med til Egypt. Gjennom en merkelig kjede av begivenheter endte han opp som faraos høyre hånd. I den posisjonen var han i stand til å berge hele familien sin fra hungersnød i Kanaans land. Josef så etter hvert Guds hånd i alt som hendte, 1. Mos 50,20: «Dere tenkte ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode, for å gjøre dette som vi ser i dag, og berge livet for mange mennesker.» Josef forsto at Gud kan omforme de tåpelige valgene våre og få noe godt ut av dem.
 
4. «Herren styrer mannens skritt. Hvordan skulle et menneske skjønne sin vei?» (Ord 20,24) er det fjerde ordet fra Salomo. Når det her er snakk om mannen, så sikter det egentlig mot en kriger, en hersker eller en mektig person. Salomo vil si at ikke engang den mektige bestemmer hvilke skritt han tar. Det er som om det sies: «Når Herren legger opp reiseruten for selv den mektigste, hvordan kan da vanlige mennesker bestemme hvor de går?»
 
Nei, det kan vi ikke. Vi snubler rundt i mørket. Vi vet ikke hvor vi kommer fra, vi vet ikke hvor vi er nå, og vi vet ikke hvor vi skal hen. Når vi våkner om morgenen, aner vi ikke hva dagen vil bringe. Denne usikkerheten skal drive oss til å nærme oss Herren. Vi skjønner ikke hva vi konkret det er best å be om, vi ser ikke hva som er best for oss – på kort og lang sikt. Men vi kan be: La viljen din skje. Den er alltid god.
 
Du kan føle sterkt at noe er Guds vilje for deg. Da er ikke problemet klarhet, men saken sitter fast i din egen vilje. Samvittigheten sier at du har viklet deg inn i noe som er syndig. Vil du egentlig ut av det? Føles det for kostbart å bryte opp? Jeg må bare si som et råd ut fra Bibelen: La Gud være Gud. La ham velge. Det handler om overgivelse. Det kan gjøre vondt, ja, nesten bli en lidelse, å si nei til syndige bånd. Men Peter gir et klokt råd i 1. Pet 4,19: «Derfor skal også de som etter Guds vilje må lide, overgi sine sjeler til den trofaste Skaper, idet de gjør det gode.» Betro sjelen din til ham som skapte deg. Han er trofast.
 
Hvis du godtar å la Gud være Gud og se deg selv bare som et menneske, kan jeg bringe videre fire prinsipper for å finne Guds vilje:

1. Bruk alt du har av vett og innsikt for å ta kloke avgjørelser.
 
De bibelordene jeg har trukket frem så langt, kan peke i retning av at vi ikke skal bruke hodet i det hele tatt, bare vente på mystiske tegn fra himmelen. Men noen vers i Apostelgjerningene tyder på at selv Herrens apostel, Paulus, måtte tenke, prøve og feile. Han forsøkte å forkynne på forskjellige steder i Lilleasia, det nåværende Tyrkia. Noen dører stengte seg til, og dermed endte de opp i Troas, like ved kysten. Der fikk Paulus en visjon av en mann fra Makedonia, som ba om hjelp. Dermed fikk de klarhet i at de skulle reise til Hellas. Ytre omstendigheter, en visjon og samtale rundt saken ledet frem til en konklusjon. 
 
Slik arbeider Gud. Vi kan se på hva som åpner seg, hva som blir stengt, høre på råd fra andre, bruke visdom fra Skriften, bygge på erfaringer, og kanskje også en indre røst som noen vil kalle magefølelse. Vi ber og tenker, og så tar vi en avgjørelse når vi er nødt til å gjøre det. Bruk hodet, sett deg inn i saken, få fakta på bordet, snakk med venner, be Gud om råd, og overlat det hele til ham.

2. Siden du ikke kjenner fremtiden, har du sjelden hundre prosent visshet i avgjørelser du må ta.
Det er dette som gjør livet både vanskelig og spennende. I spørsmål om giftermål, flytting, ny jobb, skolegang og helse vil du gjerne ha absolutt visshet. Det blir jo ofte sagt: «Når i tvil, ikke gjør det!» Men er det klokt? Kan det ikke lamme oss? Abraham hadde ikke noe kart å gå etter, men han dro ut fra Ur i Kaldea likevel. Var Josva sikker på at Jerikos murer ville falle? David visste ikke sikkert at han klarte å nedkjempe Goliat, men han gikk på. Visste Peter at han kunne gå på vannet? Nei, det er dette som er tro. Bruk alt du har av forstand og åndelig innsikt, og stå på. Pass på at ikke usikkerheten margstjeler deg. 

3. Gud ønsker å ha et folk som lar seg lede, og som stoler på ham i alle ting.
Han vil ha venner som har lært av Samuel å si: «Tal, din tjener hører!» (1. Sam 3,10). Han vil ha etterfølgere som har lært av Jesaja å si: «Se, her er jeg, send meg!» (Jes 6,8). Som Jesus selv ber disipler i dag: «Far! … ikke som jeg vil, bare som du vil» (Matt 26,39). Menn og kvinner som lar seg lede, vil alltid bli ledet. Bestandig. For han vil lede deg på sin vei. Det har hendt jeg har snakket med mennesker som gir uttrykk for hva de har bestemt seg for, og de vil egentlig ikke vite hva Gud vil. Hva da, når vi egentlig ikke vil? Da spør jeg: Kan du være villig til å be Gud gjøre deg villig til å følge viljen hans? Vil du si: – Må du bearbeide hjertet mitt, Herre! Er du en kristen som vil la deg lede? Vil du be: La din vilje skje, selv om det betyr at min egen vilje ikke skjer?

4. Når tiden er der, så ta en så klok avgjørelse du kan, og overlat følgene til Gud.

Dette gir seg ut fra det jeg har sagt så langt. Når du har tenkt på valget du må ta, bedt over det, snakket med andre, søkt råd, sett på fakta, lett i Bibelen og ventet på Herren, så pust dypt, lukk øynene om det trengs, og gå på. Hele veien kan du stole på Gud. Han er Herre, ikke vi. 
 
Legg dine planer. Men overgi dem til Herren. Vær sterk når du må være sterk. Bli ikke viljeveik eller konfliktsky. Vær heller ikke sta eller kynisk. Vær åpen for å måtte legge om kursen underveis. Ikke la deg styre av prestisje. Han kan bruke deg også når du går på en smell. Det viktige er å overlate alt til Gud. «Sett din vei i Herrens hånd!» (Sal 22,9).
 
Bibelen har mange løfter om at Herren vil lede deg og vise deg sin vilje. Tenk på og ta imot det gode ordet i Jes 58,11: «Herren skal lede deg hele tiden.» 
 
Vel kjent er løftet i Ef 2,10: «For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.» Jeg følger tankegangen i dette verset bakfra og parafraserer: Gud vil ikke at vi skal stanse opp, men stadig vandre videre. Langs veien vi går, har han lagt ferdig henvendelser, spørsmål, utfordringer og kallsoppgaver. Er de i samsvar med godheten og Guds edle vilje, kan du gripe dem der og da. For du er skapt av Gud, formet av Jesus til nettopp å gjøre godt i denne verden.
 
Jeg har lært denne bønnen av en moden, erfaren kristen: «Himmelske Far, du har kontroll med alt som skal skje med meg i dag – enten det er godt eller vondt, positivt eller negativt. Gjør meg takknemlig for alt som hender meg denne dagen. Amen.»

OPL119