Hvordan ta vare på sitt åndelige liv?

Men internett er likevel blitt et flott hjelpemiddel. Det setter oss i kontakt med en verden utenfor oss selv, og kan gi fornyelse og glede.
 
Som du skjønner, bruker jeg internett som bilde på noe en kristen vil være opptatt av: Hvordan tar jeg vare på mitt eget åndelige liv?
 
Jeg vil samle svaret i tre punkter: 1. Si nei til djevelens fristelser og angrep. 2. La Guds ord og kristent fellesskap få en stor plass i livet ditt. 3. Vær trygg på at Jesus er i forbønn for deg, at du skal bli bevart.

1. Si nei til djevelens fristelser og angrep.

Djevelens første våpen er å få folk til å tro at han ikke fins. To seksåringer diskuterte saken, og den ene sa: «Det fins ikke noen djevel.» Den andre svarte: «Hva er det du sier? Det står om ham i Bibelen.» «Nei, han fins ikke. Det er som med julenissen, du tror på ham, og så er det bare pappa’n din.»
 
Slik er nettopp djevelen, han opptrer i mange fasonger. Han kommer som en brølende løve, en listig slange, en lysende engel eller kanskje til og med i en velmenende pappa. «Du kan ikke kjenne en trollmann på fargen.» 

Jesus har skarpe ord om hvem djevelen er, og hvordan vi som mennesker er bundet til ham: «Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre etter deres fars lyster. Han var en drapsmann fra begynnelsen og står ikke i sannheten. For det er ikke sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far» (Joh 8,44). Han er en personlig fiende som fikk makt gjennom syndefallet, og hans mål er å ødelegge alt som hører Gud til. 

Både ordene Satan og djevelen betyr anklager. Han klager på deg overfor samvittigheten din, han anklager deg overfor Gud, og han prøver å få deg til å tro på falske påstander om Gud. 
 
Johannes skriver om en slags treenighet av virkemidler djevelen bruker: «For alt som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst, og hovmodig skryt av det en er og har, er ikke av Faderen, men av verden» (1. Joh 2,16). 

Vi har en ond natur som frister oss til å lyve, drepe, knuse med ord, baktale, drive hor, være ulydige mot Gud og mennesker, misbruke skaperverket og gode ordninger, misunne, stjele og mye annet. Dette er hva Johannes kaller kjødets lyst. 

Så har vi øynenes lyst, alt vi ser i denne verden som kan friste oss bort fra Gud. Den tredje inngangsportalen for djevelen er «hovmodig skryt av det en er og har». Hovmodet, den overdrevne stoltheten, i motsetning til en kristen ydmykhet, gir spillerom for Satan. Det hovmodige sinn åpner for en bredbåndsforbindelse til djevelens opprør mot Gud.
 
I forbindelse med dåp i kirken bekjenner vi både forsakelsen og troen: «Jeg forsaker djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen. Jeg tror på Gud Fader, den allmektige …» osv. Ved å forsake sier jeg nei til djevelen. Jeg avviser ham. «Vik bak meg!» sa Jesus da Satan talte gjennom Peter. 
 
Paulus ga et råd til en ung venn: «Timoteus, ta vare på det som er overgitt deg! Vend deg bort fra det vanhellige, tomme snakk og innvendingene fra den kunnskap som med urette blir kalt så!» (1. Tim 6,20). Med det siste leddet sikter han mot gnostisismen, en vranglære som de første kristne måtte stå imot. Snu deg vekk fra tomt snakk og falske innvendinger, sier apostelen.
 
Mange som vil være kristne i dag, lever på en misforståelse. De tror at de bare kan legge til Kristus i livet sitt, uten å trekke fra noe. Og dette noe er synd og løgn og villfarelse. Men den sanne omvendelsen er å vende seg bort fra det onde og snu ansiktet mot Kristus. Og ny tro må føre til nytt liv.
 
Nå vil jeg snakke praktisk. Kutt ut medier som fyller sinnet ditt med vold, sex, spotting av Gud og de kristne, opprør mot Guds ordninger. Bruk ikke tid på innflytelse og aktiviteter som bare gir deg del i tomhet. Bruk ikke rusmidler som svekker dømmekraften din. Plasser deg ikke i situasjoner der du blir utsatt for fristelse, men trekk deg tilbake fra slike sammenhenger. Avvis den ondes hackervirksomhet. Både som mennesker og kristne trenger vi å øve opp selvdisiplin og evnen til å si nei.
 
Men den viktigste hjelpen er å samle seg om det positive: 

2. La Guds ord og kristent fellesskap få en stor plass i livet ditt.

Paulus skriver: «Men jeg sier: Vandre i Ånden! Så skal dere ikke fullføre kjødets lyst» (Gal 5,16). Å vandre i Ånden innebærer å bli styrt av Den Hellige Ånd. Og Åndens fremste redskap for å bevare oss er Guds ord, bønnen og det kristne fellesskapet. Til menigheten i Efesus skrev apostelen: «Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden, så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter, og alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn» (Ef 5,18–20).
 
Her avvises beruselse, og så vises det til hvor positivt det er at kristne kommer sammen og deler med hverandre på en rikelig måte, ved hjelp av kristen sang, og ved bønn, her spesielt omtalt som takkebønn. I Kolosserbrevet står det ikke «bli fylt av Ånden», men «La Kristi ord bo rikelig blant dere, så dere lærer og formaner hverandre i all visdom med salmer og lovsanger og åndelige viser og synger med takknemlighet i deres hjerter for Gud» (Kol 3,16). 

Lar vi Kristi ord få en bred og rik plass hos oss, blir vi fylt av Ånden. Jeg skulle ønske flere unge brukte av sin store kreativitet til å bli bibelkristne, omgi seg med bibelord, ting som minner om Jesus, og innholdsrike kristne sanger.
 
Det ble fortalt om en biskop som badet to ganger om dagen. Da han ble spurt om hvorfor han vasket seg så ofte, svarte han: «Fordi jeg ikke har tid til å bade tre ganger om dagen.» Predikanten Spurgeon spør ut fra dette: «Hvis de som er glad i Skriften, ble spurt om hvorfor de leser så ofte i Bibelen, kan de ærlig svare: Fordi vi ikke finner tid til å lese den oftere.» 

Appetitten for ordet øker når vi nærer oss av det. Det var Thomas à Kempis som sa: «Jeg vil helst holde meg i en krok med en bok.»
 
Så jeg utfordrer deg til å holde oppe en bredbåndsforbindelse med himmelens hjemmeside, som er Den Hellige Skrift. Les i Bibelen og be. 

Men jeg vil også understreke hvor viktig det er å gå på møter og få fornyelse sammen med Guds folk. Vi trenger forklaring, innlevelse og anvendelse av Ordet. Det er aldri bortkastet tid å ta seg tid til å spise. Det er ikke bortkastet tid for arbeideren å vedlikeholde redskapene sine. Det er aldri bortkastet tid å fylle bensin på bilen.
 
Nå kan det være du blir litt oppgitt av å høre om å kjempe mot djevelen og lese mye i Bibelen. Da vil jeg peke på noe gledelig, som gir deg hvile: 

3. Vær trygg på at Jesus er i forbønn for deg, at du skal bli bevart.

Den siste bønnen Jesus ba høyt blant vennene sine kvelden før den lange fredagen med døden på et kors, var den såkalte øversteprestlige bønnen. 

Da var han vel opptatt av å be for seg selv? 

Nei, han ba for disiplene sine, og dem som senere skulle komme til tro. «Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, for de er dine … og jeg kommer til deg. Hellige Far! Bevar dem i ditt navn, som du har gitt meg, for at de kan være ett, likesom vi er ett» (Joh 17,9–11).
 
Hvordan blir vi bevart? Ved å bli bevart i en enhet med Jesu navn, det vil si med Jesu person, hans ord og hans frelse for oss. Det betyr å leve et liv der Jesus betyr mer enn alt hva jeg selv kan komme opp med. 

Hebreerbrevets forfatter skriver om Jesus: «Derfor kan han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever til å gå i forbønn for dem» (Heb 7,25). Jesus lever for å gå i forbønn for dem som nærmer seg Gud i hans navn.
 
Som svake mennesker står vi midt i en kamp mellom Gud og djevelen. Det kommer tydelig fram i ordene Jesus sa til Peter: «Simon, Simon! Se, Satan krevde å få dere i sin makt for å sikte dere som hvete. Men jeg bad for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang omvender deg, så styrk dine brødre» (Luk 22,31–32). Satan forlangte å få Peter utlevert så han kunne herje fritt med ham. Det er grunn til å tro at han forlanger det samme når det gjelder Jesu disipler i dag. 

Men Jesus ba for sine, og han ber for deg i dag. I sammenhengen sier Jesus de merkelige ordene: «Når du en gang omvender deg …» Var ikke Peter omvendt allerede? Nei, det må ha vært noe igjen, en selvsikkerhet som sto i veien for et liv basert bare på Jesu nåde.
 
Hvordan kan vi ta vare på vårt åndelige liv? Ved å leve et liv der Jesus står i sentrum, der Han er vår styrke og frimodighet. Bibelen sier: «Ta vare på den fagre skatt som er betrodd deg, ved Den Hellige Ånd som bor i oss!» (2. Tim 1,14). Ånden skal gjøre det, om du holder fast i Jesus. I en salme står det:

«Vokt meg vel på ferden, 
Redd jeg er for verden, 
Redd jeg er for meg!
Den som deg har vunnet, 
Rette veien funnet, 
Kan forville seg.

Før ditt verk til ende, 
Regn og sol du sende, 
Bruk de råd du vil,
Bare du meg fører 
Så til sist meg hører 
Himmelriket til!»

OPL113