Oppleve Guds fred
En dame fortalte omtrent slik om hva hun følte en gang. Hun erfarte det samme som mange andre, at Jesus kan skape forandring i en vanskelig situasjon.
Allerede kirkefaderen Augustin skrev for 1500 år siden i sine bekjennelser til Gud: «Du har rørt ved meg, og jeg er blitt overført til din fred.»
En herlig lettelse
At kristne mennesker kan få oppleve en herlig lettelse – fra uro til trygghet – lovte Jesus den siste kvelden før langfredag. Han sa: «Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!» (Joh 14,27). – La altså ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. Bibelen lover til dem som vender seg til Jesus, at de skal få oppleve at «Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus» (Fil 4,7).
Men ikke alle føler det slik. Så kommer de i tvil og spør: Må jeg ikke ha en sterk og trygg tro på Gud for å oppleve det på den måten?
Kan jeg være en kristen når jeg ikke føler det sånn? Andre vil spørre: Når er troen min sterk nok?
For å få svar på det kan vi lære noe viktig fra Bibelen. Vi kan se på de gangene enkeltpersoner møtte Jesus, og han sa om dem at de hadde stor nok tro.
Stor nok tro
Tenk for eksempel på en kvinne som helt klart hadde levd et liv preget av synd, og som var foraktet av alle. Hun oppsøkte Jesus mens han var i selskap hos en som het Simon. Hun smurte inn Jesus med duftende salve. Hun sa ikke ett ord, men viste i handling at hun ville ære Jesus, at hun trengte Jesus og tilgivelsen fra ham. Jesus så inn i tankelivet hennes og sa: «Hennes mange synder er henne forlatt, derfor elsker hun meget. Men den som lite er tilgitt, elsker lite. Og han sa til henne: Dine synder er deg forlatt. Da begynte de som var sammen med ham ved bordet å si ved seg selv: Hvem er denne, som endog tilgir synder? Men han sa til kvinnen: Din tro har frelst deg. Gå bort i fred!» (Luk 7,47–50).
Denne kvinnen fikk tilgivelse, hun fikk høre et ord om at hun hadde en tro som var tilstrekkelig, og hun fikk ta imot den vakre hilsenen: «Gå bort i fred!» Hva hadde hun gjort? Hvordan viste hun er tilstrekkelig sterk tro?
Hun hadde ikke gjort annet enn å være glad i Jesus, komme til ham og vise hengivenhet. Det var tro nok.
Derfor vil jeg oppmuntre deg til ikke å være så opptatt av din egen vaklende tro, men tenke desto mer på Jesus. Han lover frelse til dem som søker ham.
Holde fast på Jesu ord
Respekterer vi Jesus og vender oss til ham, får det følger for innstillingen vår på flere plan. Nettopp det snakker Jesus om i den samme avskjedstalen til disiplene, i Johannesevangeliet, kapittel 14, vers 23 og videre:
«Om noen elsker meg, da holder han fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham. Den som ikke elsker meg, holder ikke fast på mine ord. Det ordet som dere hører, er ikke mitt, men Faderens, han som har sendt meg. Dette har jeg talt til dere mens jeg ennå er hos dere.»
Vi kan ikke elske Jesus og samtidig stille oss likegyldige til de holdningene han viste og de ordene han uttalte i Det nye testamente. De som elsker Jesus, holder fast på ordet hans og setter seg inn i det. Om vi gjør det, oppdager vi noe merkelig: Jesus viste stadig til det som står skrevet. For ham var Det gamle testamente Bibelen. Om den sa han i en sammenheng: «Skriften kan ikke gjøres ugyldig» (Joh 10,35). I en annen sammenheng ga han uttrykk for at alt i Skriften vil bli oppfylt: «For sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå, før det er skjedd alt sammen» (Matt 5,18).
De som fulgte Jesus som apostler, viste den samme innstillingen. Paulus sa foran den mektige Felix: «Det vedgår jeg for deg, at etter den Veien som de kaller en sekt, tjener jeg våre fedres Gud slik at jeg tror alt det som er skrevet i loven og i profetene» (Apg 24,14). Folk anklaget altså Paulus for å være med i en sekt. Men det tok han ikke så tungt. Han visste at han tenkte på samme måte som Jesus: Vi tjener Gud ved å holde oss til hans ord.
Hva betyr det å holde fast på Jesu ord? Det innebærer å se på det som sant og pålitelig. Jeg velger å innrette meg etter dette ordet, selv om noen vil si det er gammeldags. Ordene fra himmelens og jordens skaper kan ikke bli utdatert, særlig ikke når de bekreftes av hans enbårne sønn, Jesus Kristus.
Hvordan forstå Guds ord?
Men hvordan skal vi tolke og forstå en gammel bok, som er skrevet i en helt annen tid, under helt andre forhold?
Jesus gir svaret selv: «Talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alle ting, og minne dere om alt det som jeg har sagt dere» (Joh 14,26). I julen hører vi at Jesus kom til verden som frelser. I påsken hører vi om hvordan Jesus fullførte frelsesverket. I pinsen får vi et løfte om å få forklart hva det betyr i vår tid, og at Den Hellige Ånd vil minne oss om sannhetene i Bibelen når vi trenger dem. Ja, Jesus sa faktisk i et vers vi leste om dem som holder seg til Ordet: «Vi skal komme til ham og ta bolig hos ham». Dette «vi» står for Jesus selv og Den Hellige Ånd.
Jesus kaller Den Hellige Ånd for Talsmannen. Ordet kan bety en advokat. Da er han en som står sammen med den som er tiltalt i retten. Det betyr at han står mellom oss og Herren. Han er en advokat for oss innfor Gud. Og han er en veileder og støtte som kommer til oss på vegne av Gud.
Litt lenger ut i avskjedstalen sin sa Jesus: «Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten» (Joh 16,12–13). Før Jesu frelsesverk i påsken var fullført, kunne ikke disiplene skjønne alt som var viktig i troen. Men da tiden var moden, ville Ånden veilede. Han skulle bli vår lærer, vår veileder, ja, vår undervisningsleder. Han er sannhetens Ånd, det vil si at han taler det som er sant. Ånden skaper ikke forvirring, men klarhet.
Den Hellige Ånd talte gjennom apostlene, som skrev ned skriftene i Det nye testamente. Dermed er Bibelen komplett, og Gud forklarer gjennom Den hellige Skrift og minner oss på viktige ting gjennom den. Ved hjelp av Den Hellige Ånd skal evangeliet stå fram i sin klarhet og sin herlighet for oss som tror.
Jesus har sagt på forhånd det som skal skje
«Nå har jeg sagt dere dette før det skjer, for at dere skal tro når det skjer,» sa Jesus. Dette er noe vakkert og trosstyrkende: Jesus har sagt på forhånd hva som skal skje. I de store og viktige spørsmålene er vi ikke overlatt til noen usikkerhet. Guds ord står fast.
Mange tenker på Den Hellige Ånd som en usynlig kraft. Det er en side ved hans virksomhet. Men det mest tjenlige er å tenke på Ånden som en lærer, som en veileder, en som opptrer overfor oss på vegne av Jesus. Og Jesus ønsker at vi skal få del i den aller beste innsikt og utrustning.
Derfor er det stor grunn til å ta til seg ordene av Jesus: «Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!» (Joh 14,27)
Disipler av Jesus som har fred i hjertet, skaper fred omkring seg. Et kinesisk ordtak gir en merkelig bekreftelse av dette: «Hvis det er rettferdighet i hjertet, vil det bli skjønnhet i karakteren. Hvis det er skjønnhet i karakteren, vil det bli harmoni i hjemmet, ja, også orden i nasjonen. Når det er orden i nasjonen, vil det også bli fred i verden.»
I Salmenes bok i Bibelen står det et ønske som ikke ofte blir trukket frem: «Må det råde fred innenfor dine murer, ro i dine saler!» (Sal 122,7). Der handler det om fred i hjemmet ditt, på arbeidsplassen din, i landet du bor i.
Denne freden kommer når vi holder oss til Herrens ord. For Herrens ord skaper det som det omtaler. Når hjertene bøyer seg for Herrens vei, hans ordninger og sannhet, kommer freden. «I Hans vilje er vår fred,» skrev forfatteren Dante.
Livet med stor L
Det som ligger nært for vår menneskelige natur, er bare å følge våre egne egoistiske lyster og selvsentrerte veier. Men da mister vi Jesu velsignelse og Åndens veiledning. Selve Livet med stor L finner vi når vi følger i Mesterens spor. Paulus uttrykker dette slik: «For det som mennesker av naturen trakter etter, fører til død, men det Ånden vil, leder til liv og fred» (Rom 8,6).
Profeten Jesaja brakte videre et rikt løfte fra Gud: «Den som har et grunnfestet sinn, ham lar du alltid ha fred, for til deg setter han sin lit» (Jes 26,3). Jeg kan høre på et slikt ord og tenke: Er det noe jeg ikke har, så er det et sinn og en holdning som er stabil og grunnfestet. Men da tenker du at stabiliteten ligger i deg selv. Det grunnfestede sinn er festet til Jesus, til den klippen som han er, til den sannheten han har gitt oss i Bibelen.
«Fred er en så dyrebar juvel at jeg ville gitt hva som helst for den, bortsett fra sannheten,» skrev Matthew Henry. Altså: Sannheten er størst – Jesus som sannheten, Bibelen som sannheten. Har vi den innstillingen at Sannheten skal bestemme i livet vårt, da får vi del i den dyrebare freden som Jesus har lovet alle dem som tror på ham.
«Herren skal gi sitt folk kraft. Herren skal velsigne sitt folk med fred,» loves det i Salme 29, vers 11. Og i Salme 119 blir dette fulgt opp i ordet: «Stor fred har de som elsker din lov, og det er ikke noe anstøt for dem» (Sal 119,165). Anstøt betyr snubling. Holder jeg meg til Ordet, snubler jeg ikke. Det var de gangene jeg gikk mine egne veier, at jeg snublet og falt.
Jesus sa: «Dere hørte at jeg sa til dere: Jeg går bort, og jeg kommer til dere igjen. Dersom dere elsket meg, ville dere glede dere over at jeg går til Faderen, for min Far er større enn jeg» (Joh 14,28). Dette sier noe viktig om det håpet vi som Guds barn har. Jesus skal komme tilbake en gang. – Og i mellomtiden skal dere få glede dere over å ha Faderen, som er «større enn jeg», sier Jesus. Dessuten har vi Ånden som talsmann, advokat, lærer og trøster.
Når jeg tenker på alt dette, synger det i sinnet mitt: Det er godt å få tro på Jesus. Det er rikt å få være en kristen. Jeg går med glede videre på troens vei, helt til Jesus kommer og henter meg.
OPL145
