Kristen i relasjoner (3). De nærmeste

Jeg har den tro og grunnholdning at disse ordene gjelder også i dag. Men de omfatter naturligvis ikke alle problemstillinger vi kan komme opp i når det gjelder forholdet til våre nærmeste. Men ordene rammer oss på svake punkter, og vi har viktige ting å lære. Det er klart at en systematisk-etisk gjennomgåelse av temaet kunne brakt inn flere viktige momenter. Men opplegget er å la avsnitt fra Skriften tale, og så lar vi andre deler av Bibelen belyse og utdype.
 
Det avsnittet vi tar for oss, er Kol 3,16–24. Jeg leser vers for vers og kommenterer etter hvert.

Vær preget av Ordet

«La Kristi ord bo rikelig blant dere, så dere lærer og formaner hverandre i all visdom med salmer og lovsanger og åndelige viser og synger med takknemlighet i deres hjerter for Gud.»
 
Dette verset legger ikke bare opp til at Bibelen er en teoretisk norm for oss, men har en aktiv plass i fellesskapet og i hjemmet. Bibelen må høre hjemme hos oss på en rikelig måte. Slik virkeliggjør vi formaningen fra Ef 5,18–19: «Bli fylt av Ånden, så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter.» Det handler om påminnelser, undervisning, oppmuntring, sang og musikk, alt preget av takknemlighet og glede. Mer enn noen gang kan vi la kristen sang, med salmer og viser, prege atmosfæren i hjemmet og forsamlingen. 

Alt etter Jesu vilje

Bibelen har ikke noe eget ord for «person». Det snakkes heller om navn. Å gjøre noe i Jesu navn er å handle i samsvar med Jesu person og hans vilje. «What would Jesus do?» spør de unge. Dette grunnleggende, å vandre til behag for Herren, gis som et ideal i v. 17: «Og alt dere gjør, i ord eller gjerning, gjør det alt i Herren Jesu navn, med takk til Gud Fader ved ham!»
 
Deretter går Paulus over til konkrete formaninger til de enkelte i en husstand.

Hustruer

Vers 18: «Dere hustruer: Underordne dere under deres egne menn, som det sømmer seg i Herren.» 

Rett på sak, full kollisjon og ømme tær! Hvorfor begynne med kvinnene? Hvorfor formane til underdanighet?
 
Dette ordet er ikke rettet til mennene. Det gir ingen tillatelse til at mannen skal innta en herskerrolle. Ingen steder i Bibelen står det at mannen skal overordne seg på en befalende måte. Formaningene til mannen kommer vi straks tilbake til. De er like krevende som ordet til kvinnen.
 
Hva er å underordne seg? Ordet betyr akkurat hva det sier: Stille seg under. Og det gjøres frivillig. Underordning er i slekt med begrepet å opptre ydmykt, som er brukt mange ganger i Skriften som et kristent ideal. Jesus selv er det store forbildet. Matt 11,29: «Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler.»
 
Det er interessant at Jesus knytter ydmykheten til å bære et åk. Et åk er en godt tilpasset trestokk til å legge over skuldrene. Åket fordeler tyngden og sparer armene om du for eksempel bærer to bøtter vann. Åket er en byrde. Samtidig er det en lettelse. For det hjelper deg å bære byrden. Derfor leser jeg ordet om å underordne seg i dette lyset: Gå inn i tjenestens åk. Del byrden med mannen din. Det er både tungt og lett. Men det ligger faktisk en hvile i det.
 
Dernest sier bildet av underordning noe annet. Står jeg oppå noe, tynger jeg det ned med min egen tyngde. Men stiller jeg meg under noe, løfter jeg det opp med mine egne krefter. Om en klok og gudfryktig hustru underordner seg sin mann, betyr det at hun støtter opp under ham, løfter ham opp og fram, gir ham trygghet og ære. Mange menn har kunnet gå inn i viktige tjenester fordi konene bar åket sammen med dem, støttet og oppmuntret.
 
Vi oppfatter lett Bibelens ord altfor psykologiserende. I dag sliter mange med selvbilde og mindreverdsfølelse. Vi sammenligner og skal på død og liv være likestilt på flest mulig områder. Bibelens ord er rettet til menn og kvinner som er trygge på seg selv – som mennesker skapt i Guds bilde og gjenløst ved Jesus Kristus. Da tåler en å høre et ord om å underordne seg. For det handler ikke om en påført eller påtvunget trakassering og nedvurdering, men en frivillig underordning og tjenesteholdning.
 
Jeg merker meg også at Paulus snakker om holdninger, ikke om roller. Mann og kone kan gjøre avtaler om arbeidsfordeling, og rollene kan skifte gjennom livet. Har de et tjenestefellesskap preget av kjærlighet og tjenerholdning, har ektepar stor frihet til å innrette seg ut fra evner og muligheter.
 
Paulus føyer til uttrykket: «som det sømmer seg». Da viser han til skikk og bruk. Det kan bety at han er seg bevisst å formane ut fra den tids forhold. Men det kan også bety at han mener dette er helt allmenne idealer, godtatt enten man tror eller ikke, enten i den ene eller den andre kulturen. I den tilsvarende formaningen i Efeserbrevet skriver han: «Underordne dere under deres egne menn som under Herren» (Ef 5,22). Det viser at han begrunner det også teologisk. Men nå over til formaningen til mannen:

Menn

«Dere menn: Elsk deres hustruer, og vær ikke bitre mot dem» (Kol 3,19). Å «ikke være bitre» innebærer å stanse med å være ergerlige, uforsonlige, strenge eller grove mot konene sine. 
 
Å elske er blitt et billig og flatt ord på norsk. Det gjelder enda mer det engelske love. I Efeserbrevet gir Paulus en kvalitetsmålestokk for det å elske på en kristelig måte: «Dere menn: Elsk deres hustruer, likesom også Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den, for å hellige den …» (Ef 5,25–26).
 
Da blir kjærlighet noe mer enn å være forelsket eller gi komplimenter for en vakker kjole. Det handler om å gi seg selv som en gave. Et annet sted i Bibelen skildrer Paulus hvordan Jesus elsket: Jesus Kristus ga avkall på den statusen å være Gud lik, han uttømte seg selv og tok en tjeners skikkelse på seg. Det vil si at han viste en tjenerholdning som førte ham inn i en tjenerrolle. Han var villig til å fornedre seg selv og bli lydig, ja, så langt at det førte ham inn i døden. (Fil 2,6–8).
 
Kvinnen formanes til å underordne seg. Mannen formanes til å elske på samme måte som Kristus elsket. Jeg vil mene at formaningen til mannen egentlig er mer krevende enn formaningen til kvinnen. For Kristus elsket på en slik måte at han underordnet seg og ble en tjener på en selvutslettende måte. Denne balanseringen mellom formaningen til mannen og kvinnen er viktig, når det så fort kommer opp blokkeringer rundt tanker som underordne seg og være en tjener. En kristen mann skal elske ved på en tjenende måte underordne seg under sin kone.
 
Så følger en ny formaning, Kol 3, vers 20:

Barn

«Dere barn: Vær lydige mot deres foreldre i alle ting, for det er til behag for Herren.» Begrepet lydighet blir ikke sett på som noe ideal i dag. Jeg tror grunnen er at vi hører så mange historier om overgrep og misbruk. 

Vi lever i en tid da storfamilie og nabonettverk faller sammen, og narsissisme, egoisme og likegyldighet tar over. Dermed kan det onde lettere få tak og utbre seg uten å bli oppdaget og påtalt. 

Men lydighet er et godt ideal i ethvert samfunn. Det betyr å høre etter og handle etter det en hører. Vi må høre etter og lyde reglene i det offentlige samfunnet. 

Foreldrene våre har på tilsvarende måte fått et oppdrag på vegne av Gud å ta seg av og sette grenser for barna. Barn skal svare med å vise respekt og lojalitet og lyde dem, så sant de fremmer det gode. Gud setter pris på at ordningene fungerer slik – «det er til behag for Herren». 

Fedre

I vers 21 får vi et nytt formaningsord på hustavlen: «Dere fedre: Gjør ikke barna deres bitre, slik at de mister motet.» Dette kan med fordel leses i lys av ordet i Ef 6,4: «Og dere fedre: Vekk ikke sinne hos barna deres, men oppdra dem med Herrens tukt og formaning.» 

Først merker vi oss at her får fedrene et spesialord. De har tradisjonelt hatt lett for å stikke av fra barneoppdragelsen, grensesettingen og omsorgen for neste generasjon. «Det får du ta deg av,» sier de til kvinnene. Her oppfordres menn til å ta ansvar. Men menn kan lett bli saklige og kalde og trenger å lære seg mer av kvinnens varme og omsorg. 
 
En oppdragelse uten omtanke og mildhet skaper lett bitterhet og sinne. Ja, i all grensesetting og oppdragelse kan vi bli urimelige hvis vi ikke viser kjærlig innlevelse. Barn kan miste motet når de møter hjerteløs strenghet slik at de blir irriterte og hissige. Vi skal formane og tukte, men ikke vekke sinne, bitterhet og motløshet. 

Tjenere

  Når det i vers 22 tales om tjenere, går det egentlig på slaver. Slaveriet som ordning er heldigvis avskaffet. De holdningene Paulus formante til, har vært med på å underminere oldtidens slaveri. Ordene er likevel relevante i alle slags tjenesteforhold. Hør hvordan tjenerne skal se arbeidet sitt i et stort perspektiv: «Dere tjenere: Vær lydige mot deres jordiske herrer i alle ting, ikke med øyentjeneste for å gjøre mennesker til lags, men av et oppriktig hjerte, i ærefrykt for Herren.»
 
Å gjøre en god hverdagsjobb har med forholdet til Herren å gjøre. Det er lett å gjøre noe bare for syns skyld. Her får vi inn i hverdagen idealer som lojalitet, villighet, sannhet, kvalitet, respekt og mye annet godt. Vi har en mester i himmelen å stå til tjeneste for.

Avrunding

Paulus lar formaningen til tjenerne gjelde oss alle, i alle de rollene vi har, vers 23: «Det dere gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker.» Dette er en god avrunding av hele avsnittet, for han utdyper tanken fra vers 17: «Og alt dere gjør, i ord eller gjerning, gjør det alt i Herren Jesu navn, med takk til Gud Fader ved ham!» I begge setningene er overlyset fra himmelen tydelig. Og han avslutter med vers 24, der det evige håpet og lønnen som venter, står i fokus: «For dere vet at dere skal få arven til vederlag av Herren. Tjen Herren Kristus!»
 
Mye kan sies om et kristenliv i nære relasjoner. Jeg har pekt på formaninger vi får, særlig fra ett bibelavsnitt. Andre ord gir oss nye tankevekkere og nye perspektiver. Guds ord er i alle fall en gave og et lys vel verdt å ta imot, høre, lyde og følge. 

OPL108