Tro i motvind. Filipperbrevet
Flygere kan bruke autopilot. Men kjører du båt og bil, må du stadig justere kursen. Bilen fører oss på en vei som går opp og ned, hit og dit. Båten er utsatt for vind og strømmer.
Vi holder vel kursen i livet som kristne? Målet vårt må være å leve som Guds barn og komme hjem til ham. Vi kan ha forskjellige yrker, plasseringer, oppgaver og kall. Men det viktigste er hva slags holdninger vi har.
I en serie på åtte gjennomgåelser skal vi lære om Bibelen og takke Gud. Filipperbrevet er et skrift om holdninger. En holdning er noe mer enn en mening. Det er noe annet enn en handling. En holdning er en indre innstilling, et sinnelag i hjertet. Filipperbrevet bruker ordet sinn.
Holdninger
Paulus var fange da han skrev brevet. I fengsel settes holdningene på prøve. Da gjelder ikke bare hvordan man har det, men hvordan man tar det.
Bakgrunnen for brevet er at Paulus ville takke for en gave, penger han kunne kjøpe mat for. Men hvor mye mer det er blitt! Hovedtemaet hans er: Vis glede under alle forhold.
Tilbake til det med holdninger. Jeg har vært med på å ansette medarbeidere. Mindre og mindre la jeg vekt på eksamenspapirer. Det viktigste jeg prøvde å registrere, var holdninger. Er vedkommende positiv, begeistret, et Ja-menneske?
Forholdene for oss mennesker er svært forskjellige. Noen sier: Hvis det bare hadde vært slik og slik, så ville jeg vært positiv. Da skulle jeg vært glad.
En kristen tenker ikke så mye på hvordan en lever under forhold, men hvordan en lever gjennom forhold, over og i forhold.
Filipperbrevet består av bare 104 vers. Glede er nevnt over 20 ganger. Det går som en sølvtråd gjennom hele skriftet: Vær glad. Vis glede.
Noen trenger av og til blodoverføring. Filipperbrevet vil gi oss gledeoverføring.
Hvem og hva
Nå leser vi vers for vers, fra kapittel én, og så kommenterer jeg innimellom. Tema i vers 1: Hvem er vi, og hva er vi?
«Paulus og Timoteus, Kristi Jesu tjenere – til alle de hellige i Kristus Jesus som er i Filippi, sammen med tilsynsmenn og menighetstjenere.»
Paulus og Timoteus skriver brevet. De presenterer seg og definerer seg aller først. Vi setter ofte navn og tittel under brev eller avisinnlegg. Kanskje den bibelske måten er greiere?
De to er tjenere. Det betyr: Hjelpe til-mennesker. Det motsatte av herrer, sjefer eller maktmennesker. Minister er det latinske ordet for tjener. En minister er en tjener. En tjener er en minister. Er det ikke fint?
Å være en tjener gir glede og sparer deg for mye. Du slipper jakten på status. Trenger ikke klatre. Det er ikke noe poeng å være kjendis. En tjener behøver ikke være selvopptatt.
Brevet skrives til de hellige. Det betyr at de er utskilt fra det verdslige, innviet til Gud. Det handler ikke om ytre fremtreden i klesdrakt eller væremåte. Det har å gjøre med en indre innvielse til Herren. Jeg har lagt meg på Guds alter som et takkoffer til ham.
Hva vi har
Tema i vers 2: Hva har vi?
«Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!»
Nåde får vi ufortjent. Den kommer ovenfra. Freden bor inni oss. «Å eie Guds fred er en dyrebar skatt,» heter det i en sang. Grunnbetydning av ordet nåde er velvilje, yndest, at jeg møter vennlighet og imøtekommenhet. Det heter på gresk charis. Vanlig hilsen på den tiden var å si chaire – hei. Paulus spiller bevisst på likheten og «kristner» på en måte en hverdagslig hilsen. Ordet fred heter på hebraisk Shalom. Paulus tar med det beste fra to kulturer.
Fellesskap i arbeidet
Over vers 3 kan vi sette overskriften: Rikt fellesskap i arbeidet:
«Jeg takker min Gud så ofte som jeg tenker på dere. Alltid når jeg ber, gjør jeg min bønn for dere alle med glede, for fra første dag og like til nå har dere hatt samfunn med meg i arbeidet for evangeliet.»
Paulus ba når han ble minnet om å gjøre det, og da tenkte han på vennene sine. Når han mintes dem, ble han glad. Det gjelder også for oss å finne glede i Guds folk. Noen har en tendens til å forakte medkristne. Det ligger langt fra Paulus. Han husker på dem og gleder seg. Det ligger masse glede i gode minner om felles samvær med venner og medarbeidere.
Jesus vil fullføre
Hva er grunnlaget for deg, om du skal være en glad kristen? Hva bygger vi en positiv holdning på? Jeg summerer opp det vi leser i vers 6: Jesus begynte – han skal også fullføre.
«Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag.»
I Sal 138,8 finner jeg en like glad og trygg forvissning: «Herren vil fullføre sin gjerning for meg.» Det betyr ganske enkelt: Gud har kontrollen. Hele tiden.
Hva med livet ditt? Er du bekymret for noe spesielt? Er noe i ferd med å rakne? Ikke alt går oppover og fremover.
Tenk på ordene begynne og fullføre. Disse to ordene rammer inn livet vårt. En ting er sikkert: Det har begynt. Ja, vi er også kommet langt på vei. Hvordan har det gått så langt?
Noe annet er sikkert for en kristen: Det skal bli fullført. Jesus brukte akkurat det ordet da han døde på korset: Det er fullbrakt. Slik kan du se det når livet ditt oppsummeres. Nå har det nådd sitt mål, fullkomment regissert av min allmektige Far.
Mye stjeler gleden fra livet vårt: Bekymring, stress og frykt. La alt sammen drive deg til Gud! Han vil fullføre på en god måte alt som virker flokete.
Glede i Guds folk
Paulus satt i fengsel da han skrev. Han kunne laget en klagesang. I stedet registrerer vi fire aktiviteter hos Paulus: Han takker (v. 3), han ber for vennene sine (v. 4), han tenker på vennene sine (v. 7) og han lengter etter dem (v. 8). Det viser oss noe om at kristen tro retter seg mot fellesskapet.
Hør fra vers 7: «Det er jo bare rett at jeg tenker slik om dere alle, fordi jeg bærer dere i mitt hjerte; for dere står sammen med meg i nåden, både når jeg er i lenker og når jeg forsvarer og stadfester evangeliet. For Gud er mitt vitne på hvordan jeg lengter etter dere alle med Kristi Jesu hjertelag.»
Har du glede basert på Guds folk? Lengter du etter dem? Eller definerer du deg utenfor? Syns du at du klarer deg uten andre kristne? Det såkalte vennesamfunnet er ikke en klikk, men Guds venner. De bærer hverandre. De står sammen. En kvinne sa: «Jeg har ikke andre selskaper enn når jeg har misjonsforening.» Hennes form for selskapelighet var å ta imot Guds medarbeidere som støtter utbredelsen av Jesu Kristi rike på jorden.
Et mål for kristne
I vers 9 svarer Paulus på et nytt spørsmål: Hva slags mål har vi som kristne? Hva ber Paulus om for vennene sine?
«Dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på kunnskap og all innsikt,» skriver han.
Målet vårt er altså å få en kjærlighet som er stadig rikere på kunnskap og kjennskap til Gud, Jesus og Bibelen. Vi trenger en sunn dømmekraft, en kristen evne til vurdering. Innsikt er et fint ord – at vi titter inn bak fasaden og forbi førsteinntrykket. Vi kan ikke og skal ikke være glad i alt mulig, heller ikke glad for alt mulig. Dette er en viktig bønn for oss personlig – å få en god kristen vurderingsevne. Vi ber lett om alt mulig annet.
Hvorfor trenger vi god og kjærlig dømmekraft? Paulus svarer, vers 10:
«Slik at dere kan dømme om hva som er rett i de forskjellige spørsmål, for at dere kan stå rene og uten lyte til Kristi dag.»
Masse spørsmål dukker opp for dem som vil leve som Jesu etterfølgere. Slik var det før, slik er det nå. Vi trenger å kunne bedømme rett. I første ledd i vers 10 sier Paulus: Bli bevart som Guds barn mens dere lever her og nå. I andre ledd sier han: Bli bevart fram til evigheten.
Målet vårt – dypest sett – uttrykkes i vers 11: «fylt av rettferds frukt ved Jesus Kristus, Gud til ære og pris.» Målet er å leve til Guds ære. Det handler ikke om meg, hvordan jeg får til ting for meg selv, men om å bære frukt ved Jesus og for Jesus.
Negative og positive holdninger
Jeg bringer gjerne videre noen gode nøkler til å få tak i budskapet i Filipperbrevet. Det er forskjell på negative holdninger og positive holdninger. Det er bare de siste som fører til glede.
En negativ holdning viser seg når folk sier:
– Jeg må ha visse ting før jeg kan bli glad.
– Andre har ansvar for å gjøre meg glad.
– Gleden er noe «der ute», alltid i fremtiden, noe må skje først.
En positiv holdning viser seg når folk sier:
– Jeg trenger nesten ingenting konkret for å være glad.
– Jeg kan finne mine egne grunner til å være glad.
– Jeg vil velge gleden her og nå. Jeg trenger ikke vente på at noe spesielt skal falle på plass.
Paulus valgte å ha en positiv holdning, han ville bevisst være en glad og takknemlig person, han var trygg på at en kristen innstilling og et sinn preget av Kristus, kunne bære ham gjennom vanskelighetene.
Den andre siden av saken er at Gud ga Paulus en slik holdning – i Kristus.
OPL097