Hvem kan Gud bruke?

Maria, hun som ble mor til Jesus, er et eksempel og forbilde nettopp på dette. Engelen Gabriel sa til henne: «For ingenting er umulig for Gud. Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg etter ditt ord!» (Luk 1,37–38). Hun vendte seg mot Gud, bekjente seg som tjenerinne, var opptatt av at Guds ord skulle bli oppfylt.
 
Maria søkte fellesskap. Hun besøkte den mye eldre slektningen Elisabeth. Hun var i høy alder blitt gravid og skulle føde døperen Johannes. Maria skulle føde gutten som en engel hadde gitt navn, Jesus. I forbindelse med at barn skal bli født, finner du de mest storslåtte lovsangene i Bibelen. Jeg tenker på Hanna, Maria, Sakarias og Simeon. Hør denne, Luk 1,46–55:

«Maria sa: Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min Frelser, fordi han har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, fordi han har gjort store ting mot meg, han, den mektige, og hellig er hans navn.
 
Hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham. Han gjorde storverk med sin arm, han spredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanker. Han støtte mektige ned av deres troner og opphøyet de små. Hungrende mettet han med gode gaver, men rikfolk sendte han tomhendte bort. Han tok seg av Israel, sin tjener, for å komme i hu sin miskunn, – slik han hadde talt til våre fedre – mot Abraham og hans ætt, til evig tid.»

1. Herren er stor. Ingen ting er umulig for Gud.

Han har makt. – «Riket er ditt, makten og æren i evighet,» lærte Jesus oss å be i Fadervår. «Vår Gud, han som vi tjener, er mektig til å frelse oss,» sa Daniel og hans menn (Dan 3,17). «Gud er mektig til å gi dere all nåde i rikelig mål, for at dere alltid og i alle ting kan ha alt det dere trenger til, og ha overflod til all god gjerning,» skrev Paulus (2. Kor 9,8). Herren har makt som ingen andre. 

Han var vist denne makten også i ditt liv, ikke sant? Ved å gi deg alt du trenger, ved å gi deg sin nåde i rikt mål.

Han er hellig. Det er den andre sannheten Maria understreker i lovsangen sin. Her tar hun også frem gamle, klassiske temaer fra troens historiske skattkammer. «Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud! All jorden er full av hans herlighet,» fikk profeten Jesaja høre da han ble kalt (Jes 6,3). Herrens hellighet innebærer at han avviser synden og det onde. Men hans hellighet innebærer at han ikke avviser synderen som vender om og ber om nåde, han kommer ikke med brennende vrede. Hans harme mot synden har rammet hans egen sønn. 

Det tredje Maria fremhever ved Gud, er at Han viser miskunn og barmhjertighet. «Herren er … miskunnelig i alle sine gjerninger,» vitner David i salmen (Sal 145,17). «For Herren er overmåte barmhjertig og miskunnelig,» vitner Jakob i brevet sitt (Jak 5,11). «For fjellene kan vel vike, og haugene rokkes, men min miskunnhet skal ikke vike fra deg, og min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, han som forbarmer seg over deg.» Det er budskapet fra profeten Jesaja (Jes 54,10).
 
Kontrasten blir stor til meg, lille menneske. Maria setter så treffende ord på denne avstanden. Hun overveldes av takknemlighet og glede: «Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min Frelser, fordi han har sett til sin tjenerinnes ringhet.» 

Gud er nevnt 15 ganger i teksten vi leste. En rekke verb – handlingsord – er knyttet til ham. Maria er overveldet av Herrens store gjerninger i fortid og nåtid. Hun lovpriser. Det er også et kall til oss å takke.

2. Det største i livet er å være en tjener eller tjenerinne

De som Gud kan bruke, er innstilt på å tjene, ikke herske. Maria var en jomfru, kanskje midt i tenårene. Hun ble foraktet fordi hun var ung, enda mer fordi hun ventet barn uten å være gift. Hun ble sett ned på, og fremtiden var usikker. Likevel sa hun frimodig: «Se, jeg er Herrens tjenerinne.» 
 
Kinamisjonæren Robert Morrison sa: «Det største problemet i misjonen vår er at ingen vil være på andreplass. Verden har ennå til gode å se hva som hender hvis alle mister lysten til å få æren for det som skjer. Ville det ikke bli fantastisk hvis ingen brydde seg om å få ros og heder?»
 
Likevel betyr ros mye. «Jeg gjør en masse i denne forsamlingen, men ingen ser det eller bryr seg om meg,» kan det hende noen tenker. Slike følelser bør drive oss til å gi oppmuntring og ære til andre, men de må ikke få oss til stadig å være småsure fordi vi ikke får den rosen vi syns vi fortjener.
 
Herren er god og barmhjertig når han lærer oss tjenerholdningen, og at vi av nåde får være redskap for ham. Jeg er helt unyttig – helt til han tar fatt i meg og bruker meg. Hammeren kan ikke skryte av veggen den har satt opp. Den klarer ikke gjøre noe uten at snekkeren bruker den. Han kjøpte den, han gjorde den i stand, han tok den i bruk. Og i det øyeblikket han legger den til side, er den bare som gammelt jern og skrap. Maria så en slik sammenheng. – Jeg er en tjenerinne, et redskap. Nå vil Gud bruke meg.
 
Gud ydmyker det stolte og selvopphøyende. «Han spredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanker. Han støtte mektige ned av deres troner og opphøyet de små.» Slike kan finnes også i flokken av dem som vil være disipler og etterfølgere av Jesus. Noen lever i den grunnsynden at de glemmer at de bare er en skapning, og at Gud er selv skaperen. De har reist et alter for seg selv i hjertet sitt og tilber det.
 
Jesus proklamerte som et slags program for livet sitt: «Menneskesønnen ikke er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge i manges sted» (Matt 20,28). Vi kan ikke gi livet vårt som en løsepenge, men vi kan gi det som en offergave i takknemlighet. Jesus viste tjenerinnstillingen ved å vaske disiplenes føtter. Det lavest rangerte slavearbeidet tok han villig på seg. «Jeg har gitt dere et forbilde, for at også dere skal gjøre slik som jeg har gjort mot dere,» sa han (Joh 13,15).
 
Bibelen beskriver noen som var for fine til å være tjenere. Det var en menighet der medlemmene følte seg storartede og tilfredse i egne øyne. Laodikea, het den. Alt gikk glatt for dem. Forsamlingen var populær og respektert. De tenkte riktig, de talte riktig, de gjorde det riktige. Men lengselen etter Jesus var det ikke plass til, fordi den selvtilfredse holdningen fylte dem. «Du sier: Jeg er rik, jeg har overflod og har ingen nød – og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken» (Åp 3,17).
 
Hvordan er det med deg og meg? Til den hovmodige sier Herren: «Alle dem jeg elsker, dem refser og tukter jeg. Derfor, ta det alvorlig og omvend deg! Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg,» står det som en hilsen til Laodikea (Åp 3,19–20).

3. Velsignelsen og styrken får vi i Ordet og fellesskapet

Det fins en sammenheng fra slekt til slekt. Maria gjengir og siterer fra en annen lovsang: Hannas, i 1. Samuelsbok, kap. 2. Hanna var barnløs og sørget over det. Men hun fikk barn – Samuel, en politisk og åndelig leder – en som ble en slags frelser for sin tid. Maria lever i Hannas ord og tankeverden. Men ikke bare det: Hun identifiserer seg med det kristne fellesskapet, menigheten og Guds folk. Hun er ingen åndelig solospiller. 
 
En sunn og slagkraftig kristendom blir det når Bibelen får forme tankene og ordene våre. Bibelen er i stor grad en historiebok, om hva Herren har gjort i fortiden. 
 
Det er et særtrekk ved Maria at hun ser Gud i alle dimensjoner. Hun ser oppover og setter Herren umåtelig høyt. Det viser hun blant annet ved å sette seg selv så lavt som hun gjør. Slik ser hun nedover, ikke i forakt for seg selv, men i en realistisk vurdering av hva vi mennesker er og kan få til. Hun lovpriser og takker, fra det lave mot det høye. Så ser hun bakover. Herren har vist sin miskunn «fra slekt til slekt». Han har «talt til våre fedre». Han har gjort storverk med sin arm. Og så ser hun fremover: «Alle skal prise meg salig» fordi jeg fikk være et redskap og bli mor til min frelser. Gud skal vise sin miskunn til evig tid.
 
Mennesker som ikke får en slik utadvendt tro og ser Gud i alle dimensjoner, vender seg lett i feil retning: Innover. Det blir en religiøsitet som søker inn til følelser og innfall. Eller søker astrologi eller meditasjon eller annet ut fra hva en selv kommer til å like eller bli fascinert av.
 
Maria åpnet seg for Gud ved tro og lydighet. Slik ble hun en port som Gud selv kunne tre inn gjennom – inn i denne verden. Ingen av oss får et kall som det hun fikk. Men han har oppgaver også for deg. Han vil bruke deg som en døråpning og et redskap for å tjene andre mennesker. 
 
Det ydmyke tjenerinnstillingen er arbeidsdrakten Gud finner glede i.

OPL096