Den Hellige Ånd og vi

Fordi Ånden er ånd er det lett å kaste skylda på ham for mye. Sunne, balanserte kristne vil derfor gjerne lære fra Bibelen hvem Den Hellige Ånd er, hva han gjør og hva han ikke gjør. 

Noen tror at Ånden er en engel som kan hjelpe oss med nyttige ting. Nei, han er noe mer. Han er Gud, på linje med Faderen og Sønnen. 

Noen snakker om å få åndelig påfyll eller lade batteriene, som om det skulle være Åndens oppgave så å si å øse inn åndelig drivstoff eller elektrisk kraft til sjelen vår. Den Hellige Ånd er Gud og påvirker oss som en person. 

Treenigheten

Hvorfor kan vi si at Ånden er ett med Gud? Er det ikke bare én Gud? Jo, det sies uttrykkelig i Bibelen: «Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én» (5. Mos 6,4). Dette er bekreftet at Jesus: «Dette er det første av alle budene: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én» (Mark 12,29). 

Likevel: Ånden er den tredje personen i Gud. Peter irettesatte en mann som løy for Den Hellige Ånd. Straks etter sier han at denne mannen da ikke har løyet for mennesker, men for Gud (Apg 5,3–4). Ånden har egenskaper som Gud, han er til stede overalt. «Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn?» spør David (Sal 139,7). 

Et ord av Paulus viser at Gud Fader og Den Hellige Ånd er jevnbyrdige: «Men for oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud. For hvem blant mennesker vet hva som bor i et menneske, uten menneskets egen ånd som er i ham? Slik vet heller ikke noen hva som bor i Gud, uten Guds Ånd» (1. Kor 2,10–11). 

Videre vet vi at Ånden deltok da alt ble skapt «Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevet over vannene» (1. Mos 1,2). Noe var i ferd med å skje, Guds skapende Ånd var virksom. 

Videre kan Ånden undervise: «Talsmannen, Den Hellige Ånd … skal lære dere alle ting, og minne dere om alt det som jeg har sagt dere» (Joh 14,26). 

Han vil ikke bare lære eller undervise, men også overbevise. Jesus taler om at han selv skal gå bort, men talsmannen kommer til dere. «Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom» (Joh 16,8). 

Det største en kristen kan oppleve, er å se og erfare Frelserens herlighet. Ånden er opptatt av å herliggjøre Jesus. Ånden sier aldri: Se på meg, lytt til meg, kom til meg, bli kjent med meg. Nei, Ånden sier alltid: Se på Jesus, se hans herlighet, lytt til ham, hør hans ord. Gå til ham for å få liv, lær ham å kjenne, smak hans glede og fred. Ånden er som en spotlight. Å kikke inn i en slik kraftig lampe vil blende deg eller til og med blinde deg. En spotlight er nyttig bare når den kaster lys over andre, slik at vi ser dem klarere. 

En av de sterke bekreftelsene på treenigheten gis av Jesus når han ber oss døpe «til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn» (Matt 28,19). Begrepet «navn» er det samme som «person» i Bibelen. Helt naturlig blir det da at apostelen Paulus velsigner ved å nevne hele den treenige guddommen: «Herren Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle!» (2. Kor 13,13). 

Noen vil si at det da blir tre guder, for 1 + 1 + 1 = 3. Men tenker vi hvor levende og kraftfull Gud er, kan vi like godt tenke at 1 x 1 x 1 = 1. Gud er ikke tredobbel, men tre i én. Ånden er et ledd i treenighetens synergieffekt. 

Ånden som person

Nå har jeg sagt noe om Åndens plass i treenigheten. Men jeg må vende litt tilbake til Ånden som person i guddommen. Hva særpreger en person? En upersonlig kraft kan ikke ha følelser. Men det har Den Hellige Ånd. Det er mulig å opptre slik at han sørger. Apostelen formaner: «Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg» (Ef 4,30). 

En person utfører konkrete handlinger, som å tale, høre og tenke. Bibelen viser at Ånden er opptatt av dette. Han taler. Lukas forteller: «Mens de holdt gudstjeneste og fastet, sa Den Hellige Ånd: Ta ut for meg Barnabas og Saulus til den gjerning som jeg har kalt dem til!» (Apg 13,2). 

Ånden ikke bare taler, han hjelper også oss til å tenke, tale og be, ved hjelp av et ukjent språk, formet i sukk og lengsel. Paulus skrev: «Ånden [kommer] oss til hjelp i vår skrøpelighet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord» (Rom 8,26). 

Ånden har lengsler, han søker å oppnå noe, og ut fra det han ønsker, ber han for Herrens barn: «Han som gransker hjertene, vet hva Ånden trakter etter. For det er etter Guds vilje han går i forbønn for de hellige» (Rom 8,27). 

Ånden og livet

Det gis ingen frelse uten ved Faderen og Sønnen. På samme måte fins det ingen frelse uten Ånden. Det som Faderen har planlagt, og Sønnen ordnet ved sin død og oppstandelse, det anvender og virkeliggjør Ånden i våre liv. 

En kristen har fått et nytt åndelig liv. Jesus kom i samtale med den lærde Nikodemus en mørk natt, og Jesus sa: «Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike. Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd,» sa Jesus. Vi skal merke oss at ordet for vind og ordet for ånd eller pust er det samme både i Det gamle og Det nye testamente. Det forklarer hva Jesus sa: «Vinden blåser dit den vil. Du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden» (Joh 3,5–8). 

En enda dypere forklaring på sammenhengen mellom Ånden og gudslivet hos en kristen, finner vi i Romerbrevet: «Men dere er ikke i kjødet, dere er i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Men om noen ikke har Kristi Ånd, da hører han ikke Kristus til. Dersom Kristus bor i dere, da er nok legemet dødt på grunn av synd, men ånden er liv på grunn av rettferdighet. Men dersom hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også levendegjøre deres dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i dere» (Rom 8,9–11). Her tales det om Ånden i hjertet, Ånden som virksom idet vi er rettferdiggjort, og Ånden som virksom ved oppstandelsen til det evige livet. 

Ånden i rettferdiggjørelsen og helliggjørelsen

Den treenige Gud var aktiv da vi ble frelst, i rettferdiggjørelsen. Da vi ikke kjente Gud, var vi åndelig forurenset på grunn av syndene våre. «Men dere har latt dere vaske rene. Dere er blitt helliget, dere er blitt rettferdiggjort i den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd» (1. Kor 6,11). Legg merke til at her nevnes hele treenigheten: «Den Herre Jesu navn og … Guds Ånd» 

Den Hellige Ånd spiller også en avgjørende rolle i helliggjørelsen. Ånden driver oss, tilskynder oss til å bli mer lik Jesus. «For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn» (Rom 8,14). 

Når vi drives eller jages fram av noen, så er vi på vei, vi er på vandring. Da spiller Ånden en viktig rolle: «Men jeg sier: Vandre i Ånden! Så skal dere ikke fullføre kjødets lyst. For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet. De to står hverandre imot, for at dere ikke skal gjøre det dere vil. Men hvis dere blir drevet av Ånden, da er dere ikke under loven» (Gal 5,16–18). 

Ånden gir utrustning

Alt i gammeltestamentlig tid utrustet Ånden ledere til tjeneste. Josef havnet som slave i Egypt. Han satt lenge i fengsel før han ble oppdaget som drømmetyder og en klok mann. «Og farao sa til sine tjenere: Kan vi finne en mann som denne, en mann som har Guds Ånd?» (1. Mos 41,38). 

Moses var utrustet av Ånden, men strevde alene under en stor byrde av arbeid og ansvar. Herren lovte at han skulle få avlastning: «Jeg vil ta av den Ånd som er over deg, og legge på dem, så de kan bære byrden av folket sammen med deg, og du ikke skal bære den alene» (4. Mos 11,17). Kan vi si at åndelig solospill er en selvmotsigelse? 

Profeten Samuel gjorde en symbolhandling overfor David: «Da tok Samuel oljehornet og salvet ham midt iblant brødrene hans. Og Herrens Ånd kom over David fra denne dagen og siden» (1. Sam 16,13). 

Jesus talte om Ånden, og da ikke bare som en gave til apostlene eller de ivrigste kristne. Ordene var rettet til alle som holder fast ved Jesu bud, som bøyer seg for alt Jesus har lært oss. «Faderen … skal gi dere en annen talsmann, for at han skal være hos dere for evig, sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, for den ser ham ikke og kjenner ham ikke. Dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere.» (Joh 14:15-17). 

Ut fra dette tror jeg at alle Guds barn allerede har fått Guds Ånd. «Men vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal kjenne det som Gud i sin nåde har gitt oss» (1. Kor 2,12). 

Åndsdåp?

Men gis det ikke en spesiell åndsdåp til enkelte som er kommet videre? 

Jeg tror ikke det er noen åndsdåp utenom gjenfødelsen. Men Gud ber oss hele tiden om å bli mer fylt av Ånden. Da må vi ikke se på Ånden som noe som skal fylle den åndelige bensintanken eller lade opp det åndelige batteriet. Vi ber om at han er mer til stede hos oss, får mer plass i tanke og bevissthet, at han øver større innflytelse over livet vårt. 

Ånden oppfordrer oss til å avstå fra noe og legge vekt på noe annet. «Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden, så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter, og alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn» (Ef 5,18–20). Ut fra dette vil jeg for min del være avholdsmann, fylle meg med mye god kristen sang og musikk, og være en takknemlig person. 

Vi vet vi har retninger i kristenheten som legger stor vekt på Åndens synlige virkninger blant troende og i menigheten. Da må jeg i all ydmykhet få sitere en kristen leder som sier: «Mange såkalte karismatikere er bedre på opplevelser enn på teologi. Ofte løper opplevelsene fra den bibelske forståelsen.» Jeg leser Bibelen slik at den ber oss være varsom i forhold til det følelsesbaserte. Vi har opplevd at mennesker som snakker mer og mer om Ånden, begynner å styre møtene i merkelige retninger som har mindre og mindre røtter i Skriften. Enkelte måler sitt forhold til Gud ut fra hvor dramatisk eller merkelig deres opplevelse med Den Hellige Ånd er. 

Tungetale

Er ikke tungetale et tegn på at en er blitt åndsdøpt? Det fins ingen lære om dette, men det slo ut slik i noen tilfeller som er skildret i Apostelgjerningene. Paulus er mer opptatt av å dempe tungetalen enn av å tilskynde den i første Korinterbrev. I hvert fall er ikke tungetalen noe tegn på en åndelig klasse to.
 
Profeti

Hva med profeti? Den er en gave, omtalt blant en rekke andre nådegaver. Men profetien må ikke tre fram slik at en legger til noe i forhold til Skriftens ord. Det er bedre med to ord fra Skriften enn hundre ord profeti. Bare Bibelen er fullkommen og har autoritet «Alt Guds ord er rent. Han er et skjold for dem som tar sin tilflukt til ham. Legg ikke noe til hans ord, for at han ikke skal straffe deg, og du stå som en løgner!» (Ord 30,5–6) 

Vi må ikke oppmuntre til profetiske ord som styrer enkeltmennesker eller spår om fremtiden. Det er lett at egne tanker blir blandet opp med Guds tanker. Den beste profetiske tale virker til «oppbyggelse, formaning og trøst» (1. Kor 14,3) og minner Herrens venner om sannheter og løfter fra Guds ord. I stedet for å bruke formelen «Så sier Herren» – tilta oss en profetisk myndighet og så formulere frie tanker ut fra det – blir det mer tyngde om vi sier: «Bibelen taler … Herren har sagt i sitt ord …» 

Helbredelse

Gud helbreder også i dag, men det er neppe klokt å innstifte en slags helbredertjeneste ved én spesiell person. Gud kan helbrede, og det kan skje til hans ære når vi følger det som står i Jakobs brev: «Er noen blant dere syk? La ham kalle til seg menighetens eldste, og de skal be for ham og salve ham med olje i Herrens navn. Og troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren skal reise ham opp, og har han gjort synder, skal han få dem tilgitt» (Jak 5,13–15). 

Nådegaver

Hvordan finner vi vår nådegave? Bare gå inn i tjenesten, så vil Gud gi de gavene og den utrustningen du trenger. Gjør det ikke overåndelig. Se etter behov, og prøv å møte disse behovene. Har en åndelig bror eller søster tro for at du skal utføre en spesiell tjeneste i forsamlingen, og spør deg om det, så vurder alvorlig om ikke dette kan være et kall fra Herren. 

Det er knapt noen større gave å ha eller få enn Åndens gaver. Han arbeider i deg. «Men for dere, brødre, som er elsket av Herren, – for dere skylder vi alltid å takke Gud, fordi han fra begynnelsen har utvalgt dere til frelse, ved Åndens helliggjørelse og ved tro på sannheten» (2. Tess 2,13). 

Vi er kalt til å være Guds medarbeidere, adlyde Jesus, verdsette hans ord og gjøre det som ærer hans navn. «Dersom vi lever i Ånden, da la oss òg vandre i Ånden!» (Gal 5:25) 

Ånden som rådgiver

Apostlene skulle få Ånden. Det førte først og fremst til at de ble vitner om Jesus. «Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende» (Apg 1,8). De mest åndsfylte menneskene jeg har møtt, er slike som har vært engasjert i å bringe ut evangeliet i Norge eller til misjonslandene. 

Hver dag vi vandrer i tro, er Ånden i virksomhet med sine overnaturlige krefter. Når vi fylles av Guds kjærlighet og tenker på hvor storartet Jesus er, når vi leser Guds ord, forstår det og tror det, når vi vender oss bort fra synden, når vi på en ikke-egoistisk måte tjener andre – da virker Ånden med kraft i oss. 

Ånden er en paraklet, som betyr en rådgiver, advokat, forsvarer, oppmuntrer, trøster og hjelper. Han er opptatt av at Kristus får større plass i livet vårt. Ånden sørger for at sannhetene om Gud og Jesus settes i brann i hjertene våre. 

Da ber jeg om at «han [Gud] etter sin herlighets rikdom, ved sin Ånd må gi dere å styrkes med kraft i det indre menneske, at Kristus må bo ved troen i deres hjerter … så dere kan bli fylt til hele Guds fylde» (Ef 3,14–19). 

OPL209