De store kontrastene i livet

Det viktigste ved å lese Guds ord, er å bli korrigert i tankene og holdningene våre. Vi lever i en tid og en kultur som tenker på én måte. Bibelens åpenbaring gir oss oppmuntring til å ha en annen innstilling. Da blir gjerne avstanden stor mellom det livet vi lever, og det Jesus og apostlene beskriver

Vi skal se litt på første del av den såkalte Bergprekenen, som Jesus holdt. Denne talen handler om livet som disippel, om å lære hvordan livet i Jesu spor er annerledes enn livet i konformitet med denne verdens idealer.

Denne teksten blir gjerne tatt frem på Allehelgenssøndag. Da er også kontrastene store – mellom håp og sorg, takknemlighet og selvbebreidelser. Vi tenker på dem som er gått bort, og vi kan pendle mellom sorgen og selvkritikken om at vi ikke sørger mer. Nå løfter vi oss opp fra de skiftende følelsenes urolige landskap og hører hva Jesus vil si om det salige livet, Matt 5,1–12:

«Da han så folket, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og hans disipler kom til ham. Han tok til orde, lærte dem og sa:
Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres.
Salige er de som sørger, for de skal trøstes.
Salige er de saktmodige, for de skal arve jorden.
Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.
Salige er de barmhjertige, for de skal finne barmhjertighet.
Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.
Salige er de som stifter fred, for de skal kalles Guds barn.
Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres.
Ja, salige er dere når de spotter og forfølger dere, og lyver allslags ondt på dere for min skyld.
Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. For slik forfulgte de profetene før dere.»

Vi merker oss at Jesus trådte opp på fjellet for å tale. Den store folkelederen Moses klatret også opp på berget da han la frem den viktige talen fra Gud om de ti budene. Nå er det som en ny lovgivning skal gis, den nye pakts lov, evangeliets normer, der verdiene på mange måter er helt annerledes.

I stedet for «Du skal …» sier han nå «Salige er de …» Jesus er ikke opptatt av premier for fremragende livsførsel, men her sies mye om Guds nåde og mildhet. Den er størst mot dem som etter menneskelig vurdering er tapere og strykkandidater. «Salige er dere … Lykkelige er dere …» Hvem snakker han om?

De som er fattige i ånden.

Det fins mange forsøk på å oversette dette uttrykket. «… som vet at overfor ham er de fattige», en tysk oversettelse. «… som ikke har noe å pukke på overfor Gud», Schindler. «… de maktesløse», (Seidelin). «… de lutfattige i ånden», Rotherham. «… de som er ydmyke av sinn», Phillips. «… som vet seg fattige», Gunnes.

Martin Luther sier om saligheten: «Den som ikke mottar saligheten av bare nåde før alle gode gjerninger, vil aldri motta den. Alt hva menneskesinnet kan tenke ut, la det være så hellig det bare vil, og la mennesker synes om det hva det vil, må falle til jorden dersom mennesket skal bli salig. Hvordan enn mennesker steller seg, kan de ikke komme til salighet uten at Gud først kommer med sitt ord, som bringer Guds nåde og opplyser hjertene, og så slå inn på den rette veien. Den rette vei til å bli salig, er å tro på Kristus og tjene sin neste,» sier Luther.

Porøs hjertejord

Misjonæren Asbjørn Aavik fortalte i sin tid at uttrykket «fattig i ånden» er oversatt til kinesisk med et uttrykk som betyr «porøs hjertejord». Da tenkes det på den åkeren som er pløyd og harvet og klar til å ta imot såkornet.

En disippel har en porøs hjertejord overfor Guds ord, et hørende øre overfor det Jesus sier, en spesiell mottakelighet overfor såkornet som har en så uvirkelig stor spirekraft. Når Jesus blir stor, blir jeg liten. Himmelriket tilhører dem som er fattige i seg selv.

På en måte utdyper Jesus dette i Matt 20,16: «Slik skal de siste bli de første, og de første de siste.» Vi har vår forståelse av hva som er på topp og hva som er på bunn. Jesus snur om på rangeringen. De fattige er lykkeligst. De siste blir de første. De stolte og hovmodige vil miste sin høye posisjon.

Det kan virke som om den første saligprisningen er en overskrift, og de andre en nærmere utdyping av uttrykket «fattig i ånden».

Utdyping av "de fattige"

– Salige er de som sørger, sier Jesus. De skal få trøst. Livet er fullt av sorger. Et brutt forhold. Et arbeid jeg ble utestengt fra. En evne jeg mistet. «Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, [er] barmhjertighetens Far og all trøsts Gud» (2. Kor 1,3).

– Salige er de saktmodige. De saktmodige er de tålsomme, de som ikke presser på for å oppnå fordeler eller rettigheter på bekostning av andre. De tier stille når de blir skjelt ut. De lager ikke oppstyr for å sikre seg goder. De overlater til Gud å ta seg av dem. De er nesten for gode for denne verden. Jesus gir oss et eksempel litt senere ute i samme kapittel når han sier: «Om noen tvinger deg til å følge ham én mil, da gå to med ham!» (Matt 5,41).

– Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten. De skal mettes, sier Jesus. Her ser vi heller ikke spor av egoisme. Disse salige ser ut over seg selv. De lengter etter rettferdighet i denne verden, og at Guds frelsende rettferdighet skal bli gitt til syndere.

– Salige er de barmhjertige, for de skal finne barmhjertighet. De som viser inderlig hjertelag for andre, har også fått evne til å krøke seg ut av seg selv og virkelig se sine medmenneskers behov og nød. Som eksempel kan vi nevne de fire karene som bar en sengeliggende på en båre, hugde hull i taket der Jesus var, og senket ham ned foran Jesus. Mannen ble både tilgitt og helbredet.

– Salige er de rene av hjertet. De skal se Gud. Det betyr ikke at de syndfrie, men de er litt mer glassklare og gjennomskinnelige enn andre. De er forsvarsløst åpne og bekjenner at de har et kampforhold til urenheten. De tar imot en renhet som stammer fra renhetens virkelige kilde: Guds nådes brønn.

– Salige er de som stifter fred. De skal kalles Guds barn. Jesus kom for å skape fred. Det kostet ham livet. Men salig var han likevel.

– Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld. De blir utsatt for baktalelse og uthengning. Ja, salige er dere når de spotter og forfølger dere og lyver all slags vondt på dere, sier Jesus.

Ni ganger lyder ordet salig.

Det er som ni tunge slag fra en kirkeklokke. Tar du bort de to siste, som mer beskriver hvordan de troende opplever denne verden, får vi sju saligprisninger. De seks første har å gjøre med hjerteinnstillingen hos et Guds barn. Den sjuende peker på freden, og den svarer til sabbatsdagen, hviledagen. Det er sagt at dette skapelsens seksdagersverk skjer av intet. Gud skapte verden av ingenting. Han skaper disipler og tjenere av dem som er fattige i seg selv og som trenger Guds nåde og livshjelp.

Livet som disippel er det salige liv, der rike løfter gis til alle oss som ikke kan love å kunne gi noe igjen.

Tiggerplassen

Jesus vil lære oss: Det er rikt å få være på tiggerplassen. Maria valgte den gode del, sa Jesus, da hun valgte å lytte til Ordet fra Mesteren i stedet for å bli travel og sint. Der på den saktmodiges plass skal vi få se Gud – også når de håner, spotter og forfølger, snakker vondt om og lyver på oss.

Selve himmeriket gis i bytte. Det kan høres stakkarslig ut å være plassert blant de fattige i ånden. Men Herren har store og rike overraskelser gjemt for barna sine. Vi skal få være med i tjenester og gjerninger. Vi kan tenke på ordet salighet og knytte det til alt det rikeste av liv vi kan tenke oss. Likevel er det ikke mer enn en skygge av hva Gud har i vente for dem som tar vare på ordet om tålmodighet.

Det salige liv gis ikke til de store og selvhjulpne, men til dem som innrømmer sin svakhet og tar imot kraft og nåde fra Gud. De som har gått foran oss, toget ikke inn i himmelen med store gullmedaljer på brystet. Merittlistene ble liggende igjen. «Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres,» sier Jesus. Tro det – også i dag.