Er det noe ord fra Herren?

Kong Sidkia var svak og redd, utsatt for sterke pressgrupper, han ble lurt og utnyttet. Formelt var han den sterke, Jeremia den svake. I virkeligheten var han den svake, mens Jeremia egentlig var sterk. For Jeremia lot seg lede av Gud. 

Kongen hadde godkjent fengslingen av Guds profet. Likevel kunne ikke kongen la være å søke råd hos profeten. Jeg skal ikke gå inn i alle detaljene om dette. Jeg vil bare understreke spørsmålet og svaret: «Er det noe ord fra Herren? Jeremia svarte: Ja, det er.»
 
Jeg har ofte spurt, når jeg har stått overfor nye avsnitt av livet, når usikkerheten er større enn vanlig: Har Gud rettledning å gi i denne situasjonen? «Er det noe ord fra Herren?» Da er det godt å bli møtt av svaret: «Ja, det er.» 
 
Da jeg ba Gud lede meg når det gjaldt ord fra Herren til deg som hører nå, ble jeg minnet om fem sannheter og fem ord:

Herren vil ha deg som elev

Det er mange som kan tenke seg å stå for kristne verdier, og som liker å ha kristne venner. Jesus vil ha deg til disippel. «Er det noe ord fra Herren? Ja, det er.» Matt 9,9: «Da Jesus gikk videre derfra, så han en mann ved navn Matteus sitte på tollboden. Han sa til ham: Følg meg! Og han stod opp og fulgte ham.» 
 
En romersk militæroffiser ga rapport om hvordan han hadde seiret, med å si på latin: Veni – vidi – vici. «Jeg kom, jeg så, jeg vant.» En person som møter Jesus på rette måten og blir en disippel, for ham eller henne er det motsatt: «Jeg kom, jeg så, jeg ble overvunnet.» 

Å bli overvunnet av Jesus på en slik måte, er selve meningen med livet. Jeg kan kjempe for interesser, men blir møtt av motinteresser. Jeg kan kjempe for partier og institusjoner, og oppdage at de er partiske og ufullkomne. Jeg kan velge å følge en person, og bli en disippel. 
 
Det er farlig å adlyde blindt enkeltpersoner, slike som vil herske over andre. Maktmennesker og diktatorer har ødelagt nok. Men det er det tryggeste i verden å følge ham som har skapt verden, som har gitt sitt liv for verden, og som en dag vil gjenopprette verden på den nåværende verdens ruiner, Jesus Kristus, vår Herre.
 
De tolv disiplene av Jesus var ingen dusinmennesker (!). De var svært forskjellige, og de fortsatte å være forskjellige. Men én ting bandt dem sammen: De var ikke opptatt av å realisere seg selv, men å lære Jesus Kristus bedre å kjenne. «Følg meg,» sier Jesus i dag også. Da vil han undervise deg, lede deg og bruke deg i sin tjeneste.

Du skal få all den hjelpen du trenger

«Er det noe ord fra Herren? Ja, det er.» Jes 41,10: «Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.»
 
Dette ordet er også uttalt i en situasjon der en truende krig skapte dystre tanker hos folk. Folk fryktet (du vet vel at terror betyr skrekk?), de var engstelige, de kjente seg svake og hjelpeløse og utmattede, og de så både hit og dit for å få støtte. Midt i dette verset står uttrykket «din Gud». Han er Abrahams Gud, Isaks Gud, Jakobs Gud, Jesu Kristi far og Paulus’ Gud. Men han er også Monikas Gud og Maries Gud og Hildes Gud og Aleksanders Gud osv. 
 
Én har påpekt at ordet fra Herren har ett løfte for hver dag i uken: «Frykt ikke (mandag), for jeg er med deg (tirsdag)! Se deg ikke engstelig om (onsdag), for jeg er din Gud (torsdag)! Jeg styrker deg (fredag) og hjelper deg (lørdag) og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd (søndag).» 
 
Jeg synes de gode ordene fra Paulus i slutten av Filipperbrevet er et vakkert ekko av løftet gjennom profeten Jesaja. Fil 4,19: «Min Gud skal etter sin rikdom fylle all deres trang i herlighet i Kristus Jesus.» Leser vi verset bakfra, kan jeg parafrasere det slik: Lever du livet ditt i Kristus Jesus, som disippel av ham, skal du oppleve noe spesielt. Alt det du trenger (ikke alt du kunne ha lyst på), skal du få. Du skal få det på en herlig, praktfull, overraskende måte. Behovene skal bli tilfredsstilt – ikke i samsvar med din fattigdom, men i samsvar med Guds rikdom. Det lover han som er din Gud.

Du skal få leve i lyset

«Er det noe ord fra Herren? Ja, det er.» 1. Joh 1,7: «Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.»
 
Som mennesker i denne tid er vi opptatt av mange ting: Penger, jobb, reiser, statussymboler. Gud er ikke uinteressert i noe av det, men er særlig opptatt av sannhet, renhet og lys. 
 
Bibelen taler om mørkets gjerninger, det handler da om synd – om tanker, ord og gjerninger som ikke tåler lyset. Synden er i slekt med løgnen og trer frem i det som viser seg skittent målt mot Guds renhet. 
 
«Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.» Jesu, Guds Sønns blod står for det livet som ble ofret som en soning for alle våre synder. Å vandre som en disippel, som en kristen, er som å vasse i en elv. Urene ting kan feste seg ved oss. Men ved hjelp av strømmen i elva blir vi stadig renset.
 
Men bildet av lyset står i fokus for Johannes. Lever vi i lyset, oppdager vi det skitne. Da er grunnlaget til stede for å søke renselse. Og er vi renset i Jesu blod, får vi et fellesskap med hverandre, som Guds barn og Jesu brødre og søstre.
 
I mørket har vi ikke noe valg. Der blir kontakten mellom oss hindret, vi blir isolert. Det er lyset som gjør oss i stand til å skjelne og kommunisere. Jo sterkere lys, dess lettere ser vi forskjellene på godt og ondt. Det er Kristus som gir oss lyset. Det er like sterkt og klart og rent i seg selv, også om det går gjennom forurenset luft. Lyset blir ikke forurenset, men det avslører forurensing.
 
I en sang står det: «Du har ført oss ifra mørket til ditt underfulle lys, For at vi skal få leve helt for deg.» Å leve i lyset er en gave, et tryggere liv i sannhet, renhet, åpenhet og fellesskap.

Herren vil hjelpe deg til å velge ektefelle

«Er det noe ord fra Herren? Ja, det er.» 1. Tess 4,3–5: «For dette er Guds vilje, deres helliggjørelse: Hold dere borte fra hor. Hver av dere må vite å vinne sin egen ektefelle i hellighet og ære, ikke i lidenskapelig begjær slik som hedningene, de som ikke kjenner Gud.» 
Også her leser jeg ordet bakfra: De som ikke kjenner Gud, styres av sine lidenskaper, sitt begjær, sine lyster i forholdet mellom mann og kvinne. Det fokuseres på kropp og nytelser. Slik er det ikke blant dere som tror, sier Bibelen. 
 
Dere er innstilt på at dere skal vinne en seier med å finne den Herren vil gi dere. Og da ber dere om å få noe av Guds blikk for mennesker. «Mennesket ser på det ytre, men Herren ser på hjertet» (1. Sam 16,7). Du ser etter en jente med karakter, du søker å vinne en gutt med klare og gode holdninger. Så underordner vi oss under hverandre og løfter hverandre opp og fram.
 
En kristens store mål er å vokse i troen og bli mer hellig i livet. All utroskap overfor den som Gud har gitt meg, eller vil gi meg, bryter med dette målet. Derfor vil en kristen søke å leve innviet til Gud og med æren i behold overfor mennesker. «Er det noe ord fra Herren?» Ja, han har en god vilje for ditt liv, og han oppmuntrer deg til å vinne en ektefelle i hellighet og ære.

Herren vil lede deg gjennom avgjørelser

«Er det noe ord fra Herren? Ja, det er.» Sal 32,8: «Jeg vil lære deg og vise deg den vei du skal vandre, jeg vil gi deg råd med mitt øye.»
 
En ung person spurte meg en gang: Hva skal jeg gjøre når jeg ikke vet hva jeg skal gjøre? Av og til er vi bare nødt til å ta en avgjørelse. Vi har veid frem og tilbake, tenkt for og imot. Et veivalg ligger foran. Tiden går, livet går videre. Jeg er bare nødt til å velge.
 
Jeg merket meg en som har sagt: «Hvis en baserer sitt liv på prinsipper, er 99 prosent av beslutningene allerede tatt. Ut fra overordnede prinsipper blir det lett å si ja eller nei. Det viser hvor viktig det er med kristne prinsipper.»
 
Hvilke prinsipper styrer avgjørelsene dine? 
 
En berømt forkynner på 1800-tallet ble spurt om hva som var den beste leksen han hadde lært gjennom livet. Han svarte: «Den mest velsignede leksen jeg har lært i livets skole, er å la Gud velge for meg.»
 
Å la Gud velge, det innebærer å ta ham på ordet når han sier: «Jeg vil lære deg og vise deg den vei du skal vandre, jeg vil gi deg råd med mitt øye.»
 
Når han sier han vil lære oss, har det noe med undervisning å gjøre. Da aktiviserer jeg fornuft og logikk. James Packer har skrevet: «Det er en falsk fromhet, en skadelig overåndelighet, som forlanger å få indre inntrykk og klarhet i hjertet uten at det har et rasjonelt og fornuftig grunnlag. En må vende seg til, og tenke over, bibelske sannheter, ja, ha et stevnemøte med Skriftens tanker for oss. Gud skapte oss til tenkende vesener, og han leder våre tanker når vi tenker gjennom tingene mens han er nær oss.»
 
Når ordet sier: «vise deg», så tror jeg det blant annet innebærer å se på dører som åpner seg, og dører som stenger seg til. Gud leder gjennom forholdene.
 
«Jeg vil gi deg råd,» sier Herren. Er du villig til å ta imot råd? For å sitere Packer igjen: «Det er et tegn på innbilskhet og umodenhet å prøve å klare seg uten å ta imot råd når en står overfor større avgjørelser. Det fins alltid mennesker som kjenner Bibelen, den menneskelige natur og våre egne gaver og begrensninger bedre enn vi selv gjør. Og selv om vi ikke synes vi kan følge det rådet vi får, så vil det ikke komme noe annet enn godt ut av at vi grundig tenker gjennom hva vi får høre.»
 
Gud lover oss hjelp. Vi skal få «råd med mitt øye,» står det. «Jeg fester blikket på deg og gir deg råd,» gjengir en annen oversettelse. Det kan hende Gud har en annen fremdriftsplan enn vi. Ventetid kan være læretid. Han vil lære deg og vise deg veien. Stol på det.

«Er det noe ord fra Herren? Ja, det er.» Jeg vil avslutte med den dype bønnen i Salme 86,11: «Lær meg, Herre, din vei! Jeg vil vandre i din sannhet. Gi meg et udelt hjerte til å frykte ditt navn!» Her begynner jeg også bakfra: Mitt største problem, Herre, er mitt delte hjerte, mine vinglete holdninger, at jeg vil gjerne ha med meg både det gode og det onde i livet. Herre, omvend meg du, hjelp meg til å innvie meg til deg. For innerst inne vet jeg at du er både veien, sannheten og livet. Jeg vil vandre i din sannhet. Så lær meg da, Herre, din vei, praktisk, konkret i de dagene jeg skal oppleve!
 
Profeten Jeremia sa til Sidkia: «Om jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg!» Det var ikke bare trivelig for Jeremia å være forkynner under slike forhold. Derfor måtte han si: «Hør bare på Herrens røst i det som jeg taler til deg, så vil det nå gå deg vel …!» (Jer 38,15 og 20). «Er det noe ord fra Herren? Ja, det er.»

OPL076