Håp gjennom sorg og lidelse

Fordi Jesus Kristus er iblant oss, er hver ny dag i denne syndige verden et rekreasjonshjem for Guds rike, hvor et lite menneske som du og jeg får nytt mot, ny tro og nytt håp.
 
Det skal handle om håp i denne serien, og vi skal ta utgangspunkt i det første brevet Peter skrev. Vi tenker sammen på den gamle fiskeren Peter, som i sine unge år hadde valgt å følge Jesus, han som ble talsmannen for de tolv, men som ikke bare to ganger, men tre ganger i påsken bannet på at han ikke kjente Jesus. Lojal og sterk, men snufsende ydmyket av skam og skyld. Til topps og til bunns gjennom tre års læretid. 
 
Han fikk en spesialhilsen fra Mesteren: «Gå og si til hans apostler og til Peter» (Mark 16,7). Dermed fikk han et håp som bar ham gjennom årene som skulle komme. Han ble reddet av nåden og gjenreist av håpet. Nå ble han disippelen med hyrdehjertet, som skulle tjene Guds flokk. En av de viktigste måtene han gjorde dette på, var å skrive to brev. Vi skal hente ut åndelig rekreasjon, himmelsk visdom, mot og håp fra det første av dem.
 
«Peter, Jesu Kristi apostel – til de utvalgte, de som er utlendinger og er spredt omkring i Pontus, Galatia, Kappadokia, Asia og Bitynia, utvalgt etter Gud Faders forutviten, i Åndens helliggjørelse, til lydighet og til å bli renset med Jesu Kristi blod: Nåde og fred være med dere i rikt mål!» (v. 1–2). Sterke ord!
 
Her står det at Gud Fader visste om alt på forhånd. Han visste om syndefallet og korset, han visste hvem som ville søke ham. Og dem som han kjente til, at de ville vende seg til Herren og be om frelse og hjelp og støtte gjennom livet, dem valgte han ut. Dette ordet gjelder også deg.
 
Vi er ikke kastet inn i verden som en tilfeldig terning på et spillebord. Gud visste om deg på forhånd. Han valgte deg ut før tiden ble til. Dette er viktig å tenke på når du opplever forskjellige former for lidelse. Noen har smakt på alvorlig sykdom. Noen er bekymret for en ungdom som går på ville veier. Noen lurer på om ekteskapet deres kan berges. Noen lider under vanskelige forhold på jobben. De tenker på det hver dag, også når de har ferie og fri.
 
Det er sagt at Peter minst femten ganger i dette brevet berører temaet lidelse, med åtte forskjellige greske ord. Derfor skal bibelundervisningen i dag og videre i serien kretse rundt temaene sorg, lidelse og håp. I versene som nå følger, vil jeg peke på seks grunner til at vi kan ha håp når noe gjør vondt i livet vårt.

 1. Vers 3, Vi har et levende håp. «Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde.»
 
Mange mennesker håper ikke lenger på det beste. De håper å unngå det verste. Det gir ikke mye optimisme. En som ikke ville tro på Gud, mente at «håpet er en sykelig tro på at det umulige vil inntreffe en dag». Noen har et slags Disneyland-håp som sier: «Jeg håper jeg vinner i lotteriet.» «Jeg håper virkelig jenta vår kommer hjem en dag.» «Jeg håper alt går bra.» Men dette er ikke et levende håp. Det er ønsketenkning.
 
Den som har vendt seg til Kristus midt i sine svikt og nederlag, og dermed er blitt født på ny av ham, har et levende håp knyttet til Jesu oppstandelse fra de døde. Derfor kan du smile gjennom tårer, og si til deg selv: Det jeg må igjennom, er ikke slutten av historien. Det handler om en tøff veistrekning du må passere. På tross av gåtene og livets harde spørsmål, kan du håpe. Ja, du har Håpet.
 
2. Vers 3–4. Vi har en arv som ikke blir oppspist. «Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store miskunn har gjenfødt oss … til en arv som er uforgjengelig og uflekket og uvisnelig, og som er gjemt for dere i himlene.» 

Noen opplever at arven de håper på, blir feilplassert, sløst bort eller misbrukt. Så var det omtrent ingenting igjen da de skulle overta. Hvordan går det til slutt med det norske oljefondet? Ingen vet. Har vi selv noe vi kan overlate til barna våre? Ingen vet det heller. 

Men den allmektige Gud vokter personlig en arv som han selv forvalter. Ingen kan ødelegge den, gjøre den skitten eller tvilsom, svekke den eller gjemme den bort. Nei, den evige arven har Gud selv tatt vare på, han følger deg gjennom livet, og han kjenner deg igjen når du kommer. Han sier ikke: «Hva var det du het igjen? Har vi truffet hverandre før?» Han vet hvem du er, navneskiltet er festet på døren, han lukker deg inn til det levende håpet, som er Jesus, og alt han eier og har og kan gi. 

Du er Kristi bror eller søster, du har Allmaktens Gud til far. Jesus sa: «Salige er de saktmodige, for de skal arve jorden» (Matt 5,5). «Dere er selv kalt til å arve velsignelse» (1. Pet 3,9). «Den som seirer, skal arve alle ting» (Åp 21,7).
 
3. Vers 5: Vi har guddommelig beskyttelse og hjelp: «Dere som ved Guds makt blir holdt oppe ved tro, til den frelse som er ferdig til å bli åpenbart i den siste tid.»
 
En masse onde krefter står omkring deg og truer deg. Fristelser, farer, svik, bedrag, fall, nederlag – sykdom, å miste ære overfor mennesker, angst. Men Gud står selv mellom deg og alle de trusler som kan svekke håpet eller ta fra deg gleden i det evige livet. Uansett hvor jeg er, eller hva slags omstendigheter jeg er i … «så fører også der din hånd meg, og din høyre hånd holder meg fast» (Sal 139,10).
 
4. Vers 6–7: Vi har en tro som stadig modnes og utvikler seg: «Derfor jubler dere av glede, selv om dere nå en liten stund, når så skal være, har sorg i mange slags prøvelser. Dette skjer for at deres prøvede tro, som er langt mer kostbar enn det forgjengelige gull – som jo lutres ved ild – skal finnes til lov og pris og ære ved Jesu Kristi åpenbarelse.» 

Jeg merker meg de to ordene «selv om». De betyr «til tross for, likevel». Dere har sorg i mange slags prøvelser. Gleden i håpet har vi på tross av alle slags tunge dager. Gleden er betingelsesløs, ikke avhengig av de ytre forholdene. 
 

Merk tre viktige fakta om prøvelser:

 A. Prøvelsene er ofte nødvendige. «Når så skal være,» skriver Peter. Trengsler og prøvelser er en del av livet. Ingen må bli overrasket når vi må heise flagget på halv stang. Prøvelsene er nødvendige for å styrke oss i troen. De lærer oss å bli ydmyke. De underviser oss om det å være hjelpeløse for Gud. De hindrer oss i å bli virkelighetsfjerne og urealistiske. Blir vi for firkantet, trenger vi å frigjøres fra de trange rammene til ekte bakkekontakt.
 
B. Prøvelsene er stressende. Prøvelsene og trengslene skaper bedrøvelse og lidelse. Derfor skal vi aldri glede oss over, nei, ikke en gang smile av andres plager. Vi skal rett og slett ikke sammenligne dem. For sammenligninger gir ingen trøst. Den som har mistet to barn, har ikke lidt mer enn den som har mistet ett. For hvem kan måle sorgen? Nei, la oss gråte med de gråtende. 
 
C. Prøvelsene kommer i mange fasonger. Det greske ordet som er brukt her, betyr «broket, spraglet eller mangefarget». En kan lure på om det er like mange typer trengsler som det er eksemplarer av mennesker. Noe som kanskje ikke gjør noe inntrykk på deg, kan tappe kreftene av en annen. Men Gud har en «mangehånde nåde». Den har også mange farger og rekkes til oss via mange forskjellige hender. 

Paulus hadde en torn i kjødet. Vi vet ikke hva den besto i. Dermed kan vi lettere anvende bildet på vår egen torn. Han ønsket at den ble fjernet. Vi har også noe vi ønsker langt bort fra oss. Men Gud fjernet ikke Paulus’ prøvelse. Til slutt sa Paulus: ’Jeg har lært å stole på deg, Herre. Jeg har lært meg å leve med den.’ Det var da Gud sa: ’Min nåde er tilstrekkelig, den har rette kraft og styrke for akkurat den tornen.’ Prøvelsens farge får en nådens farge som matcher. 
 
Gud har gitt hver og en av oss en ildprøve. Tiden for den kan variere, og termostaten kan være satt på forskjellig temperatur. Den er tilstrekkelig høy for å smelte bort vårt slagg, for å få oss varme og myke så vi blir brukbare i hans hånd. Jeg har lest at ekte gull kan ligge en måned i ilden uten å svekkes det minste. Gud behandler deg ikke tøffere enn du tåler. Gjennom ildprøven kan vi gi ære til hans navn og bli tjenere for hans planer i denne verden.

 5. Vers 8: Vi har en usynlig frelser. «Ham elsker dere, enda dere ikke har kjent ham. Ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham. Og dere fryder dere med en usigelig og herliggjort glede.»
 
Peter er full av realisme. Han vet at vi som skulle komme til tro etter ham, ikke har sett og opplevd Jesus. Det er vanskeligere for oss enn for ham, som hadde fulgt Mesteren i tre år.
 
Men vi trenger ikke se noen for å elske dem. En blind mor kan elske sine barn like høyt som alle andre mødre. I trengselens dager kan vi få høre at han er der, han ser oss, han følger oss, også i ildovnen. Akkurat den tanken skal ikke bare føre til at vi elsker ham og tror på ham, men også at vi gleder oss «med en usigelig og herliggjort glede». Tomas ville se og berøre før han kunne tro. Jesus sa: «Salige er de som ikke ser, og likevel tror» (Joh 20,29).
 
6. Vers 9: Vi har en frelse med full garanti. «Dere fryder dere med en usigelig og herliggjort glede … når dere vinner fram til endemålet for deres tro: sjelenes frelse.» 
 
Vi kan ha håp midt i sorgen. Frelsen er garantert av Jesus selv. 

OPL061

Dette er første artikkel / program i en gjennomgåelse av 1 Peters brev. Serien vil bestå av 15 deler. Bibelopplæringen er inspirert av boken Hope Again when life hurts and dreams fade, av Charles R. Swindoll, Dallas 1996.