En enkelt betyr noe. Ester

Her er mange som kan stå på og gjøre en innsats. Hvem trenger meg? 

Samme tankegangen kan komme inn når vi tenker på den kristne forsamlingen. Hva betyr lille jeg i et ressurssterkt fellesskap? 
 
Men sannheten er at du er den eneste av ditt slag i verden. Det fins ingen maken til deg. Én har uttrykt det slik: «Jeg er bare én. Men likevel er jeg én. Jeg kan ikke gjøre alt. Men likevel kan jeg gjøre noe. Og fordi jeg ikke kan gjøre alt, vil jeg ikke si nei til å gjøre noe som jeg kan gjøre.»
 
Du er den eneste personen med akkurat den utrustningen du har. Du er den eneste som har opplevd akkurat det som du har opplevd. Du er alene om de prøvelsene i livet som har formet deg frem til denne dagen. Du er den eneste som har dine personlige overbevisninger, ditt utseende, dine ferdigheter, din fremtreden, ditt håndtrykk, din stemme, din stil, dine omgivelser, din påvirkning – du er den eneste.
 
Mange eksempler i historien

Historien er full av beretninger om enkeltindivider som fikk avgjørende betydning. Tenk på kunstnere og hva de som enkeltpersoner har bidratt med, fra Michelangelo og Leonardo da Vinci til Brahms og Beethoven. Tenk på de modige forkynnerne og kristne lederne som har stått alene og fått avgjørende innflytelse. Kirkens historie er formet av betydningsfulle enkeltmennesker – personer som Augustin, Luther, Hans Nielsen Hauge, Cathinka Guldberg og Marie Monsen, for å nevne fem. Men det gjelder ikke bare enerne, de store navnene. Mange har betydd mye i det stille.
 
I et demokrati med avstemninger kan for eksempel én enkelt stemme være avgjørende. Visste du at i 1776 var det bare én stemmes overvekt som bestemte at Amerika skulle bruke engelsk, og ikke tysk? Eller at året før var det avstemning i Frankrike, og bare én stemme avgjorde at det ikke skulle være monarki, men republikk? I 1923 var det én stemme som avgjorde at Adolf Hitler skulle få kontroll over nazipartiet. Snakk om betydningsfulle veivalg!
 
Bibelens Gud leter etter enkeltmennesker

Bibelen har ikke mange historier om store korstog og omfattende vekkelser. Det fins langt flere historier om enkeltmenn og enkeltkvinner som fikk betydning. De anga en retning, de trampet opp en vei, de gikk i spissen eller noe annet som forandret tidene de levde i. Vi legger kanskje ikke merke til at mange bibelord som taler om Guds hjelp og støtte, sikter seg inn mot enkeltpersoner.
 
Det står for eksempel: «For Herrens øyne farer over hele jorden for kraftig å støtte dem som er helt med ham i sitt hjerte [entall]» (2. Krøn 16,9).
 
Jeremia får høre: «Gå omkring i gatene i Jerusalem og se etter og gi akt, let på torgene om dere finner noen [entall], om det er noen som gjør rett, som legger vekt på redelighet! Så vil jeg tilgi byen» (Jer 5,1).
 
Esekiel forteller: «Jeg lette blant dem etter en mann [entall] som ville mure opp en mur og stille seg i gapet for mitt åsyn til vern for landet, så jeg ikke skulle ødelegge det. Men jeg fant ingen» (Esek 22,30).
 
Det lyder håpløst. Han fant ingen! Men i ganske mange tilfeller fant Gud en enkeltperson. Du kan se det i misjonshistorien: Bare én misjonær investerte hele livet sitt i et område, og en stamme tok til slutt imot evangeliet. Bare én enkelt troende sa: «Jeg vil stå imot det som er ondt», og et helt samfunn snudde og valgte en ny retning. Bare én kvinne besluttet at det var verdt risikoen å bryte all protokoll og si det som lå henne på hjerte, og på den måten overlevde et helt folk. Hun skal du få høre litt om nå, og jeg er inspirert av forkynneren Charles Swindoll når jeg nå forteller om Ester i Bibelen.
 
Jødene var bortført til et fremmed land. Nå var de blitt truet med å bli utryddet. Den onde Haman hadde fått det som han ville overfor kong Ahasverus. ’Nå har jeg laget en plan som gjør det mulig å tømme masse penger inn i skattkamrene dine, herre konge. Samtidig kan vi kvitte oss med disse jødene som ikke vil bøye seg og dyrke deg som den høyeste,’ sa han kanskje. Han smisket med kongen og la opp til et forferdelig folkemord. ’Jødene skal ikke lenger finnes i landet vårt. Vi blir kvitt dem.’
 
Rådløshet og forvirring

Mens Haman og Ahasverus satt med drinkene sine i palasset, var folk helt rådløse og forvirret, særlig jødene. Det minnet om hva som hendte med jødene som bodde i Warszawa-ghettoen og andre steder i Europa på slutten av 1930-tallet og i begynnelsen av 1940-årene. «Hva er det som skjer her?» «Hvorfor har myndighetene gitt ordre om dette?» «Hvor mye verre kan det bli?»
 
For en skrekk i hjertene! På Esters tid handlet det om medernes og persernes uforanderlige lov. Når et edikt ble proklamert, var det absolutt. Ingen kunne endre denne planen, i hvert fall ingen jøder. Hjelpeløsheten ble til håpløshet. 
 
Men midt i alt dette sov ikke Gud. Han hadde den suverene planen at én person skulle bli den avgjørende. I dette tilfellet het hun Ester. Hun hadde ikke begynt livet som noe annet enn en vanlig ungpike. Ukjent. Begge foreldrene var døde. Heldigvis hadde hun en snill onkel, riktignok med et skremmende navn for oss – Mordekai. Men det er et vanlig jødisk navn også i dag. Han tok seg av henne. Så ble det utlyst en slags missekonkurranse. Kongen ville ha seg en ny kone. Ester vant, sikkert ikke bare fordi hun var vakker, men fordi hun hadde karakteregenskaper – modnet av sorg og motgang, godt oppdratt av onkel Mordekai. Nå bodde hun plutselig i kongens harem.
 
’Hva er det som skjer nå?’ Ester må ha tenkt akkurat det da hun fikk høre om hvordan Mordekai hadde kledd seg i sekk og aske som tegn på sorg. ’Hvorfor sørger han?’
 
Utfordringen

Mordekai lot ikke bare tjeneren til Ester fortelle henne om alt som hadde hendt. Han påla henne «å gå inn til kongen og be og bønnfalle ham om nåde for sitt folk». Han visste at hvis hun gjorde dette, kunne hun miste livet. Selv om kongen var ektemannen hennes, kunne hun ikke bare dukke opp på kontoret hans og ymte frampå om det hun var opptatt av. Det fungerte ikke slik i det gamle Persia. Han måtte sende bud på henne. Og på den tiden hadde han ikke sendt bud på henne den siste måneden. Hvis hun trådte frem for ham uten å være innkalt, kunne han straffe henne med døden. På toppen av det hele var hun jødisk. Hvem kunne vite hvordan den hedenske monarken ville reagere når han fikk vite at hun var jøde? Dette var vanskelig.
 
Men Mordekai kjente Ester. Han hadde oppdratt henne. Han hadde trent og veiledet henne. Han visste hva slags stoff hun var laget av. Han appellerte til det beste i henne da han sa:
 
«Du må ikke tenke at du alene av alle jøder skal slippe unna, fordi du er i kongens hus. For om du tier stille i denne tid, så vil det nok komme utfrielse og redning for jødene fra et annet sted, men du og din fars hus skal omkomme. Og hvem vet om det ikke er nettopp for en tid som denne at du har fått dronningverdigheten?» spør Mordekai. (Est 4,13–14).
 
Dette går inn i historien som en av de sterke appellene som skapte et vendepunkt. Mordekai formidler denne tankegangen: ’Hvis du er passiv, må du ikke tro at du unngår å bli drept. Siden du er jøde, vil du dø som alle oss andre, som Haman har lagt opp til. Men merk også dette: Selv om vi dør, så er ikke Gud begrenset av deg og meg. Heller ikke vil han tillate at folket hans går til grunne. Han vil sikkert bruke en eller annen til å redde nasjonen vår. 

Hjelp fra en annen kant?

Hjelpen kan komme fra en annen kant. Men tenk på om han kanskje akkurat nå vil bruke deg. Kan dette forklare hvorfor du ble valgt til dronning, min kjære Ester, nettopp til en tid som denne – for akkurat dette tidspunktet i historien! Dette er din time. Stå på! Samme hva du gjør, så vær ikke taus og passiv!’
 
Ester viste sin karakterstyrke. Hun var ikke den nøytrale. Ordene hennes viser en stor tro og et kolossalt mot:
 
«Jeg vil gå inn til kongen, enda det ikke stemmer med loven. Skal jeg da omkomme, så får jeg omkomme,» svarer hun (Est 4,16).
 
Er det ikke et praktfullt svar? Hun ble forandret. Hun var redd, men overga seg til Guds vilje. Hun nølte et øyeblikk, men ble full av tillit og besluttsomhet. Hun var som alle oss andre opptatt av sin egen sikkerhet. Men nå var hun blitt engasjert i at folket hennes skulle overleve. Hun hadde nådd det viktigste øyeblikket i livet. Nå ville hun stå fast på det som er rett og godt.
 
Det er som hun tenkte: ’Nå får det være nok av det godt parfymerte sofaputelivet. Det er på tide å stige frem. Jeg er jøde. Jeg tror på den levende Gud. Jeg er klar til å stå alene på vegne av folket mitt. Og må jeg miste livet på grunn av dette, så får det bare skje.’
 
Hun snudde historiens gang

Ester ble ikke drept. Hun fant nåde for kongens øyne. Hun snudde historiens gang. Du kan selv lese om det i Esters bok i Bibelen. Guds navn er merkelig nok ikke nevnt i den boken. Men nettopp Ester ble Guds kvinne for sin tid. Jødene feirer stadig festen Purim til minne om Esters redningsaksjon.
 
Poenget jeg vil peke på i denne forbindelsen, er at en enkelt person har stor betydning. Din overbevisning, din stemme, din besluttsomhet, din trofasthet, ditt lille bidrag hører med i Guds generalplan for denne verden.
 
Vi tenker ofte: Hva betyr det om lille jeg blir involvert eller ikke? Svaret er: Det har stor betydning – for deg selv, for din karakter og ditt åndelige liv. Gud kan helt sikkert ordne opp på andre måter. Han kan sende andre. Han blir ikke frustrert eller rådløs. Men det er vi som blir taperne om vi ikke får spille den rollen Gud hadde tenkt for oss. Når vi er blitt satt inn i livet «i en slik tid som denne», så er det viktig at vi bidrar med det vi kan – akkurat her og nå!
 
Det kommer ikke englerøster fra himmelen som sier hva du skal gjøre. Du blir neppe vekket av et lynglimt og et syn mens du sover. Vi får høre mange spørsmål, utfordringer og appeller. Vi kan ikke engasjere oss i alt. Men dermed må vi ikke la være å engasjere oss. Det farlige er å stirre seg blind på de fremragende og så miste motet. Jeg tror vi en gang i evigheten skal få se at enkeltpersoner som vi ikke visste så mye om, fikk stor betydning gjennom sin trofasthet, sine ord og holdninger og sin tjeneste.
 
Du svarer for Gud med ditt eget liv

Vær ikke bekymret for hva alle andre tenker og mener. Skyld ikke på at så mange i forsamlingen er ufullkomne. Du har ikke ansvar for dem. Du svarer for Gud med ditt eget liv. Han vil hjelpe deg. Han vil gi deg visdom og mot. Du er kanskje alene om et kall, men du er én. Ta risken på å gjøre det som er rett! Så vil kanskje andre komme og hjelpe og støtte deg.
 
Kan én person ha betydning? Jeg svarer med et motspørsmål: Fikk Jesus Kristus betydning? Gud elsket verden så høyt at han gjorde noe med det. Han satte ikke ned en komité. Han la ikke frem teorier om hvor stort det ville være om noen kom for å frelse oss. Han ikke bare sørget over våre ville veier. Han gjorde noe. Guds sønn sa til Gud Fader: «Jeg vil dra til jorden.» Han kom som et lite barn i en fattig avkrok en julenatt. Han fulgte det kallet som var lagt opp for ham. Og derfor kan vi bli frelst. Vi tror ikke på en teori eller en myte, vi tror på personen Jesus Kristus, som har gjort noe helt spesielt i historien. Han døde og sto opp igjen slik at vi kan få leve og bety noe der vi er satt.
 
Det handler ikke bare om hva du mener om Jesus Kristus. Det handler om hva du har gjort ut fra det du tror, hvordan han har fått formet livet ditt.
 
Vi kan gå glipp av Guds velsignelse

Vi har mange flotte forbilder å la oss inspirere av. Dronning Ester rager frem i historien. Hun hadde overbevisninger. Hun hadde mot til å virkeliggjøre dem. Hun fikk se noe om hennes utfordring i historien, oppgaven bare hun kunne ta på seg der og da. Én handling var avgjørende for å endre utviklingens gang.
 
Men det var på den tiden. Nå lever vi i dag. Hun reddet jødene i det gamle Persia, det som i dag heter Iran. I vår tid står vi overfor nye spenningspunkter i nasjonenes liv, i vårt eget folk, i familie og forsamlinger. 
 
Nøden er den samme. Kallet er det samme. Om du og jeg forholder oss passive og tier stille i denne tid, så vil det nok komme inngrep fra Gud og redning for jødene fra et annet sted. Men vi kan miste det vi har, og gå glipp av Guds velsignelse. Men vi kan spørre som Mordekai: «Hvem vet om det ikke er nettopp for en tid som denne at du har fått dronningverdigheten?» 

Hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har fått denne spesielle evnen, denne spesielle posisjonen, dette spesielle indre kallet? Herren kaller oss til å være våkne, villige og virksomme. Kanskje du nettopp for en tid som denne er satt inn i verden – for at ditt ene lille liv skal få en betydning?

OPL060