Mål og mening for livet. Matt 6,19-34

Deretter har han talt om kristne som salt og lys i verden, før han skjerpet forståelsen av budene.   Vi holder dem ikke bare ved en ytre gjerning. Jesus ser til hjertene, tankene og holdningene våre. 

I begynnelsen av kapittel seks er han inne på vår personlige og private givertjeneste, bønn og faste og spør igjen om innstillingen vår, før han lærer oss bønnen Fader vår. I slutten av kapittel seks taler han om det mer utadrettede livet vi har her i verden, i kampen mellom det onde og det gode – Satans rike og Guds rike. 

Hele tiden lyder Jesu kall: Skill dere ut fra den kulturen som dominerer i verden. Vær annerledes. Kast vrak på hedningenes verdisystem, la Herren bestemme hva som er viktig. Dere kan velge skatter på jorden eller skatter i himmelen, dere kan leve i lys eller mørke, dere kan være opptatt av kroppen og livet, eller av Guds rike. 

«Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men samle dere skatter i himmelen, der verken møll eller rust tærer, og tyver ikke bryter inn og stjeler. For hvor din skatt er, der vil også hjertet ditt være» (Matt 6,19–21). 

Det som slår oss i dette, er hvor lite varige, og hvor sårbare verdiene i verden er. Skadedyr, utøy, korrosjon, tyveri, og i tillegg i vår verden: inflasjon, bankkrakk, kortsvindel og annen falskhet. Ingenting var beskyttet i antikkens verden. Møll og utøy ødelegger ikke så mye i dag som før, men onde, ødeleggende krefter kan være vel så skadelige. 

Nå må vi ikke forstå dette ordet slik at Herren forbyr å ha eiendeler eller eie noe privat. En kristen må gjerne spare med tanke på fremtiden. Vi skal også glede oss og takke for alt godt Gud har gitt. Det Jesus advarer mot, er den egoistiske oppsamlingen av gods og gull, og et liv i luksus kombinert med et hardt hjerte overfor dem som har det vanskelig. 

Hva er verdien vår, hva er skatten vår? Hjertet holder seg til denne skattkista, og hvis det handler om materielle verdier, vil fort grådighet og havesyke regjere i hjertet. 

Sats heller på skattene i himmelen, sier Jesus. De er ikke utsatt for verditap. Hva er disse skattene? Det er gjerninger som har betydning for evigheten. Jesus snakker altså ikke noen konkrete skatter i himmelen, heller ikke stjerner i kronen, men det at vi øver oss opp i en karakter og innstilling som er til behag for Gud. Når vi vokser i tro, håp og kjærlighet, får vi en skatt i himmelen. 

Det handler blant annet om hvordan vi bruker øynene. 

«Øyet er legemets lys. Er ditt øye friskt, da vil hele ditt legeme være opplyst. Men om ditt øye er sykt, da blir hele legemet mørkt. Er nå selve lyset i deg mørke, hvor dypt blir da mørket!» (Matt 6,22–23). 

Katteøyne lyser i mørket, det er ikke slik øynene er legemets lys. Neppe heller at øynene er de eneste vinduene inn i sjelen, for øvrig er det mørkt inne i kroppen. Det er ment mer som en illustrasjon på at nesten alt kroppen gjør, er avhengig av evnen til å se. Blinde personer kan i noen grad øve opp de andre sansene og få seg gode hjelpemidler. Men synet vårt er viktig, og vi setter stor pris på det. 

I Bibelen blir øynene ofte et bilde på hjertet eller sinnelaget vårt. På samme måte som øyet virker inn på hele kroppen, virker ambisjonene våre, det vi trakter etter, inn på hele livet vårt. Jesus er opptatt av retningen vi går i, hvilke mål vi har satt oss, hva som gir livet vårt mening. Vårt syn kan bli svekket av de falske gudene materialismen byr på. Da vandrer vi i mørket. Det onde øye preges av en gjerrig og gnien ånd. Det friske øye preges av sansen for Guds rike og en tjenestevillig og gavmild ånd her i verden. 

Vi kan ha to skatter vi trakter etter, enten i himmelen eller på jorden. Vi kan ha to synsfelt eller ambisjoner, etter hva vi fester øynene på. Slik kan vi også ha to herrer, sier Jesus: 

Ingen kan tjene to herrer

«Ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon» (Matt 6,24). 

Noen liker ikke en kristendom som stiller folk på valg, som stadig sier: Velg mellom Jesus og verden. Er du innenfor eller utenfor? Men de som forkaster slik tale, avviser forkynnelsen fra Jesus. Ingen stiller på valg som han. 

Du kan ikke tjene Gud på møtet og mammon (pengene) resten av uka. Du kan ikke lovprise Jesus med munnen og la materialismen bestemme ellers. Du kan ikke leve i et kompromiss, Jesus vil ikke vite av en halvhjertet kristendom. 

Jeg er ansatt i to organisasjoner, halv tid i Misjonssambandet og halv tid i Norea Mediemisjon. Det går greit. Men det går ikke an å tjene to herrer, sier Jesus. Da tenker han på det å være slave. En slave ofrer ikke bare arbeidskraft, men hele seg. Slaveri innebærer én eier og alltid til tjeneste. Gud har sagt: «Jeg er Herren, det er mitt navn. Jeg gir ikke noen annen min ære» (Jes 42,8). Det står om å tjene den sanne Gud, skaperen og frelseren, eller å tjene avgudene, som blant annet spiller på lag med pengene. 

Ja, men vi trenger da penger for å leve? Vi kan ikke leve uten jobber og hjem, biler og barneartikler, ferier og fjernsyn? Nei, men hva er øynene og hjertet festet til? Hva søker vi, hva er vi opptatt av, hva er vi bekymret for? Jesus sa: 

Vær ikke bekymret

«Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal ete og hva dere skal drikke, heller ikke for legemet, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten, og legemet mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen! Ikke sår de, ikke høster de, ikke samler de i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde. Er ikke dere langt mer verd enn de? Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Legg merke til liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke! Men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Men kler Gud slik gresset på marken, det som står i dag og i morgen kastes i ovnen, skal han da ikke mye mer kle dere – dere lite troende? Vær derfor ikke bekymret og si: Hva skal vi ete? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? For alt slikt søker hedningene etter. Men deres himmelske Far vet at dere trenger alt dette. Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg! Vær da ikke bekymret for morgendagen. For morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage» (Matt 6,25–34). 

Dette avsnittet innledes med ordet «derfor», og det er viktig. Vi må ta utgangspunkt i det avgjørende valget mellom Gud og mammon, mellom å tjene Herren eller verden. Alle søker vi noe, alle har vi mål for livet, noe å leve for, noe som gir livet mening. Vi snakker om ambisjoner. 

Mange lever bare ut fra denne ambisjonen: Å ha det godt rent materielt, i første rekke mat, drikke og klær. Dette må ikke misforstås. Jesus vet hva vi trenger for å leve. Han gir oss vårt daglige brød når vi ber om det. Hva Jesus påtaler, er når fysisk velvære og rikelig av det materielle blir alt vi lever for. 

Jesus nekter oss ikke å være forutseende og planlegge. Fuglene blir rost av Jesus som forbilde. Gud sørger for dem, men de er i utrettelig aktivitet for å samle mat, bygge reir, ta seg av egg og unger. De er målbevisste og aktive, men ikke bekymret. Jesus forbyr ikke omtanken, men den engstelige tanken. 

Bekymring kan ikke forenes med en tro skapt av Jesus. Fuglene får mat, blomstene får klær. Når Herren ser til sine små skapninger, kan vi være trygge på at han enda mer ser til oss. 

Ikke dovenskap - ikke et problemfritt liv

Vi må lese hele Bibelen og la Skrift fortolke Skrift. Et bekymringsfritt liv er ikke et liv i dovenskap. Så sant vi er i stand til å arbeide, skal vi tjene penger for å forsørge oss selv. «Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke ete,» skrev Paulus (2. Tess 3,10). Gud lar naturen frembringe mat som vi kan høste inn, ved til dels hardt arbeid. Gud legger til rette, men vi må samarbeide med ham. 

Vi skal også vise ansvar for andre. Vi skal ikke være bekymret, men likevel ha et velvillig om omtenksomt hjertelag for dem som lider mangel. Gud kler sine barn, men vi kan være redskaper for ham for å gjøre det. 

Det må også sies at vi som tror, kan rammes av problemer. Vi skal legge bort bekymringene, men vi er ikke garantert fritak fra problemer. Gud vet om alle ulykker og tillater dem. Derfor må vi lære å stole på vår himmelske Fars kjærlighet også når problemer og ulykker rammer oss. Vi er ikke fritatt for verken arbeid, ansvar eller problemer. 

Hva skal vi være opptatt av: Å søke Guds rike først. La ham være Herre. Ydmyk deg for ham, angre at du lever et så selvbestemt liv. Tro på Jesus som Frelser, han som har båret alle dine synder på korset. Bli født på ny i troen på Jesu oppstandelse fra de døde. Du skal få vandre i et nytt liv sammen med ham. Gjør dette først! Så skal det ordne seg med alt du ellers er bekymret for. Vær først og fremst opptatt av at hans navn og ære blir aktet høyt, at hans rike skal komme, og at hans vilje må skje. Vær opptatt av at hans frelsende rettferdighet blir kjent og forstått, og at hans rettferdighet vinner seier i verden. 

Er du ambisiøs på vegne av deg selv, eller på vegne av Gud og hans rike? Gud unner deg evner og gaver, muligheter og innflytelse, kunnskap og forfremmelser. Men pass på at du sier: Jeg vil først og fremst følge Jesus. Hans ære er det største jeg kan fremme i denne verden. Så skal jeg få alt jeg trenger av ham. 

OPL185