På den åndelige slagmarken

De første som ga sitt liv for sin tro i oldtiden, var bundet av ett bud fremfor andre: Gud alene skal tilbes. En keiser er ingen gud som kan kreve absolutt lydighet fra sine undersåtter. En verdslig myndighet kan ikke bestemme over sjelene. Gud alene er Herre. Jesus er Herre. 

I begynnelsen av evangeliene leser vi om at Jesus ble døpt. Dermed steg han inn i sin gjerning som representant for oss. Han ble den andre Adam. Men der den første Adam falt i fristelsen fra den onde slangen, der seiret Jesus. Han er den andre Adam som vant over djevelen for oss. Han tilba bare én: Gud. 

Matteusevangeliet forteller det slik (Matt 4,1–11): 

«Da ble Jesus av Ånden ført ut i ørkenen for å fristes av djevelen. 

Og da han hadde fastet i førti dager og førti netter, ble han til sist sulten. Og fristeren kom til ham og sa: Er du Guds Sønn, så si at disse steiner skal bli til brød! 

Men Jesus svarte og sa: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn. 

Da tok djevelen ham med seg til den hellige stad og stilte ham på templets tinde. Og han sier til ham: Er du Guds Sønn, så kast deg ned! For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, og de skal bære deg på hendene, for at du ikke skal støte din fot mot noen stein. 

Jesus sa til ham: Det står også skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud.

Igjen tok djevelen ham med opp på et meget høyt fjell, og viste ham alle verdens riker og deres herlighet. Og han sa til ham: Alt dette vil jeg gi deg, dersom du vil falle ned og tilbe meg. 

Da sa Jesus til ham: Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene. 

Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham.» 

Gud ledet

Det er en beretning mettet med innhold. Det første vi merker oss er at den samme Ånd som var med under Jesu dåp, ledet Jesus ut i ødemarken for å bli fristet. Gud kan lede oss inn i kamper vi ikke liker å kjempe. Selv de kjæreste Guds barn kan begynne å tenke: Står Herren bak dette? Kan jeg ikke vente å få gå bare på jevne og lette stier når jeg følger Jesus? Nei, det var Ånden som førte Jesus ut i ødemarken. Da kan han føre også deg ut i ørkenen. Men han lar deg aldri være alene i prøvelsen. 

Førti

Det andre vi merker oss er de førti dagene med faste, dag og natt. Det er på grensen av hva et menneske kan tåle. Jesus har gjort dette i stedet for oss. Det kreves ikke at vi skal gjør det samme. Men Jesus gjorde det for å vise til de lange linjene i Guds plan.
Ble ikke vannet fra syndfloden liggende 40 dager og netter over jorden? Det var dommens førti dager. Virket ikke Moses førti år som gjeter før han ble kalt til oppgaven sin? Det var forberedelsens førti år. Var ikke Moses førti dager på fjellet da han fikk lovens tavler? Det var åpenbaringens førti dager. Men folket knurret mot Gud. Ble ikke straffen for ulydighet 40 år i ørkenen?

Men var ikke det samtidig nådens førti år, da Gud forsørget sine med manna og vann fra klippen? Saul var konge i 40 år. Underlige, tvetydige år. Og fra Det nye testamente: Gikk det ikke 40 dager fra påske til Kristi himmelfart? Nye åpenbaringsdager. Gikk det ikke 40 år fra Jesu himmelfart til Jerusalem ble ødelagt? Førti år med besøkelsestid og nådetid. Her er mye å tenke videre på. 

I svakhet

Jeg merker meg at fristelsen kom da Jesus var på sitt aller svakeste. At han til slutt ble sulten, er slett ingen overdrivelse. Han måtte ha vært døden nær. Hva var Jesu eneste forsvar i den situasjonen? Å vise til Skriften. 

Det forteller noe viktig: Det fins en sterkere kraft i verden enn den demoniske. Guds eget ord, gitt oss i Den Hellige Skrift. Jesus tok djevelen i den grad på alvor at han hele tiden støttet seg på Ordet. Derfor skal vi også se stort på Guds ord slik det er gitt oss i Bibelen. Kan vi ha noe sterkere våpen for vår del, når Jesus ikke visste om noe sterkere? 

Redskap

Adam falt for en kvinnes ord, en som Gud hadde skapt for å glede ham. Men der og da ble hun et redskap for djevelen. Slik kan vi i syndens verden bli redskaper til fall for hverandre. Du husker hvordan Peter ba Jesus ta en lettere vei enn korsets vei. Det skal lede oss til ydmykhet og samtidig føre oss til Jesus, og be inderlig om at han seirer over det onde i oss og for oss – igjen og igjen. 

Jesus falt ikke, selv ikke i en direkte konfrontasjon med djevelen. I fristelsen i ørkenen møtte han sin store og krevende utfordring. Men det sluttet ikke med det. Under hele sitt liv på jorden ble Jesus fristet til å gå ut av sin rolle som verdens frelser og forsoner. For det var jo en smertens vei og en lidelsens vei han skulle gå. 

Tre scener

Fristelsen kommer i tre scener, tre akter, om du vil. Og de er arrangert rundt den utmyntingen av det første bud som Moses fikk åpenbart. I den gamle pakt ble det sagt til Israel at de skulle elske Herren Gud «av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt» (5. Mos 6,4–5). 

Den tredobbelte fristelsen etter 40 dagers faste svarer til disse tre leddene.
Fristeren er ikke i tvil om at Jesus er Guds Sønn. Han sier: «Er du Guds Sønn, så si at disse steiner skal bli til brød!» 

Elske av hele sitt hjerte

1. Først fristes Jesus til å gjøre brød ut av stein, å bruke sin makt til å stille sin egen sult. Det første mennesket lot seg friste av et deilig eple. Den første fristelsen går på vårt daglige brød, på våre ytre ting. Jesus viser til Guds ord som det sanne brød. Vi vil gjerne ha en Gud som kan brukes til noe. Det sultne gudsfolket knurret mot Gud i ørkenen for å få mat. Jesus står fast i sin tillit til Gud. Gud vil gi det som trengs. Jeg vil elske Herren Gud av hele mitt hjerte. «Jesus svarte og sa: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.» 

«Da tok djevelen ham med seg til den hellige stad og stilte ham på templets tinde. Og han sier til ham: Er du Guds Sønn, så kast deg ned! For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, og de skal bære deg på hendene, for at du ikke skal støte din fot mot noen stein.» 

Elske av hele sin sjel

2. I andre fristelse vil djevelen friste Sønnen til å friste Gud! Templet hadde spesielle Messiasforventninger knyttet til seg. Jesus ble fristet til et legitimasjonsunder. Det samme kravet kommer senere fra folket – å bruke et triks for å bevise sin posisjon som Gud. Kan det være synd å ta Gud på ordet? Men Jesus nekter å handle imot Guds plan. Jesus viser fra seg det religiøse hovmodet som vil fascineres av tro og under uten å vise lydighet. 

Også når djevelen er religiøs, handler han mot Guds plan. Jesus vil være lydig mot Far. Han elsker av hele sin sjel. Han svarer enda en gang med et skriftsitat. Fristelsen går på det åndelige området. Vil vi gjøre Gud til fange i hans eget hus? Det er ikke lov å sette sin sjel, sitt liv, på spill for Guds skyld, som om Gud skulle berge oss ut av en umulig situasjon bare for at vi skal kunne flotte oss. «Jesus sa til ham: Det står også skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud.» Jeg vil elske Herren min Gud av hele min sjel. 

«Igjen tok djevelen ham med opp på et meget høyt fjell, og viste ham alle verdens riker og deres herlighet. Og han sa til ham: Alt dette vil jeg gi deg, dersom du vil falle ned og tilbe meg.» 

Elske av all sin makt

3. I tredje fristelse vil djevelen prøve å snu rollene på hodet: Jesus skal få all makt av djevelen! Herligheten skal bestå i å tilbe satan! Akkurat som Gud førte Moses opp på et høyt fjell og lot ham få se «hele landet», fører djevelen Jesus opp på et fjell. Han setter seg i Guds sted og tilbyr Jesus herredømmet over den verden som hører Herren til. 

Nei, det er Antikrist som skal få makt av djevelen. Jesus har fått all makt av Faderen. Jesus sier nei til en makt som ikke er en gave fra Gud. «Bort fra meg!» sier Jesus, og viser til det første bud. Den tredje fristelsen her er fristelsen til makt. Har du noen gang kjent den? Jesus motsto fristelsen av all sin makt. 

«Da sa Jesus til ham: Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.» Det første bud lyder myndig i Jesu munn. Satan får da en tilstoppet munn. For er det et bud den onde har brutt, så er det nettopp det første budet. 

Jesus besto prøven. «Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham,» står det skrevet. Jesus fikk mat og styrke fra Guds egen hånd. Satan måtte flykte, fordi Guds ord var sterkere. 

Overveldende seier

Jesus er den andre Adam som seiret der den første Adam tapte. Han seiret etter førti dager i ørkenen, der Israelsfolket gjennom 40 år ikke besto prøven. Djevelen ville rive Sønnen bort fra Guds kraft og Guds liv. Han lyktes ikke. 

Innfor det første bud har vi sviktet alle. Vi hører på andre stemmer enn Skaperens røst. Men Jesus har seiret. Hans seier tilregnes oss. Ved at han selv er fristet, kan han komme oss til hjelp når vi fristes (Heb 2,18). Det er det store evangeliet i denne beretningen. Vi trenger ikke gjøre denne superprestasjonen i ørkenen – med kosmiske ringvirkninger. Vi kan gå ydmykt i sporene til Jesus, så går han samtidig ved vår side og gir oss hjelp i rette tid når vi fristes og prøves. 

Vår egen kamp

Derfor sier beretningen også noe om vår egen kamp med den onde. Du blir stadig utsatt for fristelse. Djevelen tar ikke avspasering eller søndagsfri. Hele tiden er han ute etter deg som vil tro på Jesus. 

Martin Luther sier om fristerens strategi: «Se hvordan djevelen bare angriper de troende. Hedningene, de vantro og de ikke-kristne angriper han ikke. De henger på ham som skjell. Men når djevelen ser dem som har Guds ord, troen og Ånden, dem kan han ikke rå med. Han vet godt at han ikke kan vinne, selv om de snubler. Han (djevelen) ser godt at selv om en (kristen) faller i en stor synd, er han (som tror) ikke dermed fortapt. For han kan alltid reise seg igjen. Derfor tenker han (djevelen) at han må gjøre det på en annen måte og ta hodet. Og når han har brakt det dit hen at man tviler på om det er Guds ord, så er spillet vunnet.» 

Djevelen har seiret om vi kommer i tvil om Bibelen og legger ned sverdet vårt. Sverdet er Guds ord, det som er «levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd» (Heb 4,12). 

Hvordan kan vi seire i fristelse? 

1. Første råd er dette: La Guds ord stå for din bevissthet. Sitér det for deg selv og for fristeren. Si som Josef i Egypt: «Hvordan skulle jeg kunne gjøre den store ondskap og synde mot Gud?» (1. Mos 39,9). 

Når vi tenker på Jesu renhet og kjærlighet, blir synden stygg og fristeren farlig. I en salme er det sagt slik: «Faller noe ondt meg inn, Tenker jeg på smerten din, Og da kan jeg ikke drive Lettvint lek med syndelivet.» (Johan Heermann). 

Fristelsen kan komme gjennom våre indre lyster etter det naturlige livsopphold, gjennom motstandere (16,1), gjennom våre nærmeste venner (16,22f), Han kan komme forkledd som en lysets engel (2. Kor 11,14). 

2. Da fristelsen rykket tett på Josef, flyktet han. Det er det andre rådet når fristelsen lokker på deg: Flykt! Den engelske predikanten Spurgeon sier det slik om fristelsen: «Gå vekk fra den! Ikke bare ta vekk hendene dine, men ta vekk deg selv. Ikke bo like ved huset der det er pest. Unngå løvens hule, forlat ørnens reir. Lag en avstand mellom deg og fristelsen.» 

Den som ikke har planer om å handle med djevelen, burde være så klok at han holder seg unna butikken hans. 

Håp

Men vi har håp. Apostelen setter fristelsen i det rette, trøsterike perspektivet når han sier: «Dere har ikke møtt noen fristelse som mennesker ikke kan tåle. Og Gud er trofast. Han skal ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan tåle den» (1. Kor 10,13). 

Mist ikke motet om du blir fristet. Gud har ikke forlatt deg. Det er mulig å seire. Og seirer du, har du vunnet noe viktig. «Salig er den mann som holder ut i fristelse. For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Gud har lovt dem som elsker ham» (Jak 1,12). 

OPL050