Gi en gave
Motstand mot Guds verk Nehemja 4

Motstand mot Guds verk Nehemja 4

Både som enkeltkristne og som kristent fellesskap lever vi i en kampsituasjon. Har du opplevd konflikter på jobben eller i menighetsfellesskapet, blant slekten eller i misjonslaget? Eller virkelig motstand fra grupper utenfra? Kanskje rettet mot deg personlig? Bibelen forteller om konkrete episoder som stattholderen Nehemja fikk oppleve.

Måten han taklet vanskelighetene på, har mye å lære oss som lever i dag. Guds ord er allsidig og relevant og har viktige ting å undervise om administrasjon, ledelse og konflikthåndtering. 

Nehemja fikk en nød lagt på sitt hjerte, det ble som et indre kall for ham: Å gjenreise byen Jerusalem. Folket var blitt bortført til Babylon, bare en liten rest var blitt tilbake, og denne resten levde i stor elendighet. Presten Esra hadde fått i gang igjen tempeltjenesten, men byen var verken trygg eller funksjonsdyktig før murene var gjenreist. 

Da Nehemja ved Guds hjelp fikk satt i gang arbeidet med gjenreisningen, ble det motstand. Vi leser fra kapittel 4, vers 1: «Da nå Sanballat hørte at vi bygde på muren, ble hans vrede opptent. Han ble ytterst forbitret og spottet jødene og sa til sine brødre og til stridsmennene i Samaria: Hva er det disse usle jødene gjør? Skal de ha lov til slikt? Skal de få ofre? Skal tro de vil få verket fullført i dag? Kan de få liv i de forbrente steinene som ligger i hauger? Og ammonitten Tobias, som stod ved siden av ham, sa: La dem bygge så mye de vil – bare en rev hopper opp på steinmuren deres, så vil han rive den ned!» 

I kapittel 2, vers 10, hørte vi at disse motstanderne «syntes meget ille om» at noen ville arbeide «for Israels barns vel». Nå begynte de å gjøre narr av prosjektet. De snakket om «usle», det vil si «visne» jøder, og raljerte om at kvaliteten blir så dårlig at bare en rev hopper opp på muren, vil den falle sammen. 

Propaganda

Motstanderne var sinte fordi en viktig handelsrute gikk gjennom byen, og det var i deres interesse å ikke ha et sterkt Jerusalem. Sanballat talte mens hans egne hørte på. Han var ikke bare opptatt av å svekke innsatsviljen hos jødene, men drev også propaganda blant sine egne støttespillere for å samle dem til kamp. 

Vitsingen med en rev på muren var en så stor overdrivelse at den neppe kunne tas alvorlig. Arkeologiske utgravninger har vist at muren ble om lag tre meter tykk! 

Guds folk har ofte vært utsatt for hån og forakt. Tenk på profeten Jeremia, som tok seg nær av spotten (Jer 20,7–18), og tenk på moderne satire i mediene mot de kristne, ja, kanskje enda mer mot jødene. 

Nehemja brukte ikke kreftene på å slå tilbake, han vendte seg til Gud. Mange av oss er kvikke til å ta igjen hvis vi blir angrepet. Nehemja ba. Noen tenker: Jeg ber til Gud bare når jeg har et problem. Nehemja ba hele tiden – før, under og etter problemet kom. 

Og her sa han: «Hør, vår Gud, hvordan vi er blitt foraktet! La deres spott falle tilbake på deres eget hode, og la dem bli til rov i fangenskaps land! Dekk ikke over deres misgjerning, og la ikke deres synd bli utslettet for ditt åsyn! For de har krenket deg så bygningsmennene hørte det.» 

I våre ører lyder disse ordene uforsonlige og harde. Men vi skal huske at Nehemja er opptatt av Guds ære og storhet, og at det er Gud selv og hans navn som er krenket ved de spottende ordene. Salme 73 er en av flere som tar opp problemstillingen. Vi kan være trygge for at Gud skal la rettferdigheten seire, og at hans ære vil bli gjenopprettet til slutt. 

Arbeidet fortsetter

Arbeidet gikk rolig og jevnt fremover, slik det beskrives i vers 6: «Så bygde vi da på muren, og hele muren ble satt i stand til sin halve høyde. Og folket hadde godt mot på arbeidet.» De fortsatte, tilsynelatende uten å bry seg. 

Den psykologiske krigføringen lyktes ikke i første omgang. Men motstanden tiltok, vers 7: «Men da Sanballat og Tobias og araberne og ammonittene og asdodittene hørte at det gikk framover med utbedringen av Jerusalems murer, og at revnene tok til å fylles, ble de meget vrede. Og de sammensverget seg alle om å komme og kjempe mot Jerusalem og lage forvirring der. Men vi bad til vår Gud, og vi stilte ut vaktposter mot dem dag og natt til vern mot dem.» 

Nå var det fire provinser og fire ledere i det babylonske imperiet som gikk sammen: Først Sanballat, som hadde et babylonsk navn og var guvernør i Samaria. Han holdt til i nord. Så var det Tobias, som hadde et hebraisk navn, han styrte antakelige det ammonittiske området i øst. Araberne, under ledelse av Gesem, var nabo i sør, og asdodittene holdt seg i øst. 

Er du kommet omtrent halvveis i et arbeid, er det ikke uvanlig å bli motløs. Det er langt igjen, og det er ingen vei tilbake. Det er som å bestige en fjelltopp: Du har brukt opp de første kreftene, og toppen synes ennå langt unna. 

Krise

«Da sa jødene: Kreftene svikter hos arbeidsfolket. Grushaugene er for store. Vi makter ikke lenger å bygge på muren.» Jeg ser dem for meg: Kjempestore steiner som skulle håndteres av gullsmeder og salvemakere, unge døtre som svettet ved siden av erfarne kroppsarbeidere. Uendelige hauger med murbrokker og grus skulle flyttes. Jeg vet ikke om de hadde trillebårer og gode spader engang. 

I ethvert arbeid er det viktig å holde motet oppe. Her sviktet det etter hvert blant Nehemjas arbeidsfolk. For de fikk høre dårlige nyheter. «Våre motstandere sa: De må ikke få vite eller merke noe før vi står midt iblant dem og hogger dem ned og slik gjør ende på arbeidet. De jødene som bodde i nærheten av dem, kom fra alle kanter og sa til oss vel ti ganger: Hvor dere vender dere hen, så vil de angripe oss!» 

Er du på nippet til å kaste inn håndkleet? Jeg vet ikke hva slags prosjekt du kommer til å tenke på når jeg spør slik, enten det er et kristent arbeid lokalt, eller det handler om din personlige kamp for å overleve som kristen. La deg inspirere av hva Nehemjas bok har å fortelle! 

Kriseløsning

Hva gjorde Nehemja i denne situasjonen? Han samlet folket sitt. Her kom fellesskapet inn med full tyngde. Føler vi oss alene, mister vi motet. Ser vi brødre og søstre som kjemper for samme sak, blir vi inspirert. Nehemja skrev i dagboken sin: 

«Men da stilte jeg folket opp på de laveste stedene bak muren, på de åpne plassene. Jeg stilte dem opp etter deres ætter med sine sverd og spyd og buer. Og da jeg så dem oppstilt, gikk jeg fram og sa til stormennene og forstanderne og til hele folket: Vær ikke redd dem, tenk på Herren, den store og forferdelige. Og kjemp for deres brødre, deres sønner og døtre, deres hustruer og deres hjem!» 

Nå fant Nehemja tiden inne for en pause i arbeidet. Utenfor muren, som ennå ikke var fullført, truet terrorangrep. Innenfor muren var folkene hans fortvilet. Han stilte dem opp på de laveste stedene bak muren, der de ikke så lett kunne synes utenfra, samtidig der de svakeste punktene var. Han stilte dem opp etter slekt og familier, for å skape samhold, ba dem stille bevæpnet, for å vise at de samlet sett sto sterkt. Så talte han til alle om Guds storhet. Han ba dem løfte blikket oppover. 

Deretter ba han dem se til siden, til familiene sine. Budskapet var: Dere strever med steiner og grus, men kampen står om å ta vare på brødre, sønner og døtre, koner og hjem. Det handler om mennesker som vi er glad i! 

Nehemja er en god og klok leder. Men han er samtidig svært ydmyk. Sju ganger i løpet av kapittel 4 og 6 bekjenner han i dagboken sin at han er avhengig av Gud. 

Bønn og arbeid

Bønn til Gud og klok strategi viser seg igjen å være en styrke. Nehemja rapporterer, vers 15: «Da våre fiender hørte at vi hadde fått vite det, og at Gud hadde gjort deres råd til intet, vendte vi alle sammen tilbake til muren, hver til sitt arbeid.» 

Men nå hadde Nehemja lagt opp til en ny taktikk, arbeidet ble organisert på en ny måte. «Fra den dagen var bare halvparten av mine unge menn på arbeidet, mens den andre halvparten av dem stod der med sine spyd, skjold, buer og brynjer, og høvdingene stod bakenfor hele Judas folk. De som bygde på muren, og bærerne med sine byrder, de utførte arbeidet med den ene hånden, og med den andre holdt de sitt våpen. Hver av bygningsmennene hadde sverdet bundet til siden mens han arbeidet. Og basunblåseren stod ved siden av meg.» 

Jeg ser det for meg: Nehemja selv står på en høy plass der han har best mulig oversikt. Ved siden av seg har han en hornblåser, som kan varsle om det er noe spesielt. En original, gammel venn av meg utga i mange år et blad som han kalte «Klar basun» og med undertittel: «Ramsalte saker». Jeg skjønner hvor han har bildene fra. 

Sann og troverdig

Nehemja som leder var sann og troverdig. Han skjønnmalte ikke situasjonen, men var realistisk. Slik forteller han det: «Jeg sa til stormennene og forstanderne og til hele folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt på muren langt fra hverandre.» 

Med andre ord: Dette er en krevende jobb. Vi bygger ikke et lite sandslott på stranden. Nei, vi står overfor et kjempeprosjekt. 

Nehemja var både realist, pessimist og optimist. Har du hørt om forskjellen på en optimist og en pessimist? Det ble definert slik i Øst-Tyskland i kommunisttiden: En pessimist sier: «Det er umulig at forholdene kan bli verre.» Optimisten sier: «Å jo, det kan de!» 

Nehemja innså at noe av problemet med murbyggingen var at de måtte jobbe så spredt. – Da har jeg en hjelp, skriver han: «På det sted hvor dere hører basunen lyder, der skal dere samle dere hos oss.» 

Samling

Den største hjelpen er å samle Guds folk. Da er det selvsagt en oppmuntring i å møtes, men også en anledning til å få et budskap fra Herren. Og budskapet Nehemja stadig bar frem, lød: «Vår Gud vil stride for oss.» 

Hvis det svikter med motet blant oss, kan det være at vi ikke har ordnet med en basun, eller at vi ikke hører på den? Kan det være at vi slutter å møte frem? Kan det være at vi ikke bryr oss om å høre ordet fra Herren? 

Nehemja la grunnlaget for en god arbeidsordning, og det store verket kunne gå videre frem, vers 21: «Så arbeidet vi da på verket mens halvdelen stod der med sine spyd, fra morgenrøden rant opp til stjernene kom fram.» 

Arbeidsmiljøloven var ikke oppfunnet ennå. Her var tolv timers arbeidsdag, for det hastet å fullføre verket. Så kunne de heller ta en hvileperiode etterpå. 

«På samme tid sa jeg også til folket: Hver mann og hans tjener skal bli natten over inne i Jerusalem, så vi kan ha dem til vakt om natten og til arbeid om dagen.» Ikke snakk om å dra hjem til smågårdene i forstedene om kvelden, nei, her legger vi opp til langpendling og brakketilværelse til jobben er gjort. 

Godt eksempel

Nehemja var ikke en fjern administrator. Han gikk foran som et godt eksempel. Pyjamasen ble liggende urørt. Han skrev: «Og verken jeg eller mine brødre eller mine tjenere eller vaktmennene som fulgte meg, kom av klærne. Hver mann hadde sitt våpen hos seg, og vann.» Siste bemerkning antyder noe om varmen de hadde å kjempe mot i en ørken av stein og sement. Femtito dager uten klesbytte under stekende varme. Jeg sier ikke mer enn at det var en kjempeinnsats. 

Jeg tenker på at det vi leser om her, kan overføres til den kamp vi som enkeltkristne står i. Apostelen Paulus spør: «Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?» (1. Kor 3,16). 

Gud er opptatt av at det gjenreises murer omkring ditt liv. Ikke for å stenge mennesker ute, men for at du bevares fra fristelsene og det onde, og at Guds Ånd får god plass i livet ditt. Satan blir sint når han merker Gud i arbeid, djevelen spotter når han ser noen tar fatt på verket, han skaper forvirring. Men «Gud er ikke uordens Gud» (1. Kor 14,33). 

Den onde skaper motløshet. Men «Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd» (2. Tim 1,7). 

Klar til kamp

Satan har et ikke mindre mål enn å stjele gleden fra Guds arbeid, drepe entusiasmen ved Guds verk, og ødelegge lysten til å være med i Guds tjeneste. Jesus advarte: «Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge.» Men han føyde til: «Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod» (Joh 10,10). Livet og overfloden ligger i å finne sin plass i gjenreisingsarbeidet. 

Det gjelder «at vi ikke skal bli overlistet av Satan. For hva han har i sinne, det er vi ikke uvitende om,» skriver Paulus (2. Kor 2,11). Og i Efeserbrevet taler han mer utfyllende: «Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep» (Ef 6,11). 

Vi har hver for oss fått et stykke av muren å bygge og forsvare. Da kan fortellingen fra Nehemja gi oss nytt mot og ny inspirasjon. 

OPL041

 

Vi vil vise omsorg for hele mennesket og forkynne evangeliet om frelse ved troen på Jesus, med et særlig fokus på områder som er stengt for tradisjonell misjon. Vi gjør det gjennom målrettet bruk av elektroniske og digitale medier nasjonalt og internasjonalt.

Gi en gave

Kontakt oss

38 14 50 20

Bergtorasvei 120,
4633 Kristiansand

post@norea.no

Kontonummer: 3000.63.49494

Vipps-nr: 74066

Send oss en melding